Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg
Oppfrysningsmark
Oppfrysingsmark
Vurderingsenhet av Type 1.1.Intakt LC
Vurderingsenheten
Oppfrysingsmark omfatter mark, ofte med fuktmarkskarakter, i mellomalpin og høgalpin bioklimatisk sone og er knyttet til områder med permafrost og sterk frostvirkning. Frosten gir opphav til karakteristiske ring-, polygon- eller stripestrukturer av grovt mineralmateriale. Oppfrysingsmark mangler sammenhengende karplantedekke med vedplanter.
Dokumentasjon
Naturtypen er i dag lite påvirket av inngrep som kan føre til større endringer i arealutbredelse eller økosystemfunksjoner. Fremtidige vannkraftutbygginger er lite aktuelle. Man antar at snødekket de neste femti år vil være relativt stabilt. Økte sommerstemperaturer kan føre til økt vekst av graminider, men naturtypen vil høyst sannsynlig ikke endre særlig karakter de neste 50 år. Det har heller ikke vært en reduksjon i areal eller miljødegradering av særlig størrelse de siste 50 år, heller ikke i nåtid eller de neste 50 år. Oppfrysningsmark vurderes derfor til kategori LC.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
---|---|---|---|
Totalareal | 3000 | 1.2 | 3600 |
Utbredelsesareal | 100000 | 1.0 | 100000 |
Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
Arealene er ukjente, men typen finnes de fleste steder i de høytliggende fjellpartier. Totalarealet er antatt å overskride 3000 km2 med store mørketall og utbredelsesarealet er trolig minst 100.000 km2.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
---|---|---|---|---|
Påvirkning på habitat | ||||
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning ↴ Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.) |
En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang | Opphørt (kan inntreffe igjen) | |
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning ↴ Kraftledninger |
En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang | Opphørt (kan inntreffe igjen) | |
Klimatiske endringer | ||||
Temperatur | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående | |
Vekstsessong | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående | |
Dager med snødekke | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående | |
Snømengde | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
Oppfrysingsmark finnes hovedsakelig i mellomalpin og høgalpin bioklimatisk sone med permafrost og sterk frostvirkning. Disse områdene er lite påvirket av fysiske inngrep, men noe vannkraftutbygging er utført i tidligere tider. Effekter av klimaendringene så høyt til fjells er lite kjente, men man må anta at temperaturen sommerstid kan bli noe høyere med raskere snøutsmelting. Imidlertid kan områdene få økte nedbørsmengder vinterstid med akkumulasjon av snø, noe som motvirker en raskere snøsmelting. Økte sommerstemperaturer kan føre til økt vekst av graminider.
Regioner
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | X |
Oppland | X |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | X |
Aust-Agder | X |
Vest-Agder | X |
Rogaland | X |
Hordaland | X |
Sogn og Fjordane | X |
Møre og Romsdal | X |
Trøndelag | X |
Nordland | X |
Troms | X |
Finnmark | X |
Svalbard med sjøområder | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Polhavet | |
Barentshavet | |
Norskehavet | |
Nordsjøen | |
Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 | Reduksjon siste 50 år | < 20 % LC |
A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | < 20 % LC |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
Tilsvarer | LC |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
Tilsvarer | NE | |
D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
Tilsvarer | NE | |
D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
Vurderingen siteres som:
Aarrestad, P. A., Evju, M., Høitomt, T., Ihlen, P. og Grytnes, J.-A. (2018). Oppfrysingsmark, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/56