Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg

Fuglefjell-eng og fugletopp

Fuglefjell-eng og fugletopp

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: T8
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sårbar VU

Utslagsgivende kritier D2a:

  • Arealet er forringet på grunn av biotiske faktorer

Vurderingsenheten

Fuglefjell-eng inkluderer åpne engpregete områder, det vil si områder med jordsmonn, som har en artssammensetning preget av regelmessig fuglegjødsling. Fugletopp er lignende natur som forekommer som større eller mindre flekker på toppunkter i nærliggende hei, der fugler slår seg ner.

Dokumentasjon

Den viktigste påvirkningsfaktoren for Fuglefjell-eng og fugletopp er nedgang i fuglebestand og tilførsel av fuglegjødsel. Det fins imidlertid ingen kunnskap om hvor raskt nedgangen i fuglebestandene påvirker i endringer i vegetasjon og hvor store de enkelte fuglebestandene må være for å opprettholde tilstrekkelig gjødslingstrykk og annen påvirkning på vegetasjonen for å opprettholde en karakteristisk naturtype. Det er derfor vanskelig å bedømme i hvilken grad en gitt reduksjon i sjøfuglbestander vil påvirke tilstanden for Fuglefjell-eng og fugletopp. Barret mfl. (2006) rapporterte om 90 % reduksjon av lomvi, 40 % reduksjon av lundefugl og 50 % reduksjon av krykkje i tiårene før 2006. Anker-Nielsen mfl. (2015) rapporterte om ytterlige nedgangen av sjøfuglbestander på ca. 30% fra 2005. Vi må da anta at det både de siste femti  har skjedd en drastisk reduksjon av næringstilgang fra fuglegjødsling. Hvis klimaendringene er hovedårsak til nedgang av sjøfuglbestandene, vil det også trolig i de neste femti år bli ytterligere nedgang i tilførsel av fuglegjødsel. Det er imidlertid ytterst tvilsomt om arealet av fuglefjell-eng og fugletopp reduseres tilsvarende som tilgangen på gjødsel, men trolig kan arealtapet av naturtypen ligge i overkant av 20% av naturtypens areal de neste 50 år. Naturtypen får da rødlistekategori NT etter kriterie A. I tillegg må vi regne med at tilstanden vil reduseres til mye av det gjenværende arealet. Hvor mye er svært usikkert, men om man regner tapt areal sammen med antatt areal med redusert tilstand ender vi opp med >30 % av arealet får en tilstandsreduksjon med >80 %. Dette gir kategori VU etter D2a-kriteriet. 

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 0 1,0 0
Utbredelsesareal 40000 1,2 48000
Antall forekomster 0 1,0 0

Fuglefjell-eng finnes i skråninger mellom, under eller i mosaikk med fugleberg i fuglefjellområder langs hele fastlandskysten fra Sunnmøre (Møre og Romsdal) og nordover, samt på Svalbard. Fuglefjell-eng finnes også i områder med større sjøfuglkolonier langs hele kysten, også sør for Sunnmøre. Kombinasjonen Fuglefjell-eng/Fugleberg dominerer altså i den nordlige landsdelen, mens Fuglefjell-eng er nærmest enerådende sør for Sunnmøre. Siden mange holmer og øyer også er brukt til beite er det glidende overganger mellom fuglegjødslet eng og kulturmark Blindheim mfl. (2011).

Utenfor fuglefjell forekommer Fugletopper langs hele kysten som større eller mindre flekker (fra noen hundre m2 ned til under 1 m2) litt innenfor kysten. Disse opptrer som ’øyer’ i natur dominert av andre natursystem-hovedtyper som f.eks. kystlynghei.

Totalareal av fuglefjell-eng og fugletopp er ukjent. En presis avgrensning av utbredelsesarealet er problematisk, men den vide geografiske utbredelsen langs hele kysten tilsier at utbredelsesarealet er vesentlig større enn 40 000 km2. Blindheim mfl. (2011) oppgir 276 kolonier der det minst forekom 500 par eller mer av sjøfugl. I tillegg finnes et utall mer eller mindre kjente områder der det forekommer fugletopper. Forekomstareal er således vanskelig å beregne.

