Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ferskvann
Kalkrik helofyttsump
Kalkrik helofyttsump
Vurderingsenhet av Type 1.3.Sårbar VU
Utslagsgivende kritier A+C1:
- Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av abiotiske faktorer
Vurderingsenheten
Rikstarr-sump karakteriseres ofte av bestander av én starr-art. Viktigste arter er de stor-vokste starr-artene stautstarr, bunkestarr, dronningstarr, blærestarr, kjempestarr og utforminger av toppstarr og duskstarr. Kalksjøer, tjern og dammer, inkludert rikstarrsump, er utsatt for både eutrofiering og nedbygging i større grad enn for vannforekomster med helofytt ferskvannsump, og antas derfor å være påvirket forskjellig fra hovedtypen.
Dokumentasjon
Vurderingen av rikstarrsump (L4.3) vil være den samme som for «svært kalkrike pytter, dammer og små grunne sjøer» siden typen i all hovedsak kun forekommer disse vannmassene. Vurderingen er derfor gjort på grunnlag av data fra NIVAs database over kalksjøer (Mjelde 2016, og Mjelde upubliserte data). I NIVAs database er 40,5% av arealet av «svært kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer» vurdert å være vesentlig forringet. Dette betyr ikke nødvendigvis at hele arealet kan defineres som tapt, selv om det er sannsynlig at en relativt høy andel kan anses som det, blant annet på grunn av tap av rødlistet biota. Det er også usikkert hvor stor andel av typen som er tapt siden 1968, men vi antar at majoriteten av påvirkningen har funnet sted de siste 50 år fordi den i alle hovedsak skyldes eutrofiering på grunn av gjødsling i landbruket. Vi antar dermed at mer enn 30 % av svært kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer, og dermed også rikstarrsump (L4.3) er påvirket i en slik grad at de kan defineres som tapt de siste 50 år, noe som tilsvarer dette rødlistekategorien VU i henhold til A1 kriteriet.
Svært kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer, og dermed også rikstarrsump (L4.3), finnes over store deler av landet og vil dermed vurderes som LC etter B-kriteriet.
Basert på informasjon fra NIVAs database vurderes mer enn 30% av vurderingsenheten å være vesentlig forringet (>80%) de siste 50 år (se ovenfor). Siden påvirkningen er pågående kan C-kriteriet benyttes til å rødlistevurdere «rikstarrsump, L4.3» som VU i henhold til C1 kriteriet.
Totalt blir da «rikstarrsump, L4.3» rødelistevurdert som VU.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
---|---|---|---|
Totalareal | 1 | 1.7 | 2 |
Utbredelsesareal | 0 | 1.0 | 0 |
Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
Det er vanskelig å vurdere areal for denne typen. I Naturbasen er rikstarrsump antageligvis i meget liten grad registrert som egen type, men inkludert under svært kalkrike sjøer (> 20 mg Ca/l). Totalt registrert areal for svært kalksjøer og kalkrike dammer og tjern i Norge er ca. 60 km2. Vi har antatt at mørketallet for disse innsjømassene er 1,7, noe som tilsvarer et totalareal på ca 102 km2. Gjennomsnittsareal på kalksjøene er 0,1 km2. Dersom vi antar at gjennomsnittlig bredde på rikstarrbeltet er 2 meter vil dermed totalarealet for rikstarrsump være i størrelsesorden 2 km2 inkludert mørketall. Utbredelsen på landsbasis vil være den samme som for svært kalkrike pytter, dammer og små grunne sjøer.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
---|---|---|---|---|
Påvirkning på habitat | ||||
Landbruk | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående | |
Habitatpåvirkning i limnisk miljø | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående | |
Forurensing | ||||
I vann | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Svært kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer, og dermed også rikstarrsump, påvirkes av mange påvirkningsfaktorer inkludert landbruk og bebyggelse. Typen er utsatt på grunn av igjenfylling, habitatfragmentering og uttørking av svært kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer.
Regioner
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | X |
Oslo og Akershus | X |
Hedmark | X |
Oppland | X |
Buskerud | X |
Vestfold | X |
Telemark | X |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | X |
Rogaland | X |
Hordaland | X |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | X |
Trøndelag | X |
Nordland | X |
Troms | X |
Finnmark | X |
Svalbard med sjøområder | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Polhavet | |
Barentshavet | |
Norskehavet | |
Nordsjøen | |
Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 | Reduksjon siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % VU |
A2a | Reduksjon neste 50 år | NE |
A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 80 % |
Tilsvarer | VU | |
C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | |
Tilsvarer | NE | |
C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
Tilsvarer | NE | |
D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
Tilsvarer | NE | |
D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Mjelde, Marit
- Mjelde, M 2016. Oppsummering av kunnskap om kalksjølokaliteter som er «utvalgt naturtype». NIVA-rapport lnr. 6998-2016.
Vurderingen siteres som:
Mjelde, M., Brandrud, T. E., Lyngstad, A. og Uglem, I. (2018). Kalkrik helofyttsump, Ferskvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/37