Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann, Svalbard
Polar havis
Polar havis
Vurderingsenhet av Type 1.1.Kritisk truet CR
Utslagsgivende kritier A:
- Reduksjon av naturtypens totalareal
Vurderingsenheten
Hovedtypen I2 Polar havis er i NiN-systemet oppgitt uten grunntyper. Polar havis omfatter iskappen av flerårsis som dekker sentrale deler av Polhavet og marine organismer (isflora og isfauna) som er direkte knyttet til denne. Ved Svalbard er det i sjøområdene i nord og øst at polar havis er hyppigst forekommende. Utbredelsen varierer mye gjennom året. Maksimalutbredelsen er oftest i mars/april, mens minimumsarealet ofte finner sted i september, like før frosten setter inn. Ofte benyttes utbredelsen i september som referanse når man gjør en sammenligning mellom år. Isfloraen domineres av kiselalger mens isfaunaen domineres av små krepsdyr (amfipoder). Organismene lever særlig på isens underside og i isens smeltevannskanaler. Isalgene lever under stabile lysforhold tidlig om våren og kan begynne å vokse allerede i februar/mars. Hvor mye isalger som produseres er særlig bestemt av hvor mye lys som går gjennom isen. Isfauna består dels av arter som lever permanent i isen (gammaride amfipoder) og dels av arter som lever knyttet til isen bare i deler av livssyklusen eller til visse tider av året (pelagiske amfipoder, copepoder, polartorsk) (Gulliksen & Lønne 1989).
Dokumentasjon
Polar havis er vurdert som kritisk truet (CR) på grunn av betydelig tilbakegang for flerårsis i Arktis. Det er A-kriteriet for tap av areal som er utslagsgivende, med høyest risikokategori for underkriterium A2 (fremtidig) på grunn av en antatt reduksjon på over 80 % av dagens totalareal kommende 50 år innenfor Svalbards territorialfarvann. Reduksjonen av flerårsisen er betydelig i området ved Svalbard fordi issmeltingen er mer intens i Polhavets periferi enn i sentrum. Med en fortsatt reduksjon av den totale ismengden i samme hastighet som de foregående 50 år er det stor sannsynlighet for at farvannene innenfor Svalbards territorialgrense vil være uten flerårsis hele året i løpet av de neste 50 år. Samtidig blir isen tynnere, og isfrie perioder på sommeren blir lengre, som i tillegg fører til en kvalitetsmessig endring med redusert fauna (C-kriteriet). Undersøkelser i flerårsis nord for Svalbard i tyve-års perioden 1982-2002 har vist en nedadgående trend med hensyn til forekomst av permanent isfauna.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 14000 | 1.0 | 14000 |
| Utbredelsesareal | 35000 | 1.0 | 35000 |
| Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
Klimaendringer med høyere sjøtemperaturer i de siste 30-40 år har ført til en reduksjon av mengde flerårsis i Arktis, både i utbredelse og tykkelse. Generelt synes isdekket å være redusert med noe over 30 % etter at satellittobservasjoner startet i 1979 (Meier m.fl. 2014, Vaughan m.fl. 2013). Årlige målinger har vist at minimum isdekke i perioden 1979 til 1997 var mellom 6,5 og 8 millioner km2, mens arealet etter 2012 var mellom 4,5 og 5,5 millioner km2 (Serreze m.fl. 2018). Tykkelsen er redusert med ca. 40 %, og skyldes særlig at det har blitt mindre flerårsis med lavere gjennomsnittsalder (Meier m.fl. 2014). Arealet for for polar havis (flerårsis) ved Svalbard er her beregnet ut fra årlige isdata og isens forekomst innenfor territorialgrensen i den delen av Svalbard som er eksponert mot nordøst – altså Nordaustlandet, Kvitøya og Kong Karls Land (Den Norske Los 1988, Lønne 1992). Et minimum konveks polygon for polarisens utbredelse på 1970-tallet var ca. 60 000 km², men er antatt å være redusert til ca. 35 000 km² i dag. Dagens totalareal er grovt estimert til ca. 14 000 km² innenfor territorialgrensen. Det er store variasjoner i isdekket areal både gjennom året og mellom år. Her er det valgt å beregne isdekket areal som maksimal utbredelse i syv eller flere måneder per år, det vil si slik at produksjonssesongen er inkludert, men ikke ved isdekkets minimum.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Klimatiske endringer | ||||
 |
Temperatur | Hele arealet påvirkes (>90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Forekomsten av polar havis trues ved fortsatt klimabetinget temperaturøkning. Fremtidsscenarier indikerer at ved år 2100 vil det bare finnes flerårsis nord for Grønland, mens hele Svalbard-området og store områder i Polhavet vil være fritt for flerårsis (NOAA Climate Model 2018).
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | |
| Oppland | |
| Buskerud | |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | |
| Sogn og Fjordane | |
| Møre og Romsdal | |
| Trøndelag | |
| Nordland | |
| Troms | |
| Finnmark | |
| Svalbard med sjøområder | X |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | X |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % VU |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | ≥ 80 % CR |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
| B1 | Utbredelsesareal (kjent utbredelse × mørketall) | ≤ 50 0000 km² |
| a | Pågående nedgang i areal eller kvalitet | Areal |
| b | Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet | Antatt eller kjent |
| c | Antall lokaliteter/trusler | |
| Tilsvarer | VU |
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 80 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
| Tilsvarer | EN | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Lønne OJ 1992. Distribution, abundance and trophic role of the sympagic macro-fauna in Svalbard waters Doktorgradsavhandling. Norges arktiske universitet, akvatisk biologi
- Gulliksen B, Lønne OJ 1989. Distribution, abundance and ecological importance of marine sympagic fauna ("under-ice fauna") in the Arctic Rapp. P.-v. Reun. Cons. int. Explor. Mer 188: 133-138
- Meier WN, Hovelsrud GK, van Oort BEH, Key JR, Kovacs KM 2014. Arctic Sea ice transformation: A review of recent observed changes and impacts on biology and human activity Reviews of Geophysics 52: 185-217
- Vaughan DG, Comiso JC, Allison I, Carrasco J, Kaser G, Kwok R, Mote P, Murray T, Paul F, Rignot E, Solomina ON, Steffen K, Zhang T 2013. Climate change 2013. The physical basis. I: Stocker T, m.fl. 2013. Contribution of working group I to the fifth assessment report of the intergovernmental panel on climate change. Cambridge, UK. 317-382
- Den norske los 1988. Farvannsbeskrivelse Svalbard-Jan Mayen Norges Sjøkartverk. AS Verbum / Aase Grafiske AS. Stavanger 1-419
- Serreze M, Stroeve J, Bhatt US, Meier W, Massonnet F, Blanchard-Wrigglesworth E, Hamilton LC, Bitz CM, Overland JE, Eicken H, Wiggins HV, Wang M, Bieniek P, Little J, Walsh J, Kurths J, Steele M, Hunke E, Wayand N, Jung T, Wallin B. Editors: Turner-Bogren B, Wiggins HV, Stoudt S 2018. Sea Ice Outlook July Report
- NOAA 2018. NOAA GFDL Climate Research Highlights Image Gallery - The shrinking Arctic Ice Cap
Vurderingen siteres som:
Oug, E., Gundersen, H., Bekkby, T., Fredriksen, F. og Gulliksen, B. (2018). Polar havis, Marint gruntvann, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/323