Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg
Fjellhei, leside og tundra
Fjellhei, leside og tundra
Vurderingsenhet av Type 1.1.Nær truet NT
Utslagsgivende kritier A+C2a+C2b:
- Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av abiotiske faktorer
Vurderingsenheten
Fjellhei, leside og tundra er fastmark som ikke er sterkt påvirket av frostprosesser og kjennetegnes ved å ha etablert flerårig vegetasjon. Naturtypen finnes over skoggrensa, hovedsaklig mellom rabb og snøleie i den karakteristiske topografi-relaterte vegetasjonssoneringen i fjellet.
Dokumentasjon
Skoggrensehevning. Hvis vi legger til grunn en hevning av gjennomsnitts årstemperatur de neste 50 år på 2.257 grader i forhold til dagens normaltemperatur (RCP4.5-scenariet: https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/scenarios.xhtml#scenarioTag) og ikke tar hensyn til treghet i skoggrensehevning, vil skog kunne vokse opp til 375 m høyere enn eksisterende skoggrense med en lapse rate på 0.6 grader per 100 m (Kullman & Öberg (2007). Asplan Viak har i dette rødlistearbeidet utført en GiS-analyse for å se hvor stort areal av fjellnaturtyper som blir borte når skoggrensa heves med intervaller på 50 meter opp til 300 m og for 375m. Bakkestuens nedre grense for lavalpine sone (Bakkestuen mfl. 2008) er brukt som definisjon på dagens tregrense. Dette datasettet leveres i 1000 x 1000m ruter. Analysen baserer seg på DTM 50 datasettet levert av Statens kartverk. Dette er et høyderaster med 50 x 50 m celler, med en stedfestingsnøyaktighet på +- 4-6 m. Datasettet er nedlastet fra Statens kartverk i april 2018, men ble produsert i 2007. Vegetasjonstypene er hentet fra NORUTs satelittbaserte kart av vegetasjonstyper for Norge (Johansen 2009) som baserer seg på Landsat-data i et 30x30 m rutenett.
Beregningene viser at ved en skoggrensehevning på 375 m vil 83% av dagens fjellareal ha en temperatur høy nok for at skog kan dannes. Det er imidlertid en stor treghet i økosystemet for endringer fra en naturtype til en annen som skog. Det fines en del studier som viser hvordan tregrenser har endret seg de siste tiårene. Mathisen mfl. (2014) observerte at skoggrensen gikk opp med 25 m på 50 år på Kolahalvøya uten at temperaturen har endret seg nevneverdig i samme periode. Kullman & Öberg (2007) undersøkte tregrensen i flere fjellområder i Sverige og fant at tregrensen økte med ca 75 m i en 30-årsperiode samtidig som temperaturen har økt med 1 grad. Generelt viser studiene som er gjort på endringer i skoggrensene en stor variasjon med to felles komponenter: skoggrensene går opp med varmere klima, men samtidig går skoggrensen ikke opp så mye som det varmere klimaet skulle tilsi. På den annen side viser en ny studie fra fjellområder i Europa at vegetasjonen endrer seg stadig raskere (Steinbauer mfl. 2018). Årsaken til svak regenerering av skog i fjell og på tundra er en gjensidig påvirkning mellom biotiske og abiotiske faktorer, f.eks. konkurranse fra stedegen markvegetasjon som hindrer overlevelse av frøplanter, og beite og vind og et stadig skiftende is og snødekke som begrenser videre vekst (Payette mfl. 2001, Cairns & Moen 2004, Holtmeier & Broll 2005, Speed mfl. 2010, Aune mfl. 2011, Meineri mfl. 2012, Hofgaard mfl. 2013, Klanderud mfl. 2015, Olsen mfl. 2016, Vandvik mfl. 2016).
Hvor høyt skoggrensa vil heve seg de neste 50 år, hvis gjennomsnittstemperaturen øker med 2.257 grader, er derfor høyst usikkert. En hevning av skoggrensa på 50m, 100m, 150m, 200m, 250m og 300m vil redusere fjellhei, leside og tundra med henholdsvis 36%, 55%, 69%, 80%, 87% og 92%, hvis man antar at ingen fjellheier, leside og tundra dannes eller tapes ovenfor den nye skoggrensa. Om man regner med at denne naturtypen vil bevare sin andel av det det område som gjenstår over skoggrensen så vil reduksjonen være på henholdsvis 34 og 47% ved 50 og 100m hevning av skoggrensen.