 

 

 

 

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Buskap/dyrehold ↴
Beite
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Andre
Andre Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Siden naturtypen er avhengig av fuglegjødsel, vil de være utsatt for nedgang i sjøfuglbestandene. Noen sjøfuglkolonier vil være utsatt for manglende beiting av bufe som gjør at vegetasjonen blir for høy og dermed uegnet som hekkeplass. Nedgang av beite er således en negativ påvirkningsfaktor.

I de siste tiårene har det skjedd en stor reduksjon av hekkende fugl langs hele kysten (Barret mfl. 2006, Anker-Nilssen 2015, 2017, 2018). Tidligere er det rapportert om 90 % reduksjon av lomvi, 40 % reduksjon av lundefugl og 50 % reduksjon av krykkje (Barret mfl. 2006). SEAPOPs overvåking av hekkende sjøfugl viste i 2014 en 30 % tilbakegang i hekkebestandene på fastlandet siden 2005 (Anke-Nielsen mfl. 2015). Av de 28 helt marine sjøfuglartene som opptrer i norske farvann i løpet av året er 16 nå rødlistet, det vil si at bestandene er kategorisert fra nær truet til kritisk truet Sett over siste tiårs-periode (2007-2017) er utviklingen i de fleste norske sjøfuglbestandene negativ (Anker-Nielsen mfl. 2018). Fra primært å være et problem knyttet til fastlandsbestandene, og da særlig sentralt i Norskehavet, har den negative trenden spredt seg både nordover til Svalbard og sørover langs norskekysten. Krykkja sliter fremdeles tungt med fortsatt nedgang i de aller fleste bestandene. Ærfuglbestandens nedgang langs norskekysten ser ut til å fortsette de fleste steder. Når det gjelder situasjonen for alke, lunde, polarlomvi og lomvi, øker imidlertid flere av bestandene på fastlandet etter mange år med nedgang.

Årsaken til nedgangen av sjøfuglbestandene er sammensatt, men klimaforholdene har vist seg å forklare mye av variasjonen i sjøfuglenes hekkesuksess og overlevelse, og det er knyttet stor bekymring til hvordan de forventede klimaendringene vil påvirke de sjøfuglbestandene i Norge. Klimaeffektene kan være både direkte og indirekte. Vedvarende endringer i værforhold eller høyere frekvens av ekstremvær kan påvirke både overlevelse og hekkesuksess direkte, mens de indirekte effektene gjerne virker gjennom klimaets effekt på mengde og tilgjengelighet av næringstilgang fra havet (Anker-Nielsen mfl. 2015).

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år   DD
A2aReduksjon neste 50 år≥ 20 % - < 30 %   NT
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)≥ 20 % - < 30 %   NT

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer DD
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer VU
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Christensen-Dalsgaard, S., Descamps, S., Erikstad, K.E., Hanssen, S.A., Lorentsen, S.-H., Moe, B., Reiertsen, T.K., Strøm, H., Systad, G.H. 2017. Sjøfugl i Norge 2017. Resultater fra SEAPOP-programmet. SEAPOP 22
  • Barrett R.T., Lorentsen S-H. & Anker-Nilssen T. 2006. The status of breeding seabirds in mainland Norway. Atlantic Seabirds 8: 97-126.
  • Anker-Nilssen, T., Barrett, R., Christensen-Dalsgaard, S., Hanssen, S.A., Reiertsen, T.K., Bustnes, J.O., Descamps, S., Erikstad, K-E., Follestad, A., Langset, M., Lorentsen, S-H., Lorentzen, E., Strøm, H., Systad, G.H. 2018. Key-site monitoring in Norway 2017, including Svalbard and Jan Mayen. SEAPOP 14
  • Blindheim, T., Thingstad, P. G. & Gaarder, G. (red.) 2011. Naturfaglig evaluering av norske verneområder. Dekning av naturtyper og arter NINA Rapport 539 340
  • Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Strøm, H., Bustnes, J.O., Christensen-Dalsgaard, S., Descamps, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P., Hanssen, S.A., Lorentzen, E., Moe, B., Reiertsen, T.K. & Systad, G.H. 2015. SEAPOP. De ti første årene. Nøkkeldokument 2005-2014. SEAPOP. Norsk institutt for naturforskning, Norsk Polarinstitutt & Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Trondheim, Tromsø. 58 s.

Vurderingen siteres som:

Aarrestad, P. A., Evju, M., Høitomt, T., Ihlen, P. og Grytnes, J.-A. (2018). Fuglefjell-eng og fugletopp, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/47