Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann
Sørlig sukkertareskog
Sukkertareskog i Nordsjøen og Skagerrak
Vurderingsenhet av Type 1.3.Sterkt truet EN
Utslagsgivende kritier A+C2a:
- Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av abiotiske faktorer
Vurderingsenheten
Sukkertareskog (M1-3) er valgt ut som en egen vurderingsenhet i sør (utvalgskriterium Type 1.3) siden den er utsatt for en regional påvirkning (økte temperaturer og eutrofi) som er kvalitativt annerledes enn den som virker på hovedtypen i seg selv, og som gir grunnlag for høyere rødlistekategori enn den som er gitt hovedtypen. Tareskogen, inkludert sukkertareskog, er et tredimensjonalt system med stort artsmangfold av planter og dyr (Christie m.fl. 2003) og de er blant klodens mest produktive økosystemer (Abdullah og Fredriksen 2004). Sukkertare finner vi for det meste på hardbunn i bølgebeskyttede områder.
Dokumentasjon
Etter årtusenskiftet har tilstanden for sukkertare hatt en svak forbedring (e.g. Naustvoll m.fl. 2018, ØKOKYST Skagerrak rapporter). Men i et 50-års perspektiv har sukkertaren hatt en nedgang i utbredelse i sør, spesielt i Skagerrak. Dette skyldes mest sannsynlig økte temperaturer og mengder næringssalter, samt økte nivåer av partikler og humus, som påvirker veksten og rekrutteringen av sukkertare negativt. Områdene har gått over til en tilstand av dominans av fintrådige alger, også kalt lurv. Det største tapet har vært i Skagerrak rundt år 2000 (50-80 %, Moy og Christie 2012, Bekkby og Moy 2011), men tapet har også vært betydelig i Nordsjøen (50 %, Moy og Christie 2012). På lengre sikt er det fare for at situasjonen vil forverre seg på grunn av ytterligere økte temperaturer og økt avrenning fra land som øker næringssaltnivået og mengde partikler i sjøen. Sukkertareskog i sør er gitt rødlistekategori sterkt truet (EN) etter kriterium A2a (reduksjon neste 50 år) og C2a etter som andel av totalareal forringet kommende 50 år er antatt å være > 50 % og grad av abiotisk forringelse vil være > 80 %.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 1100 | 1.0 | 1100 |
| Utbredelsesareal | 115000 | 1.0 | 115000 |
| Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
Sukkertareskog har ikke blitt systematisk kartlagt eller modellert under Nasjonalt kartleggingsprogram - Kyst, og kun en grov, regelbasert modell foreligger som indikasjon på utbredelse (Gundersen m.fl. 2011). Sukkertarearealet i Skagerrak og Nordsjøen er modellert til å være ca. 1 100 km2 – noe som er antatt å være noe overestimert, siden sukkertare ikke danner tilsvarende sammenhengende skoger som stortare. Hele utbredelsesarealet inkluderer Skagerrak og Nordsjøen og er definert som et minimum konveks polygon, avrundet til 115 000 km2.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Forurensing | ||||
 |
I vann ↴ Næringssalter og organiske næringstoffer |
Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år) | Pågående |
| Klimatiske endringer | ||||
 |
Temperatur | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år) | Pågående |
Nedgangen i utbredelse av sukkertare skyldtes mest sannsynlig perioder med svært høy sommertemperatur på slutten av 1990-tallet som kan ha vært dødelig for sukkertaren kombinert med god næringssalttilgang for trådalger som bidro til å etablere tepper som gjorde det vanskelig for sukkertaren å rekruttere årene etter. Flere faktorer påvirker antagelig sukkertare negativt og konkurrerende fintrådige alger positivt. Økt temperatur om sommeren kan øke sukkertarens dødelighet i Sør-Norge. Økt avrenning fra land og tilførsler av humus og partikler kan bidra til å formørke kystvannet og redusere voksedypet. Menneskelig aktivitet som påvirker vannkvaliteten i kystsonen og fører til eutrofi kan øke veksten for hurtigvoksende fintrådige alger som dekker over sukkertaren. I Skagerrak er de viktigste næringssaltkildene avrenning og kloakk (Norderhaug m.fl. 2016). På Vestlandet er fiskeoppdrett og kloakk blant de viktigste menneskeskapte kildene til tilførsler av næringssalter. Tap av kystfisk og økosystemubalanse kan også få konsekvenser for kystøkosystemene som fører til tap av flerårige habitatbyggende alger.
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | |
| Oppland | |
| Buskerud | |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | |
| Sogn og Fjordane | |
| Møre og Romsdal | |
| Trøndelag | |
| Nordland | |
| Troms | |
| Finnmark | |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | X |
| Skagerrak | X |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % VU |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % EN |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | VU | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | EN | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Norderhaug KM, Gundersen H, Høgåsen T, Johnsen TM, Severinsen G, Vedal J, Sørensen K, Walday M 2016. Eutrophication status for Norwegian waters. National report for the third application of OSPARs Common Procedure Miljødirektoratet rapport M-589
- Bekkby T, Moy FE 2011. Developing spatial models of sugar kelp (Saccharina latissima) potential distribution under natural conditions and areas of its disappearance in Skagerrak Estuarine, Coastal and Shelf Science 95: 477-483
- Christie H, Jørgensen NM, Norderhaug KM, Waage-Nielsen E 2003. Species distribution and habitat exploitation of fauna associated with kelp (Laminaria hyperborea) along the Norwegian coast J Mar Biol Ass UK 83: 687-699
- Abdullah MI, Fredriksen S 2004. Production, respiration and exudation of dissolved organic matter by the kelp Laminaria hyperborea along the west coast of Norway Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 84: 887
- Moy FE & H Christie 2012. Large scale shift from sugar kelp (Saccharina latissima) to ephemeral algae along the south and west coast of Norway Marine Biology Research 8: 309-321
- Naustvoll LJ, Moy F, Dolven J, Norderhaug KM 2018. ØKOKYST – delprogram Klima. Årsrapport 2017 Miljødirektoratet rapport M-1015: 1-60
- Gundersen H, Christie H, de Wit H, Norderhaug KM, Bekkby T, Walday MG 2011. Utredning om CO2-opptak i marine naturtyper NIVA-rapport 6070-2010: 25
Vurderingen siteres som:
Gundersen, H., Bekkby, T., Norderhaug, K. M., Oug, E., Rinde, E. og Fredriksen, F. (2018). Sukkertareskog i Nordsjøen og Skagerrak, Marint gruntvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/342