Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann
Vannmasser i fjorder, poller og litoralbasseng
Sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster
Vurderingsenhet av Type 1.1.Intakt LC
Vurderingsenheten
Vannmasser i fjorder, poller og litoralbasseng (H2) er en hovedtype på natursystemnivået og er derfor en egen vurderingsenhet (utvalgskriterium Type 1.1). Som økosystem er disse vannmassene et delvis lukket system. Tilførsler av ferskvann fra land medfører redusert saltholdighet som ofte varierer sterkt gjennom året. Der store elver renner ut, kan vannet i deler av året bli svært brakt.I fjorder og poller med grunne terskler dannes det et mer eller mindre permanent sprangsjikt mellom de overliggende vannmassene med redusert saltholdighet og underliggende salt dypvann av atlantisk opphav (som skal typifiseres som H1 Havvannmasser eller H3 Ikke-sirkulerende dypvann i poller og fjorder). Hovedtypen H2 kjennetegnes ved at vannet sirkulerer i perioder av året, men med store lokale variasjoner styrt av temperaturforhold og tilførslene av ferskvann. I enkelte systemer er det sirkulasjon vår og høst tilsvarende som i ferskvann. Marine vannmasser omfatter økosystemer av flytende, svevende og svømmende organismer i de frie vannmassene i saltvann og brakkvann (saltholdighet > 0,5 psu).
Dokumentasjon
Det er sannsynlig at kvaliteten av vannmassene i fjorder og poller har blitt noe forringet de siste 50 år på grunn av tilførsler av næringssalter (eutrofiering) og forurensninger fra jordbruk, oppdrett og industri. Lokalt kan effektene være store, men trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at verken A- eller C-kriteriet kommer i bruk. Dette gjelder også de neste 50 år tatt i betraktning tiltak for å redusere utslipp av næringssalter og forurensninger til fjorder og kystområder. Vannmasser i fjorder, poller og litoralbasseng er derfor vurdert til intakt (LC) på hovedtypenivå.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
---|---|---|---|
Totalareal | 0 | 1.0 | 0 |
Utbredelsesareal | 700000 | 1.0 | 700000 |
Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
I den grad fjorder, poller og litoralbasseng har blitt undersøkt i overvåkingsprogrammer, har disse hatt mer fokus på bunnsystemene enn på de pelagiske økosystemene i vannmassene. Særlig har fauna i brakkvannssystemer i indre fjorder og poller vært lite studert. Det finnes ikke noe mål på totalarealet av denne naturtypen. Det er allikevel grunn til å tro at denne naturtypen forekommer i hele landet, slik at utbredelsesarealet er definert som et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (det vil si uten Svalbard). Dette arealet er estimert til 700 000 km2.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt |
---|
Fjordområder, inkludert havner og kiler, har gjennom lang tid blitt tilført forurensning fra ulike menneskelige påvirkningskilder, ikke minst fra industriell aktivitet. Fjord- og kystområdene utsettes for tilførsler av humus og partikler som bidrar til formørking av vannmassene (Larsen m.fl. 2011) og næringssalter som blant annet stammer fra jordbruk, oppdrett og kommunale renseanlegg (Moy m.fl. 2008). Pågående klimaendringer forventes å øke disse tilførslene gjennom økt avrenning fra land (Norderhaug m.fl. 2016). Litoralbasseng vil være utsatt for økt nedbør og temperaturøkning, blant annet ved å endre nærings-, sedimenterings- og salinitetsforholdene, og påvirke isdannelse og fordamping.
Regioner
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard med sjøområder | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Polhavet | |
Barentshavet | X |
Norskehavet | X |
Nordsjøen | X |
Skagerrak | X |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 | Reduksjon siste 50 år | < 20 % LC |
A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Norderhaug KM, Gundersen H, Høgåsen T, Johnsen TM, Severinsen G, Vedal J, Sørensen K, Walday M 2016. Eutrophication status for Norwegian waters. National report for the third application of OSPARs Common Procedure Miljødirektoratet rapport M-589
- Moy F, Aure J, Falkenhaug T, Johnsen T, Lømsland E, Magnusson J, Norderhaug K, Omli L, Pedersen A, Rygg B 2008. Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet SPFO-rapport 1024/2008: 1-84
- Larsen S, Andersen T, Hessen DO 2011. Climate change predicted to cause severe increase of organic carbon in lakes Global Change Biol 17: 1186-1192
Vurderingen siteres som:
Gundersen, H., Oug, E., Bekkby, T., Norderhaug, K., M. og Bakken, T. (2018). Sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster, Marint gruntvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/328