Olivinskog

Olivinskog er fastmarksskogsmark på ultramafisk grunn, dvs på fattig til moderat kalkrik berggrunn med magnesiumsilikat og jernsilikat og innslag av tungmetallholdige mineraler som serpentin. Olivinskog er kjennetegnet ved et spesielt artsmangfold i markvegetasjonen og oftest dominert av furu. Massetak og bergverksdrift etter viktige mineraler utgjør en særlig trussel, i tillegg til skogsdrift, til dels med treslagsskifte til gran. Olivinskog anses å være vesentlig mer truet enn skog generelt.

Selv om de fleste aktuelle forekomstene nå kanskje er kjent, er få forekomster sikret ved vern, og det er et betydelig press for utnytting av mineralressurser og skog i områdene, som stort sett ligger bygdenært. Endringer i kommende tiår vurderes derfor å bli omtrent like omfattende som i foregående tiår.

A: Arealtap er særlig knyttet til bergverksdrift og massetak. Siste 50 år er det særlig forekomster i Almklovdalen (Vanylven) som har gått tapt, samt forekomsten ved Raubergvika (Norddal). Dessuten er deler av et par av gjenværende lokaliteter, spesielt Onilsafeltet (Norddal) også påvirket av mineral/masseuttak (Holtan 2008). I tillegg kommer noe veilbygging (for skogsdrift). Trolig utgjør dette til sammen et tap av drøyt 20% av kjent areal av olivinskog. Det er fremdeles et pågående press for å utnytte mineralressursene i områder som hittil ikke er utnyttet. Trolig vil omfanget av dette utgjør <20% de neste 50 årene, i det minste dersom flere lokaliteter vernes.

B1: Stort utbredelsesareal pga noen få vidt utspredte forekomster fra Nordfjord/Sunnmøre til Røros, Brønnøy og Alta.

B2: Flere forekomster som ligger tett samlet i Nordfjord/Sunnmøre gjør at forekomstarealet blir lite, ca 10 10x10 km-ruter). Samtidig vil pågående press for utnytting mineralressurser, samt skogbruk på mer produktive lokaliteter, medføre stor sannsynlighet for fortsatt nedgang i forekomstenes areal og forringelse av deres økologiske tilstand.

C: Neppe vesentlige endringer i abiotiske prosesser siste 50 år eller neste 50 år.

D: De ulike lokalitetene varierer mye i egnethet for skogbruk, fra ganske produktiv skog til skrinn, dårlig bestokket mark. Mange av områdene har spor av tidligere plukkhogst. Holtan (2008) angir at 8 av 19 områder i hans oversikt er mer eller mindre påvirket av skogsdrift. Siden de fleste lokalitetene ligger bygdenært, anses imidlertid skogbruk ved flatehogst og ev. treslagsskifte til gran som en sannsynlig framtidig påvirkning for en god del av lokalitetene. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av arealet som faktisk er påvirket og hvor stor forringelse denne skogsdriften har medført siste 50 år. Trolig har skogsdrift med flatehogst og noe etablering av gran medført >30% forringelse av økologisk tilstand på >20% av arealet. Hvis vi legger til effekten av arealtapet på drøyt 20%, får vi totalt sett så vidt >50% forringet tilstand på >50% av arealet. For de neste 50 årene vil trolig omfanget av forringet areal bli noe mindre pga noe lavere andel arealtap.