Kalkedellauvskog

Kalkedellauvskog omfatter skog dominert av edellauvskog på intermediær til svakt tørkeutsatt kalkrik, gjerne grunnlendt mark. Forekomstene er i hovedsak tilknyttet Oslofeltet. De fleste forekomstene er dominert av lind, ofte med hassel som meddominant (jf utvalgt naturtype kalklindeskog), men det er også forekomster dominert av hassel eller andre edellauvstreslag. Kalkedellauvskog ligger i stor grad nær tettbygde pressområder og er særlig utsatt for nedbygging ved boliger, næringsbygg, veier etc. Også etablering av gran og ulike fremmede treslag og busker er en trussel mot typens økologiske karaktertrekk. Dette utgjør en annen type på virkning av kalkledellauvskog enn for skog generelt, og kalkedellauvskog anses også som vesentlig mer truet.

Kalkedellauvskog er ganske godt kartlagt, spesielt utformingen kalklindeskog, men jevnlig registreres noen nye forekomster. En del kjente forekomster er fredet; for kalklindeskog er andelen fredete forekomster ca 20% (ca 27% av arealet) (Framstad et al. 2017). På grunn av beliggenhet i lavlandet, nær tettbygde strøk, antas at en god del av tidligere forekomster har gått tapt, men andelen er vankelig å anslå. Noen ikke-fredete områder går fortsatt tapt pga nedbygging eller omgjøring av areal, og kvaliteten reduseres pga slitasje, 'utsiktshogst', etablering av gran og ulike fremmede arter. Alle kjente kalklindeskogslokaliteter er fanget opp som utvalgte naturtypelokaliteter med tilhørende forskrift hjemlet i naturmangfoldloven og er dermed underlagt visse restriksjoner.

I tiårene framover forventes tapet av gjenværende forekomster å reduseres noe siden flere alt er fredet og siden en viktig del av forekomstene er den utvalgte naturtypen kalklindeskog. Arealpresset forventes likevel å være på minst samme nivå som før. En fortsatt kvalitetsreduksjon kan imidlertid forventes pga slitasje, etablering av gran og fremmede arter, og annen påvirkning fra omgivelsene. 

A: Arealtapet siste 50 år vurderes til 20-30% pga lokalitetenes generelle beliggenhet i tettstedsnære områder (jf DN 2009 for kalklindeskog). Det er imidlertid vanskelig å gi noe presist kvantitativt estimat for arealtapet pga mangelfulle registreringer på 1970-80-tallet. I de kommende tiårene antas at arealpresset vil vedvare, slik at en del ikke-fredete lokaliteter risikerer å gå tapt, spesielt lokaliteter av andre utforminger enn kalklindeskog. Arealtapet neste 50 år antas imidlertid å utgjøre mindre enn 20%.

B1 og B2: Både utbredelses- og forekomstareal ligger klart under grensene for rødlistekategori EN. Vi forventer fortsatt tap av lokaliteter og forringelse av økologisk tilstand i de gjenværende pga påvirkninger angitt ovenfor. 

C: Ingen vesentlig endring i abiotiske forhold siste 50 år

D: I løpet av siste 50 år anslår vi at den økologiske tilstanden på gjenværende lokaliteter er forringet med minst 20% på minst 30% av arealet, i hovedsak pga hogst, slitasje og etablering av gran og andre fremmede arter. Her er vurderingene mer holdbare for kalklindeskog enn for andre utforminger. Ser vi dette i sammenheng med arealtapet, vil den samlete forringelsen av økologisk tilstand være på mer enn 50% på minst 40% av opprinnelig areal. For kommende 50 år antar vi at arealtapet blir noe mindre enn i forrige 50 årspperiode, men at den økologiske forringelsen forblir på samme relative nivå.