Om vi tar utgangspunkt i en moderat økning på 50 m i løpet av de neste 50 årene, noe som vil gi ca 35% reduksjon av arealet for denne naturtypen og i tillegg tar høyde for en forringelse av lavheier på grunn av nitrogennedfall, ligger vi i utgangspunktet an til en reduksjon av arealet for Fjellhei, leside og tundra på mellom 30 og 40%. Det er imidlertid store usikkerheter knyttet både til kartgrunnlaget for den nåværende utbredelsen av de ulike vegetasjonstyper i NORUTs vegetasjonskart (Erikstad mfl. 2009), og tregheten i økosystemet når vegetasjonen responderer på endringer i klima. I tillegg er det en mulighet for at ny Fjellhei, leside og tundra kan dannes høyere enn dagens utbredelse ved et varmere klima. Vi vil derfor anta at i underkant av 30 % av arealet med fjellhei, leside og tundra vil få >80 % redusert tilstand de neste 50 år. Typen havner således i rødlistekategori NT etter C2a-kriteriet.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 18505 | 1.2 | 22206 |
| Utbredelsesareal | 102400 | 1.0 | 102400 |
| Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
Bergeninger utført av Asplan Viak i dette prosjektet baserer seg på arealbergeninger fra NORUTs satelittbaserte vegetasjonskart (Johansen 2009) og høydemodell for alpin sone (Bakkestuen mfl. 2008). Arealene av NORUTs vegetasjonstyper 15 Lavhei, 16 Lyngrik leside, 17 Lynghei og frisk rishei, samt18 Urterik eng vil falle inn under NiN T3 Fjellhei, leside og tundra. Tilsammen utgjør disse arealene 18505 km2 i alpin sone. Usikkerheten ligger i eventuelle feil bestemmelser i NORUTs vegetasjonskart og typer som NORUTS vegetasjonskart ikke har med. Mørketallet settes derfor til 1,2 og totalt beregnet areal blir da ca. 22.000 km2. Bakkestuen mfl. (2008) angir den alpine sone til å være 102.400 km2. Dette benyttes som totalt utbredelsesareal.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Påvirkning på habitat | ||||
 |
Landbruk ↴ Buskap/dyrehold ↴ Beite |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
 |
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning ↴ Boligbebyggelse/boligutbygging |
En ubetydelig del av arealet påvirkes | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning ↴ Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.) |
En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
| Forurensing | ||||
 |
Terrestrisk ↴ Næringssalter og organiske næringsstoffer |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
| Høsting | ||||
 |
Sanking/høsting | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
| Klimatiske endringer | ||||
 |
Temperatur | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Vekstsessong | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Dager med snødekke | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Snømengde | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
| Menneskelig forstyrrelse | ||||
 |
Rekreasjon/turisme | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
Lyngheier og enger i fjellet på relativt dypt jordsmonn god snøbeskyttelse har potensiale til å bli skogsmark ved økte temperaturer og lengre vekstsesong (Forsgren mfl. 2016). Særlig gjelder dette i områder som ligger sørvendt med god solinnstråling og med god næringstilgang. En økning av årsmiddeltemperaturen vil ha potensiale til at større arealer i fjellet kan bli skogkledd, hovedsakelig av bjørk, men barskog kan også innta fjellet, særlig på Østlandet. Vegetasjonen i dagens fjellheier og lesider kan få problem med å etablere seg høyere opp i fjellet, da jordsmonnet her som oftest er mye skrinnere og mindre næringsrikt enn i lavalpin sone. Ved en tilskoging av lavalpin sone vil arealene av dagens fjellheier og lesider således kunne avta.
En rekke forsøk og overvåkningsprosjekterer på lavhei har vist at økte sommertemperaturer fører til at karplanter og moser øker i mengde på bekostning av bakkeboende lav (f.eks. Cornelissen mfl. 2001, van Wijk mfl. 2004, Walker mfl. 2006, Elmendorf mfl. 2012). Arter som er mest utsatt på lavheier er bla. reinlav (Cladonia ssp.), saltlav (Stereocaulon ssp.), islandslav (Cetraria islandica) og assosierte artsgrupper. Intakte lavmatter motstår i stor grad etablering av karplanter, mens fragmenterte lavmatter har mindre evne til å holde karplanter og moser borte (Kytöviita & Stark 2009, Favero-Longo & Piervittori 2010, Thiet mfl. 2014).
