Korallrev

Korallrev bunn er en vurderingsenhet på hovedtype nivå og inkluderer både de kystnære og de havtilknyttede korallrevene. Korallrev er særpregete natursystemer som er bygd opp av samfunnsdannende steinkorallers kalkskjelett. Arten øyekorall (Lophelia pertusa) er den viktigste revbyggende dypvannskorall i norske farvann. Naturtypen har vid geografisk utbredelse og finnes over store deler av verden, men ingen andre steder er det registrert så mange rev som i Norge. Hovedforekomstene er på norsk sokkel fra Mørekysten og nordover til Vest-Finnmark. I Skagerrak er det kjent tre større rev utenfor Hvaler som strekker seg inn på svensk område ved Koster. Korallrev forekommer i det afotiske beltet, på dyp fra 40 m (i Trondheimsfjorden) til om lag 600 m, begrenset nedad av de kalde dyphavsvannmassene. Innenfor det geografiske utbredelsesområdet og dybdeintervallet der korallrev forekommer, ser det ut til å være tilgang på næring (typen av næring og tilførselsraten) som bestemmer korallenes lokale utbredelse.

Flere rev er vernet, deriblant ved Hvaler, Røst og Tautra. Basert på anslag over totalt antall rev er andelen av vernede rev på under 20 %. I de senere år har det blitt foretatt omfattende undersøkelser for å kartlegge revene bla i forbindelse med MAREANO sin kartlegging. Undersøkelsene har kunnet påvise at andelen av rev med fysiske skader er stor. Det er anslått at mellom 30 og 50% av alle rev utenfor Norskekysten er skadet av bunntråling i større eller mindre grad. Nyere overvåking har i flere tilfeller påvist nye skader på rev. Med en fortsatt stor trålaktivitet i områder med Lophelia-rev er det fare for at skader akkumuleres over tid og flere rev kan forsvinne helt, slik det er observert i flere områder utenfor Midt-Norge. På slike områder hvor korallrev har gått tapt er bunnen flat og jevn, og består av små døde korallfragmenter. I tillegg til enkelte lokaliteter utenfor Midt-Norge er det observert totalt ødelagte korallev nord for Sørøya. Det er usikkert om re-kolonisering vil kunne skje på slike lokaliteter hvor den lokale topografien er sterkt endret.

A Utbredelsesreduksjon

Arealreduksjonen de siste 50 år er anslått til <20%. Mange korallrev er vernet, men skade på korallrev som enda ikke er oppdaget må fortsatt påregnes. Det er spesielt for de havtilknyttede korallrevene man antar at arealreduksjonen er størst. For de kystnære har man mindre kunnskap om arealreduksjon. Vern og økt fokus på korallrev gjør at arealreduksjonen ikke forventes å overstige 20 % kommende 50 år (A2a) eller noen 50-årsperiode som inkludere fortid og framtid (A2b) Det er derfor ikke grunnlag for å rødliste korallrev basert på arealreduksjon. Lophelia pertusa forekommer som naturtypen Korallrev-bunn innenfor hele det norske utbredelsesområdet og inkluderer både de kystnære (kystnær korallrevbunn) og de havtilknyttede (hav-korallrevbunn) . Området strekker seg fra Østfold til Vest-Finnmark, og er derfor stort. Man kan ikke regne med å finne korallrev nord og øst for den nordligste forekomsten ved Sørøya, og det er derfor ingen mørketall for arealet av utbredelsesområdet.

B. Begrenset utbredelse

Verdiene både for utbredelsesareal og forekomstareal ligger langt over terskelverdien for dette kriteriet. Det er derfor ikke grunnlag for å rødliste korallrev etter B-kriteriene.

C. Miljøforringelse

Korallstrukturer er miljøskapende ved å tilby habitat (substrat) for andre organismer og i form av deres påvirkning av lokale strømforhold. I C-kriteriet skilles det mellom andel av totalareal som er påvirket (for korallrev er dette satt til mellom 30 og 50% (Fosså et al 2000)), og grad av miljøforstyrrelse. Ytterpunktet (100% miljøforringelse) er her definert fra situasjoner som er observert på Storegga (Fosså et al 2000; 2002) og nord for Sørøya (Buhl-Mortensen 2017). På disse stedene er korallkolonier redusert i størrelse fra ca 1 m til < 10 cm, og det er ikke observert gjenvekst av koraller. På steder hvor korallkolonier har blitt moderat påvirket (fragmenter med en størrelse på mellom 30 og 50 cm) ser det ut til at gjenvekst av overlevende korallfragmenter kan skje. Graden av påvirkning er vurdert som større enn moderat og tilsvarer 50 til 80%.