Grunn skjellsandbunn

Skjellsandbunn omfatter grunntyper i fjæra (M4-37) og sublitoralt (M4-10, M4-19). Skjellsandbunner er karakterisert ved at sedimentet består av skallrester av kalkproduserende organismer som skjell, snegl, kråkeboller, mosdyr og rugl. En forutsetning for dannelse av skjellsand er at de aktuelle kalkproduserende organismene finnes i store forekomster i nærområdet. Det er uklart i hvilken grad skjellsandbunn finnes på Svalbard. Det er ikke kjent forekomster av ren skjellsand, men sandholdige sedimenter med høyt innhold av kalkfragmenter forekommer i strømrike områder. I områder uten vesentlig strømpåvirkning må det antas at eventuelle forekomster dekkes over av sedimentering av terrigent opphav. Det er sannsynlig at rugl utgjør et viktig opprinnelsesmateriale til skjellsand på Svalbard. Rugl er vidt utbredte på Svalbard og forekommer både som skorpeformet flatrugl på større og mindre stein, og som løstliggende forgrenete klumper på steder med strømpåvirket bunn. Forekomster med stor tetthet av løstliggende rugl tilhører grunntypene ruglbunn (M4-11 og M4-20), og det kan være en noe uklar avgrensning mellom grunntypene. Skjellsandbunn er valgt ut som vurderingsenhet (type 1.2) da det er antatt at bare få og spredte forekomster kan finnes.

Skjellsandbunn er plassert i kategorien datamangel (DD) fordi det er usikkert om det er en realisert naturtype på Svalbard. Skjellsand vil være truet av havforsuring. Fremtidig havforsuring er antatt å kunne bli spesielt sterk i nordområdene (Brodie m.fl. 2014), men det er svært usikkert hvor sterke effektene vil bli innenfor en 50-års periode og i hvilken grad forsuringen vil føre til tap av skallproduserende organismer og de avsetninger av kalkmateriale disse gir opphav til. Havforsuring er en påvirkning som vil kunne ramme eventuelle skjellsandforekomster i hele området.