Endret klima kombinert med overbeite fra tamrein er negativt for lavvegetasjon og kan føre til irreversible vegetasjonsendringer mot lavfattige heier dominert av gras, graminider, urter og moser. Her kan også jordsmonnet regulerende og bindende evne avta ved overbeite, med økt erosjon av jordsmonnet som resultat.
Fjellheier og tundra har en av de laveste tålegrensene for nitrogenavsetning (500 mg N/m2 per år), der generelle overskridelsene av tålegrensene kan gi tilbakegang av lav, reduksjon av moser og økt innslag av graminider (Aarrestad & Stabbetorp 2010, Bobbink & Hettelingh 2011). Avsetningene i Norge har vært relativt konstante med en svak tilbakegang de siste årene (Aas mfl. 2017), men det er forventet en økning på 10-30 % N-nedfall over Norge de neste 100 år, særlig langs kysten pga. av økte nedbørsmengder (Hole & Engardt 2008).
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | X |
| Oppland | X |
| Buskerud | X |
| Vestfold | |
| Telemark | X |
| Aust-Agder | X |
| Vest-Agder | X |
| Rogaland | X |
| Hordaland | X |
| Sogn og Fjordane | X |
| Møre og Romsdal | X |
| Trøndelag | X |
| Nordland | X |
| Troms | X |
| Finnmark | X |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | < 20 % LC |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % NT |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | ≥ 20 % - < 30 % NT |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | NT | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 20 % - < 30 % |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | NT |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Mathisen, I.E., Mikheeva, A., Tutubalina, O.V., Aune, S. & Hofgaard, A. 2014. Fifty years of tree line change in the Khibiny Mountains,Russia: advantages of combined remote sensing and dendroe-cological approaches. Applied Vegetation Science 17: 6-16
- Elmendorf, S.C., Henry, G.H.R., Hollister, R.D., mfl. 2012. Global assessment of experimental cli-mate warming on tundra vegetation: heterogeneity over space and time. Ecology Letters 15: 164-175
- Forsgren, E., Aarrestad P.A, Gundersen, H., Christie, H., Friberg, N., Jonsson, B., Kaste, Ø., Lindholm, M., Nilsen, E.B., Systad, G., Veiberg, V., Ødegaard, F. 2015. Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge. NINA Rapport 1210: 133
- Meineri, E., Skarpaas, O. & Vandvik, V. 2012. Modeling alpine plant distributions at the landscape scale: Do biotic interactions matter? Ecological Modelling 231: 1-10
- lsen, S.L., Töpper, J.P., Skarpaas, O., Vandvik, V. & Klanderud, K. 2016. From facilitation to competition: temperature-driven shift in dominant plant interactions affects population dynamics in seminatural grasslands. Global Change Biology 22: 1915-1926
- Payette, S., Fortin, M.J. & Gamache, I. 2001. The subarctic forest–tundra: the structure of a biome in a changing climate. BioScience 51: 709-718
- Thiet, R., Doshas, A. & Smith, S. 2014. Effects of biocrusts and lichen-moss mats on plant productivity in a US sand dune ecosystem. - Plant and Soil 377: 235-244
- Cornelissen, J.H.C., Callaghan, T.V., Alatalo, J.M., Michelsen, A., Graglia, E., Hartley, A.E. mfl. 2001. Global change and Arctic ecosystems: is lichen decline a function of increases in vascular plant biomass? Journal of Ecology 89: 984-994
- Hole, L. & Engardt, M. 2008. Climate change impact on atmospheric nitrogen deposition in northwestern Europe: A model study. Ambio 37: 9-17
- Bakkestuen, V., Erikstad, L. & Halvorsen, R. 2009. Klimaendringer og Norges vegetasjon. Hvordan påvirkes vegetasjonsmodeller av ulike klimascenarier? NINA Rapport 524. Norsk institutt for naturforskning.
- Johansen, B. 2009. Vegetasjonskart for Norge basert pa Landsat TM/ETM+ data. NORUT Rapport 4/2009: 87 s.
