Arktisk lagune

Poller og laguner er vannbassenger med tilknytning til sjø, men som er fysisk avgrenset av en svært grunn terskel eller landbarriere. Poller er definert som vannforekomster i fjæresonenivå som regelmessig tilføres sjøvann og som er topografisk adskilt fra havet med en terskel ovenfor laveste fjærenivå. Laguner er definert som grunne, saltholdige vannforekomster som helt eller delvis er separert fra havet med en barriere av løsmasser (Haug og Myhre 2016). På Svalbard er det registrert svært få poller, mens laguner er en vanlig og karakteristisk naturtype. Vannmassenes egenskaper varierer med tilførsler av ferskvann, hyppighet for tilførsler av saltvann og bassengvolum. Miljøet preges ofte av store svingninger i saltholdighet. Store deler av vannmassene bunnfryser i løpet av vinteren, en prosess hvor sjøsalter felles ut og danner saltlake. Dette setter særlige krav til de organismene som lever der. Det finnes svært lite kunnskap om organismesamfunnene i lagunene på Svalbard, men generelt er arktiske laguner ofte preget av pionersamfunn av et fåtall tolerante arter. Samtidig er dette svært produktive miljøer som er attraktive som beiteområder for fugl og sel (Haug og Myhre 2016, med referanser). Naturtypen er valgt ut som vurderingsenhet av type 1.3 med påvirkningsfaktor (klimaendring) som kan gi høyere rødlistekategori enn hva som gjelder for hovedtypen.

Poller og laguner er vurdert til DD med basis i endringer i klima, men hvor effektene er helt ukjente. Det foreligger i dag ikke informasjon om organismesamfunnene og hvorvidt disse allerede kan være påvirket ved de senere års temperaturøkning på Svalbard. Økt nedbør i form av regn og økt avsmelting av breer vil gi økte ferskvannstilførsler, som vil ha betydning for saltholdighet og sirkulasjon i vannmassene. Økt ferskvannstilrenning kan også endre tilførsler av næringsemner fra land. Lagunene er geologisk dynamiske systemer og kortere is-sesong kan føre til økt erosjon av løsmassene som avgrenser lagunene, samtidig som laguner i tilknytning til brefronter kan bli større eller mindre ved endringer i brefrontene (Haug og Myhre 2016).