Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann, Svalbard
Isskurt sublitoral fastbunn
Blokkdominert bunn preget av disruptiv isforstyrrelse
Vurderingsenhet av Type 1.3.Sårbar VU
Utslagsgivende kritier A+C1+C2a:
- Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av abiotiske faktorer
Vurderingsenheten
Blokkdominert bunn preget av disruptiv isforstyrrelse er betegnelsen i NiN for sublitorale grunnområder som isskures. For Svalbard vil naturtypen i realiteten omfatte alle typer fastbunn, inkludert bergknaus, bergvegger og annen steinbunn som isskures. Isskuring forårsakes av drivende polar havis (flerårsis i kystområder i nord og øst), kalving fra breer (breer med fronter mot sjøen) og is som nydannes hvert år (årsis i fjorder, kystområder og mellom flak av flerårsis). Isskuringen går generelt dypere på nordsiden av Svalbard, noe som skyldes isdrift og tilførsel av flerårsis fra nord og nordøst. Is pakkes sammen langs kysten på grunn av vind og vannstrøm og skurer bunnen dypt, og ikke sjelden ned til 10 m dyp ved de nordligste øyene (Sjuøyene). Isen stikker ikke like dypt i fjorder som kun har årsis. Is fra breer har liten betydning for plante- og dyreliv i den store sammenheng, men skrape-spor på bunnen som skyldes iskalver er ikke sjelden å observere nær isbreer. Isskurt fastbunn er preget av rene flater uten organismer, men fastsittende arter kan klare seg i sprekker, fordypninger og i hulrom mellom stein på blokkbunn. Isskurt fastbunn er i tilbakegang som følge av redusert polar havis og mindre årsis i fjordene på Svalbard. Naturtypen er valgt ut som vurderingsenhet av type 1.3 med påvirkningsfaktor (isskuring) som er kvalitativt forskjellig fra hovedtypen og som kan gi høyere rødlistekategori enn hva som gjelder for hovedtypen.
Dokumentasjon
Isskurt sublitoral fastbunn er vurdert til sårbar (VU) etter A og C-kriteriene. Isskurte områder er i tilbakegang på grunn av redusert utbredelse av polar havis og redusert islegging i fjordene. Polar havis påvirker områdene på Nordaustlandet og øst for Spitsbergen og er her beregnet til å utgjøre omtrent en tredel av isskurte områder. I fjorder og kystområder er dannelse av årsis også i tilbakegang, mens kalving fra breer nok vil fortsette en god tid fremover. Det er derfor her anslått at områder hvor isskuring er i tilbakegang omfatter mye av det totale utbredelsesarealet, trolig mer enn halvparten. Tilbakegangen er vurdert som noe mindre enn tilbakegangen for polar havis (omkring 30 % over 30 år) på grunn av skuringen i fjordene og satt til 30 % av totalarealet over en 50-års periode (nåtid eller framtid).
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
---|---|---|---|
Totalareal | 4 | 2.0 | 8 |
Utbredelsesareal | 166000 | 1.0 | 166000 |
Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
For denne grunntypen har man ikke noe eksakt mål på verken utbredelse eller totalt areal, men mener den forekommer på store deler av Svalbard, med unntak av vestkysten av Spitsbergen fra Sørkapp til Amsterdamøya og for Bjørnøya og Hopen. Utbredelsen er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon som omfatter Spitsbergen unntatt ytre kyst mellom Sørkapp og Amsterdamøya, samt Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 166 000 km². Totalarealet er grovt estimert til ca. 4 km² ved å beregne lengden på kystlinjen med eksponerte flater av fastbunn mot nord og nordøst og som skures av flerårsis som driver fra nord- og nordøstlig retning (ca. 500 km), stipulert et antatt mørketall på 2 for manglende kystkonturkart på østsiden av Svalbard og isskuring i fjordene, og deretter multiplisert med 4 meter som er ekspertgruppas anslag for gjennomsnittlig dyputstrekning av eksponert område.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
---|---|---|---|---|
Klimatiske endringer | ||||
Temperatur | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Naturtypen er i tilbakegang på grunn av klimabetinget temperaturøkning som medfører tilbakegang av flerårsis i Arktis og redusert årlig islegging i fjordene. Is fra kalvende isbreer vil også skure på fastbunn, men vil bare omfatte mindre arealer i fjorder og nære kystområder.
Regioner
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard med sjøområder | X |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Polhavet | X |
Barentshavet | |
Norskehavet | |
Nordsjøen | |
Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 | Reduksjon siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % VU |
A2a | Reduksjon neste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % VU |
A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 80 % |
Tilsvarer | VU | |
C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 80 % |
Tilsvarer | VU | |
C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
Vurderingen siteres som:
Oug, E., Gundersen, H., Bekkby, T., Fredriksen, F. og Gulliksen, B. (2018). Blokkdominert bunn preget av disruptiv isforstyrrelse, Marint gruntvann, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/331