- Kullman, L. & Öberg, L. 2009. Post-Little Ice Age tree line rise and climate warming in the Swedish Scandes: a landscape ecological perspective. Journal of Ecology 97: 415-429
- Bobbink, B. & Hettelingh, J.P. 2011. Review and revision of empirical critical loads and dose-response relationships. National Institute for public Health and the Environment (RIVM), www.rivm.nl.cce.
- Bakkestuen, V., Erikstad, L. & Halvorsen, R. 2008. Step-less models for regional biogeocli-matic variation in Norway. Journal of Biogeography 35: 1906-1922
- Cairns, D.M. & Moen, J. 2004. Herbivory influences tree lines Journal of Ecology 92: 1019-1024
- Aas, W., Hjellbrekke, A.-G., Fagerli, H. & Benedictow, A. 2017. Deposition of major inorganic compounds in Norway 2012-2016. NILU rapport 41
- Steinbauer, MJ, Grytnes, JA, Jurasinski4, G, Kulonen, A, Lenoir, J, Pauli, H, Rixen, C, Winkler, M, Bardy-Durchhalter, M, …, Wipf, S. 2018. Accelerated increase in plant species richness on mountain summits is linked to warming. Nature 556: 231-234
- Aarrestad, P.A. & Stabbetorp O.E. 2010. Bruk av bioindikatorer til overvåking av effekter av atmosfærisk nitrogen i naturtyper med lav nitrogentålegrense. Pilotprosjekt for Naturindeks for Norge. NINA Rapport 567: 1-47
- Klanderud, K., Vandvik, V. & Goldberg, D. 2015. The Importance of Biotic vs. Abiotic Drivers of Local Plant Community Composition Along Regional Bioclimatic Gradients. PloS ONE 10(6): e0130205. doi:10.1371/journal.pone.0130205
- Speed, J. D., Austrheim, G., Hester, A. J., & Mysterud, A. 2010. Experimental evidence for herbivore limitation of the treeline Ecology 91: 3414-3420
- Favero-Longo, S.E. & Piervittori, R. 2009. Lichen-plant interactions. Journal of Plant Interactions 5: 163-177
- Walker, M.D., Wahren, C.H., Hollister, R.D., Henry, G.H.R., Ahlquist, L.E., Alatalo, J.M. mfl. 2006. Plant community responses to experimental warming across the tundra biome. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America 103: 1342-1346.
- Aune, S., Hofgaard, A. & Söderström, L. 2011. Contrasting climate- and land-use-driven tree en-croachment patterns of subarctic tundra in northern Norway and the Kola Peninsula. Canadian Journal of Forest Research - Revue Canadienne De Recherche Forestiere 41: 437-449
- van Wijk, M., Clemmensen, K.E., Shaver, G.R., Williams, M., Callaghan, T.V., Chapin III, F.S. mfl. 2004. Long-term ecosystem level experiments at Toolik Lake, Alaska, and at Abisko, northern Sweden: generalisations and differences in ecosystem and plant type responses to global change. Global Change Biology 10: 105-123
- Hofgaard, A., Tømmervik, H., Rees, G. & Hanssen, F. 2013. Latitudinal forest advance in northern-most Norway since the early\20th century. Journal of Biogeography 40: 938-949
- Vandvik, V., Klanderud, K. Meineri, E. Måren, I. & Töpper, J. 2016. Seed banks are biodiverstiy reservoirs: species-area relationships above versus below ground. Oikos 125: 218-228
- Erikstad, L., Bakkestuen, V., Hanssen, F., Stabbetorp, O.E., Evju, M. & Aarrestad, P.A. 2009. Evaluering av landsdekkende satelittbasert vegetasjonskart. NINA Rapport 448: 77
- Holtmeier, F.K. & Broll, G. 2010. Wind as an Ecological Agent at Treelines in North America, the Alps, and the European Subarctic Physical Geography 31: 203-233
- Kytöviita, M.M. & Stark, S. 2009. No allelopathic effect of the dominant forest-floor lichen Cladonia stellaris on pine seedlings. Functional Ecology 23: 435-441
Vurderingen siteres som:
Aarrestad, P. A. og Grytnes, J.-A. (2018). Fjellhei, leside og tundra, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/43