Elvevannmasser

Elvevannmasser omfatter økosystemer i rennende vann (lotiske systemer), det vil si ferskvannsforekomster med høy vanngjennomstrømningshastighet og kort oppholdstid, biologisk karakterisert ved mangel på en fullstendig næringskjede som inneholder krepsdyrplankton.

Elvevannmasser er påvirket av en mange faktorer inkludert vannkraftregulering og landbruk, samt en rekke fysiske inngrep. Spesielt bekker i lavlandet, i områder med landbruk og i urbane strøk, er svært utsatt for påvirkning. Det er vist at landbruk og veibygging kan føre til inntil 90% tap av bekker i landbruksområder og i urbane strøk (Bergan & Nøst 2017; Bergan & Solem 2018).

I Vann-nettdatabasen (www.vann-nett-no) som omfatter over 11000 vannforekomster i rennende vann, er 18% av alle registrerte vannforekomster definert som svært modifiserte vannforekomster. En vannforekomst som i vesentlig grad har endret karakter på grunn av fysiske, kjemiske eller biologiske endringer som følge av menneskelig virksomhet blir definert som en svært modifiserte vannforekomst (SMVF) (NN 2015). Ved bruk av A1 kriteriet defineres en andel av svært modifiserte vannforekomster som tapt, siden økosystemene ikke nødvendigvis har gått tapt i samtlige forekomster. SMVFer er i Vann-nett kategorisert i fire tilstandsklasser (svært dårlig, dårlig, moderat eller godt økologisk potensiale).Vi antar her at SMVFer som har svært dårlig og dårlig økologisk potensiale, samt 50% av SMVFer som har moderat økologisk potensiale, har gått over til å bli sterkt endrete elvevannmasser (F4), dvs. elvevannmasser som har fått sin artssammensetning og økologiske funksjon sterkt og irreversibelt endret gjennom fysiske, kjemiske inngrep, eller biologiske inngrep. Dette utgjør 10% av vannforekomstene som er registrert i Vann-nett. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av disse vannforekomstene som er tapt i løpet av de siste 50 år, men data på vannkraftutbygging i Norge kan gi en pekepinn på omfanget. Per i dag er 7% av alle reginenumre (elvestrekningsidentifikasjonsnummer, https://www.nve.no/hydrologi/hydrologiske-data) som er registrert av NVE regulert. Av disse er 76% utbygd de siste 50 år. Dersom vannkraftregulering reflekter annen påvirkning kan vi anta at 7,6 % av elvevannmassene er tapt i løpet av de siste 50 år. Dette tilsvarer LC i henhold til A1-kriteriet

Arealdefinisjonene i B kriteriet vil dekke hele landet, noe som betyr at elvevannmasser også vil bli vurder som LC i henhold til B1 og B2 kriteriene.

Ved vurdering etter C1 kriteriet er det brukt data både fra vannforekomster som er klassifisert som SMVF etter 1968 (se ovenfor) og naturlige elvevannmasser. Tap av SMVF-forekomster er definert på samme måte som for A1-kriteriet. Naturlige elvevannmasser klassifiseres iht. vannforskriften i fem tilstandsklasser (svært dårlig, dårlig, moderat, god og svært god økologisk tilstand) (NN 2015). Naturlige forekomster som ikke er tilstandsklassifisert er trukket fra før andelene av ulike tilstandsklasser er brukt til rødelistevurdering. Ved rødlisting av elvevannmasser etter C1-kriteriet er andelen av vannforekomstene som tilsvarer summen av tapte SMVFer og forekomster av med svært dårlig økologisk tilstand antatt å representere en relativ endring (forringelse) av naturtypen på 80%. Videre er andelen av forekomstene som tilsvarer summen av forekomster med > 80% forringelse og dårlig økologisk tilstand antatt å representere en forringelse av naturtypen på 50%. Andel forekomster med  > 50% forringelse og moderat økologisk tilstand og 50% av SMVF-forekomstene med moderat økologisk potensiale som ikke antas å være tapt er antatt å representere en forringelse av naturtypen på >30%. For «Elvevannmasser (F1)» er 53 % av antatt intakte forekomster vurdert som >30% forringet de siste 50 årene. Dette tilsvarer rødlistekategorien NT i henhold til C1 kriteriet.   

Totalt blir da «Elvevannmasser (F1)» rødelistevurdert som NT