Lågurtedellauvskog

Lågurtedellauvskog finnes stort sett som mindre forekomster på svak til middels kalkrik og middels til noe uttørkingsutsatt mark i eikeregionen i lavlandet langs kysten fra Østfold til Nord-Møre. Dominerende og karakteristisk edelauvtreslaget er i hovedsak eik, og enheten dekker derfor i særlig grad lågurteikeskog. Bøk dominerer imidlertid på noen få lokaliteter, og lind inngår i betydelig grad i flere lokaliteter. Lågurtedellauvskog har vært påvirket av skogsdrift i noen større grad enn skog generelt, bl.a. pga til dels dårlig rekruttering av eik etter hogst og økt etablering av gran (spontant eller ved treslagsskifte). Nær mer tettbygde strøk på Sørlandet er edellauvskogen også utsatt for arealpress ved bolig-, nærings- og veiutbygging. Selv om særlig verdifulle kjente lokaliteter kan forventes å bli vernet eller tatt hensyn til i arealplanleggingen i årene framover, vurderes lågurtedellauvskog likevel som noe mer truet enn skog generelt.

Lågurtedellauvskog er spredt som en rekke små forekomster i eikeregionen i lavlandet langs kysten fra Østfold til Nord-Møre, med størst forekomst i fylkene Vestfold - Vest-Agder. Arealanslaget er usikkert. Nær tettbygde strøk har typen vært utsatt for en viss nedbygging til boliger, veier etc. Ellers har skogbruk vært en viktg påvirkningsfaktor, til dels med  treslagsskifte til gran. Også spontan spredning og etablering av gran er en pågående prosess i skog med edellauvskog på Sørlandet. Slik endring av treslagssammensetningen har stor effekt på skogens artsmangfold og økologiske prosesser. 

Utviklingen de siste tiårene antas i hovedsak å fortsette de neste tiårene. Økt veiutbygging og tettstedsutvikling vil fortsette og berøre mange forekomster av lågurtedellauvskog, bortsett fra fredete lokaliteter og de mest verdifulle øvrige lokalitetene. Også intensivt skogbruk vil fortsette, men bevisst treslagsskifte til gran er ikke lenger tillatt i hht skogforskriften (selv om spontan granetablering fremdeles vil skje). Det er usikkert hvordan framtidige klimaendringer, med et varmere, men også mer oseanisk klima, vil påvirke de aktuelle edellauvtrærne og dermed tilstanden for lågurtedellauvskog. Framstad et al. (2017) angir at drøyt 21% av arealet av eikedominert og bøkedominert skog er fredet (pr 2016). Denne andelen vil trolig øke noe i årnee framover som oppfølging av Miljødirektoratets nylig gjennomførte kartlegging av viktige forekomster av edellauvskog.  

A: Det er vanskelig å angi noe presist estimat for arealtapet knyttet til nedbygging de siste 50 årene, men det anslås til 20-30%. Dette inkluderer også sterkt endrete arealer pga treslagsskifte til gran. I årene framover vil arealpresset fortsette, men samtidig vil noen flere forekomster bli vernet eller bli tatt hensyn til i arealplanleggingen. Likevel vil trolig det relative arealtapet være mer enn 20% også i kommende 50 år.

B1: Vid utbredelse av mange små forekomster gir forholdsvis stort utbredelsesareal.

B2: Det anslås at forekomstene er fordelt på et antall 10x10 km-ruter som ligger godt over grensen for NT.

C: Trolig ingen vesentlig endring i abiotiske forhold siste eller kommende 50 år.

D: De siste 50 årene har skogbruk sammen med spontan etablering av gran ført til endringer i skogens tilstand som anslås til >30% og minst 30% av arealet av lågurtedellauvskog (dvs på omtrent samme nivå som for skog generelt). Hvis vi i tillegg legger til effekten av arealtapet, får vi en samlet forringelse av tilstanden på litt over 50% for mer enn 50% av arealet. Det innebærer at lågurtedellauvskog vurderes som sårbar ut fra utviklingen siste 50 år. For kommende 50 år vil mange av endringsprosessene fortsette, slik at arealomfang og relativ grad av forringelse trolig vil fortsette på samme nivå som i siste 50-årsperiode.