Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ferskvann

Elvevannmasser

Elvevannmasser

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: F1
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Nær truet NT

Utslagsgivende kritier C1:

  • Forringelse av arealet på grunn av abiotiske faktorer

Vurderingsenheten

Elvevannmasser omfatter økosystemer i rennende vann (lotiske systemer), det vil si ferskvannsforekomster med høy vanngjennomstrømningshastighet og kort oppholdstid, biologisk karakterisert ved mangel på en fullstendig næringskjede som inneholder krepsdyrplankton.

Dokumentasjon

Elvevannmasser er påvirket av en mange faktorer inkludert vannkraftregulering og landbruk, samt en rekke fysiske inngrep. Spesielt bekker i lavlandet, i områder med landbruk og i urbane strøk, er svært utsatt for påvirkning. Det er vist at landbruk og veibygging kan føre til inntil 90% tap av bekker i landbruksområder og i urbane strøk (Bergan & Nøst 2017; Bergan & Solem 2018).

I Vann-nettdatabasen (www.vann-nett-no) som omfatter over 11000 vannforekomster i rennende vann, er 18% av alle registrerte vannforekomster definert som svært modifiserte vannforekomster. En vannforekomst som i vesentlig grad har endret karakter på grunn av fysiske, kjemiske eller biologiske endringer som følge av menneskelig virksomhet blir definert som en svært modifiserte vannforekomst (SMVF) (NN 2015). Ved bruk av A1 kriteriet defineres en andel av svært modifiserte vannforekomster som tapt, siden økosystemene ikke nødvendigvis har gått tapt i samtlige forekomster. SMVFer er i Vann-nett kategorisert i fire tilstandsklasser (svært dårlig, dårlig, moderat eller godt økologisk potensiale).Vi antar her at SMVFer som har svært dårlig og dårlig økologisk potensiale, samt 50% av SMVFer som har moderat økologisk potensiale, har gått over til å bli sterkt endrete elvevannmasser (F4), dvs. elvevannmasser som har fått sin artssammensetning og økologiske funksjon sterkt og irreversibelt endret gjennom fysiske, kjemiske inngrep, eller biologiske inngrep. Dette utgjør 10% av vannforekomstene som er registrert i Vann-nett. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av disse vannforekomstene som er tapt i løpet av de siste 50 år, men data på vannkraftutbygging i Norge kan gi en pekepinn på omfanget. Per i dag er 7% av alle reginenumre (elvestrekningsidentifikasjonsnummer, https://www.nve.no/hydrologi/hydrologiske-data) som er registrert av NVE regulert. Av disse er 76% utbygd de siste 50 år. Dersom vannkraftregulering reflekter annen påvirkning kan vi anta at 7,6 % av elvevannmassene er tapt i løpet av de siste 50 år. Dette tilsvarer LC i henhold til A1-kriteriet

Arealdefinisjonene i B kriteriet vil dekke hele landet, noe som betyr at elvevannmasser også vil bli vurder som LC i henhold til B1 og B2 kriteriene.

Ved vurdering etter C1 kriteriet er det brukt data både fra vannforekomster som er klassifisert som SMVF etter 1968 (se ovenfor) og naturlige elvevannmasser. Tap av SMVF-forekomster er definert på samme måte som for A1-kriteriet. Naturlige elvevannmasser klassifiseres iht. vannforskriften i fem tilstandsklasser (svært dårlig, dårlig, moderat, god og svært god økologisk tilstand) (NN 2015). Naturlige forekomster som ikke er tilstandsklassifisert er trukket fra før andelene av ulike tilstandsklasser er brukt til rødelistevurdering. Ved rødlisting av elvevannmasser etter C1-kriteriet er andelen av vannforekomstene som tilsvarer summen av tapte SMVFer og forekomster av med svært dårlig økologisk tilstand antatt å representere en relativ endring (forringelse) av naturtypen på 80%. Videre er andelen av forekomstene som tilsvarer summen av forekomster med > 80% forringelse og dårlig økologisk tilstand antatt å representere en forringelse av naturtypen på 50%. Andel forekomster med  > 50% forringelse og moderat økologisk tilstand og 50% av SMVF-forekomstene med moderat økologisk potensiale som ikke antas å være tapt er antatt å representere en forringelse av naturtypen på >30%. For «Elvevannmasser (F1)» er 53 % av antatt intakte forekomster vurdert som >30% forringet de siste 50 årene. Dette tilsvarer rødlistekategorien NT i henhold til C1 kriteriet.   

Totalt blir da «Elvevannmasser (F1)» rødelistevurdert som NT

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 2839 1.121 3183
Utbredelsesareal 0 1.0 0
Antall forekomster 0 1.0 0

Total elvelengde som er risikovurdert er 464059 km (data fra vann-nett.no), forutsatt at dette inkluderer både bekker og elver. I følge Statens Kartverk (2010) er totalt areal for elv med tørrfall 1228 km2 (bare elveflater bredere enn 15 m og lengre enn 100m). Elveflater smalere enn 15 m er ikke inkludert, dvs. de fleste bekker og små elver, og kanskje noen elver. Dersom midlere elvebredde for de store elvene settes til 20m, vil de ha en total elvelengde på 61400 km (1228 km2/20m). Lengde for mindre elver og bekker blir dermed 402659 km (464059 minus 61400) (Mjelde 2011). Antar vi at totallengde for bekker utgjør halvparten og midlere bredde for disse er 3m får vi et bekkeareal på 604 km2 ((402659km/2)*0,003km). Andre halvpart antas å være elver med bredde 5m (402659km/2)*5m), dvs et areal på 1007km2. Basert på disse anslagene får vi et totalt elve- og bekkeareal på 2839 km2 (1228+604+1007). Dette omfatter trolig ikke en del mindre bekker, men disse utgjør neppe noe stort areal. Forekomstarealet for elver settes til 2235 km2 (1228+1007) og for bekker til 604 km2. Vi antar at de fleste elvestrekninger er inkludert og mørketall for elver settes derfor til 1,1, mens det for bekker settes til 1,2. Dette gir et totalt mørketall for arealet av elvevannmasser på 1,12. Totalt elvevannmasseareal anslås derfor til å være 3183 km2, hvorav elve- og bekkearealet er henholdsvis 2459 km2 og 725 km2.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning i limnisk miljø Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Forurensing
I vann Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Menneskelig forstyrrelse
Transport Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Elveveannmasser påvirkes av en rekke fysiske, kjemiske og biologiske påvirkningsfaktorer. Vannkraftregulering, landbruk, forsuring og andre habitatendringer er de viktigste påvirkningsfaktorene. 

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år   NE
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer NT
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Klassifiseringsveileder
  • Bergan, M. A. & Solem, Ø. 2018. Problemkartlegging, ungfiskovervåking og anslag på tapt areal og redusert produksjonevne i små sidevassdrag til Gaula. NINA Rapport 1497
  • Statens kartverk
  • Vannett
  • Bergan, M.A. & Nøst, T.H 2017. Tapt areal og produksjonsevne for sjøørretbekker i Trondheim kommune NINA Rapport 1354
  • Mjelde, M. 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. I: Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Artsdatabanken, Trondheim. 69-74

Vurderingen siteres som:

Dervo, B., Mjelde, M., Schartau, A. K. og Uglem, I. (alfabetisk) (2018). Elvevannmasser, Ferskvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/33