Flomskogsmark

Hovedtypen flomskogsmark (T30) omfatter sju grunntyper i hovedsak definert av typen substrat (grovt, fint) og vannpåvirkning (eksponert, beskyttet). De ulike grunntypene anses ikke å være påvirket av andre faktorer eller i større grad enn hovedtypen og vurderes derfor ikke nærmere her.

Flomskogsmark er avhengig av et flomregime som opprettholder vannets tidvise påvirkning i styrke og frekvens. Utbygging av vannkraft og flomforbygging, drenering og oppdyrking, utfylling og nedbygging utgjør de viktigste påvirkningene.

Det er vanskelig å anslå omfanget av slike påvirkninger siste 50 år og den økologiske effekten av endringer i flomregimet som følger av vassdragsutbygging. Imidlertid oppgir NVE at ca 62% av Norges vannkraftpotensial er utbygd pr 2015. På landsbasis er ca 76% av kraftanleggene, med 58% av maksimal ytelse, bygget etter 1968, med en del lavere andel på Østlandet (NVEs oversikt over kraftanlegg). Det er ingen vesentlig forskjell på andel utbygd vannkraft etter 1968 i små og store vassdrag (der hoveddelen av flomskogsmark trolig forekommer). Hvis vi antar at utbygd vannkraft vil ha en større eller mindre effekt på det naturlige flomregimet, skulle dette tilsi at anslagsvis 36% av flommarkene er mer eller mindre påvirket. Den økologiske effekten av endringene i flomregimet vil variere med omfanget av endringene, i snitt anslått til 30% redusert økologisk tilstand.

I tillegg til vassdragsreguleringer er det de siste 50 årene gjennomført tiltak for svært omfattende flomsikring, utfylling til industri, boligutbygging og veibygging, og over en lengre periode drenering og utfylling for å skaffe jordbruksareal. Dermed blir flommarkene i all hovedsak omformet til annet areal. For flommarkene i Gudbrandsdalslågen ved Ringebu er slike endringer anslått å ha hatt et omfang på 40% mellom 1985 og 2005, dvs et arealtap på 2% pr år (Dervo et al. 2006). Det finnes ikke tilsvarende tall for flommark på landsbasis, men arealtapet er neppe like omfattende overalt. Det faktisk arealtapet over siste 50-årsperiode er dermed vanskelig å anslå.

I tiårene framover forventes tiltak mot flomsikring, veiutbygging etc å fortsette på minst samme nivå som i foregående tiår. Derimot vil omfanget av ny vannkraftutbygging trolig være mindre omfattende, dels fordi mindre kraftpotensial gjenstår og dels fordi en del vassdrag er vernet mot kraftutbygging (men ikke andre flomregulerende inngrep). Følgelig vil arealtapet trolig fortsette på samme nivå som hittil, mens endring i flomregime pga vannkraftutbygging vil bli redusert.

A: Det anslås at >20% av flomskogsmark er tapt siste 50 år pga utbygging av flomvern og andre inngrep. For kommende 50 år forvenets tilsvarende arealtap.

B1 og B2: Mange spredte forekomster av flomskogsmark tilsier at både utbredelsesareal og forekomstareal ligger godt over grensene for NT.

C: Endringer i flomregimet pga vassdragsutbygging, flomforbygging etc medfører en vesentlig påvirkning på de strukturerende fysiske egenskapene (med >30% tilstandsreduksjon) for >30% av arealet av flomskogsmark. Sett i sammenheng med arealtapet har da >50% av arealet av flomskogsmark fått en abiotisk forringelse på >50%. For kommende 50 år vil arealtapet være på samme nivå, mens redusert ny vassdragsutbygging vil medføre lavere grad av forringelse av abiotiske prosesser. Samlet blir effektene imidlertid fremdeles betydelige (>30% av arealet, >50% forringelse).

D: Biologiske endringer i flomskogsmark som følge av endringer i flomregimet, hogst og andre tiltak, antas å være av samme størrelsesorden og betydning som de direkte effektene av endringer i flomregimet.