Fast fjærebeltebunn

Fast fjærebeltebunn omfatter fast fjell og stabile blokker med permanente samfunn av flerårige alge- og dyrearter i fjæresonen, det vil si fra normalt fjæremål (normalt lavvann) til øvre nivå for saltvannstilknyttete arter. Betydelige områder utsettes årlig for isskuring. Isskurt fast fjærebeltebunn er preget av rene flater uten organismer eller med hurtigvoksende kortlevde arter, men flerårige fastsittende arter kan klare seg i sprekker, fordypninger og i hulrom mellom stein på blokkbunn (Ravolainen m.fl. 2018). Det er uklart hvor mange av grunntypene i NiN-systemet for M3 som er realisert på Svalbard og i hvilken grad øvrige grunntyper er godt avgrenset eller skal slås sammen. Weslawski m.fl. (1993), og senere studier (e.g. Moe m.fl. 2000), opererer med bare en type samfunn på fastbunn i fjæresonen på Spitsbergen, betegnet som Fucus – Balanus-samfunnet. Dette er et samfunn som domineres av Fucus distichus (= F. evanescens) og Balanus balanoides (rur) og som utgjør mesteparten av det man finner på noe eksponerte til eksponerte strender hvor det ikke har vært isskuring. Det er her antatt at dette samfunnet tilsvarer alle grunntypene fra M3-1 til M3-9 i NiN-systemet. På sterkt bølgeutsatte, men ikke isskurte områder (Bjørnøya, syd på Spitsbergen) er det forventet å finne grunntype M3-10 (filamentøse alger), mens grunntypene for bratte bergvegger (M3-14 til M3-17) finnes spredt blant annet i Hinlopen-stredet og Wahlenbergfjorden. Alle brakke grunntyper er det knyttet usikkerhet til. Fastbunn forekommer sjelden i fjæra på steder med ferskvannstilførsel på grunn av mye sedimentering, men i den grad fastbunn kan finnes, vil trolig all overflate være isskurt, og i så fall sortere under grunntype M3-19.

Fast fjærebeltebunn er vurdert til intakt (LC) på hovedtypenivå, men under tvil for fremtidig utvikling som kan overskride grenseverdiene til nær truet (NT). Det må forventes at hele hovedtypen vil påvirkes av de pågående klimaendringene med økende temperatur og redusert isdekke. Under dagens forhold er fastsittende alger i fjæra (Fucus-Balanus samfunnet) i økende utbredelse i fjordene som følge av redusert isskuring (Bjørn Gulliksen pers. med., Stein Fredriksen pers. med.). Samtidig har flere arter som tidligere bare har forekommet sublitoralt, etablert seg i fjæresonen (Weslawski m.fl. 2010). Ved økende temperatur kan flere boreale arter etablere seg, som for eksempel blåskjell som allerede er registrert i Isfjorden og Kongsfjorden (Berge m.fl. 2005, Jørgen Berge pers. med.). Dersom flere av de store fastsittende algene som preger fjæresamfunnene på norskekysten etablerer seg, kan samfunnene på sikt endre seg betydelig og bli mer like dagens fjæresamfunn i Nord-Norge. Ved foreliggende vurdering er de observerte artsforandringene antatt å ligge innenfor variasjonsbredden i hovedtypen. Det er svært usikkert hvor omfattende fremtidige endringer kan bli, men de kan få et omfang som fører til at grenseverdien for nær truet (NT) overstiges innenfor en kommende 50-års periode (NT: > 20 % alvorlighetsgrad for C og D-kriteriet).