Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Skog

Kalkedellauvskog

Sterk kalkrik edellauvskog

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: T4-8, T4-12 med 1AR-A-E,
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sterkt truet EN

Utslagsgivende kritier B1+B2:

  • Begrenset utbredelse eller forekomst

Vurderingsenheten

Kalkedellauvskog omfatter skog dominert av edellauvskog på intermediær til svakt tørkeutsatt kalkrik, gjerne grunnlendt mark. Forekomstene er i hovedsak tilknyttet Oslofeltet. De fleste forekomstene er dominert av lind, ofte med hassel som meddominant (jf utvalgt naturtype kalklindeskog), men det er også forekomster dominert av hassel eller andre edellauvstreslag. Kalkedellauvskog ligger i stor grad nær tettbygde pressområder og er særlig utsatt for nedbygging ved boliger, næringsbygg, veier etc. Også etablering av gran og ulike fremmede treslag og busker er en trussel mot typens økologiske karaktertrekk. Dette utgjør en annen type på virkning av kalkledellauvskog enn for skog generelt, og kalkedellauvskog anses også som vesentlig mer truet.

Dokumentasjon

Kalkedellauvskog er ganske godt kartlagt, spesielt utformingen kalklindeskog, men jevnlig registreres noen nye forekomster. En del kjente forekomster er fredet; for kalklindeskog er andelen fredete forekomster ca 20% (ca 27% av arealet) (Framstad et al. 2017). På grunn av beliggenhet i lavlandet, nær tettbygde strøk, antas at en god del av tidligere forekomster har gått tapt, men andelen er vankelig å anslå. Noen ikke-fredete områder går fortsatt tapt pga nedbygging eller omgjøring av areal, og kvaliteten reduseres pga slitasje, 'utsiktshogst', etablering av gran og ulike fremmede arter. Alle kjente kalklindeskogslokaliteter er fanget opp som utvalgte naturtypelokaliteter med tilhørende forskrift hjemlet i naturmangfoldloven og er dermed underlagt visse restriksjoner.

I tiårene framover forventes tapet av gjenværende forekomster å reduseres noe siden flere alt er fredet og siden en viktig del av forekomstene er den utvalgte naturtypen kalklindeskog. Arealpresset forventes likevel å være på minst samme nivå som før. En fortsatt kvalitetsreduksjon kan imidlertid forventes pga slitasje, etablering av gran og fremmede arter, og annen påvirkning fra omgivelsene. 

A: Arealtapet siste 50 år vurderes til 20-30% pga lokalitetenes generelle beliggenhet i tettstedsnære områder (jf DN 2009 for kalklindeskog). Det er imidlertid vanskelig å gi noe presist kvantitativt estimat for arealtapet pga mangelfulle registreringer på 1970-80-tallet. I de kommende tiårene antas at arealpresset vil vedvare, slik at en del ikke-fredete lokaliteter risikerer å gå tapt, spesielt lokaliteter av andre utforminger enn kalklindeskog. Arealtapet neste 50 år antas imidlertid å utgjøre mindre enn 20%.

B1 og B2: Både utbredelses- og forekomstareal ligger klart under grensene for rødlistekategori EN. Vi forventer fortsatt tap av lokaliteter og forringelse av økologisk tilstand i de gjenværende pga påvirkninger angitt ovenfor. 

C: Ingen vesentlig endring i abiotiske forhold siste 50 år

D: I løpet av siste 50 år anslår vi at den økologiske tilstanden på gjenværende lokaliteter er forringet med minst 20% på minst 30% av arealet, i hovedsak pga hogst, slitasje og etablering av gran og andre fremmede arter. Her er vurderingene mer holdbare for kalklindeskog enn for andre utforminger. Ser vi dette i sammenheng med arealtapet, vil den samlete forringelsen av økologisk tilstand være på mer enn 50% på minst 40% av opprinnelig areal. For kommende 50 år antar vi at arealtapet blir noe mindre enn i forrige 50 årspperiode, men at den økologiske forringelsen forblir på samme relative nivå.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 4 1,0 4
Utbredelsesareal 12000 1,0 12000
Antall forekomster 16 1,0 16

Kalkedellauvskog forekommer som forholdsvis små enheter i hovedsak i tilknytning til Oslofeltet. Utforminger dominert av lind (dvs utvalgt naturtype kalklindeskog) er godt kartlagt, med ca 160 kjente viktige naturtypelokaliteter med anslått samlet arela på 2 km2 (Framstad et al. 2017).  Antall kjente forekomster av andre utforminger er ca 30 i Naturbase (med samlet areal <1 km2). Antall og areal av noenlunde intakte ukjente forekomster av ulike utforminger kalkedellauvskog er vanskelig å anslå, men utgjør trolig mindre enn for de kjente forekomstene. Antallet forekomster som er ødelagt, er ukjent. Samlet anslår vi at det kan være ca 250-300 gjenværende forekomster av kalkedellauvskog med et samlet areal på 4 km2.  

Typen forekommer ganske konsentrert til hhv Oslo-Bærum-Asker, Grenland og noen spredte forekomster i kanten av Oslofeltet og nord til Biri.

Utbredelsesarealet anslås til 10000-12000 km2 og forekomstarealet til 16 10x10 km-ruter.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Fremmede arter
Konkurrenter Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ukjent Pågående
Menneskelig forstyrrelse
Rekreasjon/turisme Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Ulike typer utbygging av boliger, veier og annen arealomdisponering er viktigste årsak til arealtap av kalkedellauvskog i løpet av siste 50 år, så vel som tidligere (jf DN 2009 for kalklindeskog). De fleste forekomstene er tettstednære og dermed i større eller mindre grad også utsatt for slitasje fra aktiviteter knyttet til friluftsliv, samt "ryddehogst" i villastrøk. Flere lokaliteter er også påvirket av etablering av gran og andre fremmede treslag, noe som endrer økosystemets artsmangfold og økosystemprosesser.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold
Telemark X
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år≥ 20 % - < 30 %   NT
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

B1 Utbredelsesareal (kjent utbredelse × mørketall) ≤ 20 000 km²
a Pågående nedgang i areal eller kvalitet Kvalitet
b Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet Antatt eller kjent
c Antall lokaliteter/trusler
Tilsvarer EN
B2 Antall 10 × 10 km ruter ≤ 20
a Pågående nedgang i areal eller kvalitet Kvalitet
b Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet Antatt eller kjent
c Antall lokaliteter/trusler
Tilsvarer EN

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • DN 2009. Handlingsplan for kalklindeskog DN rapport 2009 - Y: 65
  • Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M. & Sverdrup-Thygeson, A. 2017. Evaluering av norsk skogvern 2016 NINA Rapport 1352: 149
  • Brandrud, T.E., Hanssen, O., Sverdrup-Thygeson, A. & Ødegaard, F. 2011. Kalklindeskog – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II NINA Rapprt 711: 41

Vurderingen siteres som:

Framstad, E. og Bendiksen, E. (2018). Sterk kalkrik edellauvskog, Skog. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/365