Kalk- og lågurtfuruskog

Enheten omfatter fra kalklågurt til svak lågurtskog på intermediær til svært tørkeutsatt mark med dominans av barskog. Furu vil dominere på de fleste av disse marktypene, men gran kan også dominere på de minst tørkeutsatte typene. Enheten er her kalt kalk- og lågurtfuruskog. Kalk- og lågurtfuruskog har en lysåpen karakter og et rikt artsmangfold av planter og insekter. Forekomstene ligger i hovedsak i lavlandet, gjerne kyst- og tettstednært, noe som medfører et stort arealpress knyttet til utbygging av boliger, næringsarealer og ulik infrastruktur. I tillegg ligger typen lett tilgjengelig for skogsdrift. Det er særlig utbyggingspresset som skiller kalk- og lågurtfuruskogen fra skog generelt, men også effektene av skogsdrift er mer gjennomgirpende her enn i skog generelt..

Kalk- og lågurtfuruskog er forholdsvis vidt utbredt som en rekke mindre forekomster på middels til kalkrik mark. I lavlandet nær tettbygde strøk er typen sterkt utsatt for nedbygging, slitasje og etablering av fremmede busk- og treslag. Ellers er skogbruk viktigste påvirkning siden forekomstene ofte er nær vei og/eller lett tilgjengelige. Lågurtutforminger er generelt dårligere kartlagt enn kalkskogutforminger, slik at forekomster og vurderinger er beheftet med større usikkerhet for førstnevnte. Det er også mindre eksplisitt dokumentasjon for nedbygging av lågurtutforminger, men begge utforminger forekommer ofte nær hverandre og må antas å være utsatt for samme arealpress nær tettbygde strøk.

Framstad et al. (2017) angir at 18% av antall og 30% av arealet av kjente viktige forekomster av kalkfuruskog er vernet. Andelen vern av mindre verdifulle forekomster av kalkfuruskog og ikke minst av lågurtforekomster må antas å være vesentlig lavere.

De kommende tiårene vil kalk- og lågurtfuruskog fortsatt være utsatt for et betydelig arealpress nær tettbygde strøk, selv om en del kalkrike forekomster etter hvert er vernet. Nylig er kommunene delegert myndighet til å vurdere utbygging av arealer med regional eller lokalt viktige naturtypeforekomster. I Grenland har dette ført til økt press på gjenværende ikke vernet kalk- og lågurtfuruskog. Fortsatt aktivt skogbruk (jf skogpolitikken for økt avvirkning; Meld.St. 41 (2016-2017 Klimastrategier for 2030) vil også utgjøre et betydelig press. Framover kan vi vente et noe mer oseanisk klima og fortsatt atmosfærisk tilførsel av nitorigen som kan gi en viss eutrofieringseffekt, men det er vanskelig å bedømme om slike effekter vil ha betydning sammenlignet med påvirkningene fra ulike typer arealbruk. De siste tiårenes utvikling vil derfor trolig fortsette.

A. Arealtapet pga nedbygging og omdisponering er anslått til nærmere 20% siste 50 år, men det er vanskelig å finne datagrunnlag for et kvanitativt estimat. Det forventes at tapet neste 50 år vil være tilsvarende.  

B1 og B2: Vidt utbredte forekomster innebærer at både utbredelses- og forekomstareal ligger godt over grensene for NT.

C: Ingen vesentlig endring i abiotiske forhold siste 50 år. Det er heller ingen åpenbare faktorer som skulle endre dette de neste 50 årene.  

D: Skogbruk med flatehogst vil ha en betydelig negativ økologisk effekt på tidligere plukkhogd og dels beitet kalk- og lågurtfuruskog, der brudd i kronedekket, fortetting ved gjenvekst og slitasje på markvegetasjonen i stor grad vil redusere det karakteristiske artsmangfoldet av karplanter og sopp. Nær tettbygde strøk vil også slitasje fra friluftsliv og etablering av fremmede busker og treslag medføre redusert økologisk tilstand. Vi anslår at noe mer enn 30% av arealet har vært utsatt for flatehogst og annen negativ påvirkning i løpet av siste 50 år. Hvis vi legger til arealtapet, vil vi samlet få en forringelse på mer enn 50% av arealet. Graden av forringelse er vanskelig å anslå presist, men skogbruk, slitasje og fremmede arter vil trolig medføre minst 30% forringelse sammenlignet de tilsvarende arealene for 50 år siden. I tillegg kommer arealtapet, hvilket samlet tilsier en forringelse på mer enn 50%. I kommende 50 år vil større del av skogsdriften foregå på arealer som er flatehogd tidligere, og den relative forringelsen av økologisk tilstand vil da ble mindre.