Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg
Fosse-eng
Fosse-eng
Vurderingsenhet av Type 1.1.Sårbar VU
Utslagsgivende kritier C1:
- Forringelse av arealet på grunn av abiotiske faktorer
Vurderingsenheten
Fosse-enger danner tydelige og åpne enger på jorddekt mark i fossesprøytsonen som dannes fra fosser. Vannspruten gjør også at sonene i fosse-engen vanligvis dekkes til med is på vinteren og grunne til at fosse-engene ikke vokser til med vedaktige planter er, er trolig at de ikke tåler isdekket på vinterstid. Derfor opprettholdes et engpreg. Påvirkningen fra fossesprøytssonen gir et fuktig lokalklima, men vannføringen varierer også så mye i løpet av et år, at artene her også tåler kortere perioder med tørrere forhold. På sommeren er også temperaturen lavere i fosse-engen enn i områdene rundt. Naturtypen finnes ofte i mosaikk med fosseberg-vegg (T1-69) og fossebberg-knaus (T1-76). Se også beskrivelsen i NiN 2.01 (Bratli mfl. 2017).
Vurderingsenheten inneholder de to grunntypene kalkfatting og intermediær fosse-eng (T15-1) og kalkrik fosse-eng (T15-2). Begge grunntypene vurders å være utsatt for de samme påvirkningene, og det er derfor hovedtypen som er vurdert her.
Dokumentasjon
Forslag til populærnavn: Fosse-eng
Forslag til beskrivende navn: Fosse-eng (T15)
Gått tapt definisjon: Vurderingsenheten vurderes som tapt når arealet blir beslaglagt, og når vannsprutintensiteten (VS) reduseres så mye, i form av redusert vannføring, at engpreget ikke opprettholdes.
Kriteriedokumantasjon: Redusert vannføring i forbindelse med vannkraftproduksjon fører til at vannsprutintensiteten (VS) reduseres så mye (til bT a, 0) at engpreget ikke opprettholdes og at engene gradvis blir gjengrodd. På bakgrunn av dette, og det vi vet om grad av vannkraftutbygging og påvirkning fra dette, kan det antas at > 30 % av arealet med fosse-eng er negativt påvirket de siste 50 årene og at det er sannsynlig at tilstanden til dette arealet er redusert med > 80 %. (C1-kriteriet). Samtidig er det antatt at naturtypens totale utbredelsesareal er redusert med > 20 % i samme tidsperiode (A-kriteriet). Tilstandsreduksjonen i enkeltvassdragene er vedvarende og vil i mange tilfeller fortsette inn i tidsvindu framtid. Man antar allikevel at utbyggingshastigheten av ny vannkraft blir noe redusert de neste 50 år grunnet politiske føringer og gradvis minkende gjenværende potensial. Flomsikring som følge av klimaendringer er imidlertid et usikkerhetsmoment som kan true tilstanden også i vernede vassdrag. Fremtidsutsiktene vurderes derfor som usikre, men trolig vil den totale negative påvirkningen reduseres gjennom de neste 50 årene siden færre nye vassdrag blir bygd ut. Høyeste kategori i tidsvindu framtid blir derfor NT etter kriteriet C2a.
Fosse-eng vurderes som sårbar (VU) etter C1-kriteriet.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 0 | 1.0 | 0 |
| Utbredelsesareal | 625000 | 1.0 | 625000 |
| Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
Vurderingsenheten er utbredt i det meste av landet (lite på Finnmarksvidda og i Østfold), og finnes mest som små arealer. Å estimere eksakt forekomst- og totalareal for typen er vanskelig, men forekomstarealet er uansett så stort at det blir over terskelverdien på 55 lokaliteter for NT. De eksakte arealtallene for fosse-enger er derfor ikke vektlagt her.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Påvirkning på habitat | ||||
 |
Habitatpåvirkning i limnisk miljø ↴ Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
| Klimatiske endringer | ||||
 |
Temperatur | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
| Menneskelig forstyrrelse | ||||
 |
Rekreasjon/turisme | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
Redusert vannføring: Redusert vannnføring skjer først og fremst med vassdragsreguleringer i forbindelse med utbygging og drift av vannkraftverk. En annen type redusert vannføring kan være i forbindelse med uttak av vannn, til for eksempel fiskeoppdrett. Det er allikevel førstnevnte som er den største negative påvirkningen på fosse-enger og det er anslått at 2/3 av de 140 største vassdragene i Norge er påvirket av dette. Det må også presiseres at kunnskapsgrunnlaget om hvordan endringer i vannsprutintensiteten virker på fosse-enger er mangelfullt, men trolig er det de mest sprutpåvirkete sonene som påvirkes mer negativt. For tiden (oppstart 2018) foregår det er FoU-prosjekt som undersøker dette.
Klimaendringer: Det er forventet at klimaendringer gir økt nedbør og høyere vintertemperatur. Økt nedbør kan i utgangspunktet tenkes å være positivt for fosse-enger i elver som har fått redusert vannføring, men effekten av dette er trolig minimalt i forhold til vannmengdene som allerede er fraført til vassdragsreguleringer. Høyere vintertemperatur har mest sannsynlig større negativ påvirkning på fosse-enger fordi isdekket på vinteren vil reduseres både i omfang, men i tiden som isdekket varer vinterstid. Dette vil medføre at fosse-engene kan gro igjen med vedaktige planter.
Rekreasjon/turisme: De fleste fosse-enger er vanskelig tilgjengelige, men enkelte er lette å komme til, og for disse så kan fosse-engene få redusert tilstand på grunn av forventet tråkkslitasje i forbindelse med rekreasjon/turisme. Det er allikevel en minimal påvirkning.
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | X |
| Hedmark | X |
| Oppland | X |
| Buskerud | X |
| Vestfold | X |
| Telemark | X |
| Aust-Agder | X |
| Vest-Agder | X |
| Rogaland | X |
| Hordaland | X |
| Sogn og Fjordane | X |
| Møre og Romsdal | X |
| Trøndelag | X |
| Nordland | X |
| Troms | X |
| Finnmark | X |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % NT |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % NT |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | VU | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | NT | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
| Tilsvarer | LC |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
LCReferanser
- Odland, A., Birks, H. H., Botnen, A., Tønsberg, T. and Vevle, O. 1991.
- Gaarder, G., Høitomt, T. & Klepsland, J. T. 2017. Kartlegging av naturtyper, moser og lav langs små vassdrag i Norge. NVE-rapport 50-2017. 1-37.
- LVK 2018. Norsk vannkraft - nøkkeltall
- Ihlen, P. G. & Eilertsen, L. 2012. Framlegg til faggrunnlag for fossesprøytsoner i Norge. Rådgivende Biologer AS, rapport 1557: 1-60.
- Hanssen-Bauer, I., H. Drange, E.J. Førland, L.A. Roald, K.Y. Børsheim, H. Hisdal, D. Lawrence, A. Nesje, S. Sandven, A. Sorteberg, S. Sundby, K. Vasskog og B. Ådlandsvik 2009. Klima i Norge 2100. Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilplassing Norsk klimasenter
Vurderingen siteres som:
Ihlen, P. G., Høitomt, T., Evju, M., Aarrestad, P. A. og Grytnes, J.-A. (2018). Fosse-eng, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/52