Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Skog

Høgstaude edelløvskog

Frisk til intermediær høgstaude-edellauvskog

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: T4-18, T4-19 med 1AR-A-E_3, 1AR-A-E_4,
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sårbar VU

Utslagsgivende kritier A+D2a:

  • Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av biotiske faktorer

Vurderingsenheten

Høgstaude-edellauvskog er høgstaudeskog (T4-18) på middels til kalkrik mark med god fuktighet, der alm og/eller ask dominerer i tresjiktet i kombinasjon med or. Høgstaude-edellauvskog er utbredt som en rekke små forekomster i boreonemoral og sørboreal klimasone fra Østfold til sørlige Nordland. Den har et rikt og karakteristisk artsmangfold av bl.a. epifytter på alm og ask. Høgstaude-edellauvskog er noe påvirket av skogbruk, der særlig treslagsskifte til gran vil endre økosystemets struktur radikalt. Fortsatt spredning av sykdommene askeskuddsyke og almesyke er en betydelig trussel over hele naturtypens utbredelse. I områder med tette bestander av hjortedyr er også gnag av bark og beiting av ungplanter er viktig negativ påvirkningsfaktor. Høgstaude-edellauvskog vurderes dermed som vesentlig mer truet enn skog generelt.

Dokumentasjon

Høgstaude-edellauvskog har et tosjiktet tresjikt der gråor eller svartor (Sørlandet og Vestlandet) danner et karakteristisk undertresjikt med et øvre tresikt dominert av alm (gråor-almeskog), ask (ask-oreskoger) eller en blanding av ask og alm (ask-oreskoger). Tresjiktstrukturen er altså artsfattigere og enklere oppbygd enn hos alm-lind-hasselskog. De innførte patogene askeskuddsyke og almesyke, i tillegg til beiteskader av hjortedyr, har ført til at en betydelig del av trærne i skogtypen er syke, svekkede, og døende. Vi forventer en betydelig avgang av de to dominerende treslagene i nær framtid. Dette gjelder særlig ask, hvor askeskuddsjuken har spredd seg med eksplosiv fart. Spredning av almesjuke har stoppet opp, men en endring mot et varmere klima antas å kunne fremme populasjonen av den viktigste spredningsagenten almesplintborer, og fører til videre spredning av almesjukesopp.

Vi kan ikke fastslå at denne endringen i tresjiktsammensetning pga. død av alm og særlig ask, er irreversibel, men det er sannsynlig at den i minst en tregenerasjon vil føre til dominans av andre treslag, og tap av biomangfold knyttet til alm og ask. Slik naturtypen er definert (> 50 % dekning edellauvtrær i tresjikt) vil dette føre til arealreduksjon av naturtypen, og vi har derfor benyttet A-kriteriet i tillegg til D-kriteriet hvor endringer av skogstruktur og tap av arter knyttet til alm og ask samlet fører til sammenbrudd av naturtypen som definert.

Vi antar at død av ask og alm i naturtypen vil kunne føre til et langvarig stadium med tilstand sterkt dominert av oreartene. Et annet treslag som  lett etableres og vokser godt på  jordsmonnet vi finner i høystaudeskoger, er platanlønn, og vi forventer et større innslag av dette treslaget som resultat av endrete konkurransebetingelser i vurderingsvinduet på 50 år i framtid.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 33 3.0 99
Utbredelsesareal 205000 1.0 205000
Antall forekomster 0 1.0 0

Totalarealet for naturtypen er hentet fra naturbase for arealer kartlagt som gråor-almeskog og or-askeskog (Blindheim et al. 2015). Ca 60% av kartlagt areal i naturbase av rik edellauvskog er uten angitt utforming. Dessuten vil betydelige arealer kartlagt som alm-lindeskog på Vestlandet omfatte or-askeskog som ofte inngår i mosaikk med alm-lind-hasselskog i fjordliene. Selv om naturtypen er relativt godt kartlagt, regner vi derfor med et stort mørketall. Det store arealet av rik edellauvskog som ikke er bestemt til utforming i naturbase gjør det umulig å angi AOO presist, men det er klart  mye høyere enn terskelverdien for B2: 5000 km 2

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Skogbruk/avvirkning
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Fremmede arter
Patogener/parasitter Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år) Pågående
Påvirkning fra stedegne arter
Påvirker habitatet Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Typen påvirkes av de fremmede patogenene askeskuddsjuke og almesyke, samt av beiting av stammebark (ofte ringbarking)  og ungplanter  av hjortedyr. Det foregår også en viss skogsdrift/tømmerhost, tidligere også med treslagsskifte til gran.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år≥ 30 % - < 50 %   VU
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)≥ 20 % - < 30 %   NT

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 20 % - < 30 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Solheim, H. 2012. Almesjukesopp Ophiostoma novo-ulmi Fremmedart Artsdatabankens faktaark 236: 1-3
  • Mitchell, R.J. et al. 2014. The potential impact of ash deiback in the UK. JNCC Report 483: 1-222
  • Solheim, H. og Hietala, A.M. 2017. Spredning av askeskuddsjuke i Europa og Norge. NIBIO POP 3: Nr. 4: 1-4
  • Blindheim, T., Hofton, T.H., Reiso, S, Gaarder, G., Brandrud, T.E., Thylen, A., blumentrath, S. og Hjermann, D. 2015. BioFokus-rapport 2015-5: 1-183
  • Solheim, H., Eriksen, R. og Hietala, AM. 2011. Dutch elm disease is currently no threat to wych elm in Norway. Forest Pathology 41: 182-188
  • Timmermann, V. og Tollefsrud, M.M. 2017. Resultater fra overvåking av askeskuddsjuke - de unge faller fra, de gamle takler det bedre. NIBIO POP 3-nr.3

Vurderingen siteres som:

Blom, H. H. (2018). Frisk til intermediær høgstaude-edellauvskog, Skog. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/389