Grisehalekorallskogbunn

Grisehalekorallbunn er en vurderingsenhet under grunntype M5-23 (Afotisk finmaterialerik sedimentbunn i intermediært vann. Den defineres som en egen vurderingsenhet med dominans av stasjonær megafauna i form av hornkoraller (1AR-H-H) som strukturerende artsgruppe. Typen skilles ut på grunnlag av vannmassetypen (arktisk intermediært vann), og at det i norske farvann kun er hornkorallen Radicipes gracilis (Grisehalekorall) som forekommer i tettheter som kan defineres som bløtbunnskorallskog innen denne vannmassen. Videre er artssammensetningen vesentlig forskjellig enn for annen korallskogsbløtbunn. Denne vurderingsenheten karakteriseres først og fremst ved dominans av hornkorallen Radicipes gracilis. På grunnlag av lavt antall kjente lokaliteter og påvist negativ påvirkningsfaktor (bunntråling) som gjør at typen får en mer negativ utvikling enn hovedtypen forøvrig, vurderes denne som egen enhet.

Kunnskap om naturtypen grisehalekorallbunn sin utbredelse basert på informasjon om Radicipes er mangelfull fra tiden før Mareano kartlegging. Det er derfor ikke grunnlag for å anslå arealreduksjon de siste 50 år. 

Grisehalekorallbunn dekker et svært lite område med relativt få lokaliteter. Den ble funnet for første gang i norske havområder i forbindelse med MAREANO sin kartlegging i 2009 (MAREANO 2009). Samtidig er det observert omfattende spor etter bunntråling i området hvor denne naturtypen forekommer (Bjørnøyaraset). I likhet med andre store koralldyr er denne arten følsom for den fysiske forstyrrelsen bunntråling utgjør. Selv om omfanget av areal- og tilstandsreduksjon siste 50 år ikke er kjent for grisehalekorallbunn, gir den pågående trålaktiviteten sammen med det begrensede antall lokaliteter grunnlag for vurdere denne naturtypen som sterkt truet i norske havområder.

Bunntråling kan påvirke korallene på flere måter: ved å løsne dem fra underlaget, knekke skjellettet, eller påføre vevskader og nekrose. Omrøring av sedimentene påvirker også det øvrige artsmangfoldet. Artene som lever på korallen antas å bli påvirket av vertkorallens helse, og når korallen forsvinner forsvinner også den assosierte faunaen. Uttynning av tettheten av korallkolonier vil kunne redusere tettheten av større bevegelig fauna, så som krepsdyr og fisk.

A - Data for arealreduksjon siste 50 år er mangelfulle, men ved fortsatt påvirkning kan man anta at arealreduksjon vil inntreffe. Basert på observerte trålspor og VMS-data anslår vi at den framtidige arealreduksjonen vil overstige 20 % både kommende 50 år (A2a) og innenfor et tidsintervall som inkludere foregående 50 år og 50 år fram i tid (A2b). Kunnskapen om effekten av tråling på artsmangfoldet er mangelfull. Vi anslår likevel typen grisehalekorallbunn som tapt når karakterarten er forsvunnet. Trålingen som fjerner karakterarten medfører også omrøring i sedimentene som påvirker annen bunnfauna og det blir en varig og vesentlig endring i bunndyrsfaunaen som medfører at typen da anses som tapt.

B - Den kjente utbredelsen er meget begrenset. Basert på kunnskap om utbredelsen av M5-23 (Afotisk finmaterialerik sedimentbunn i intermediært vann) og observasjoner av arten Radicipes gracilis anslår vi at utbredelsesområdet (B1) er større enn 50 000 km². Anslaget er basert på antatt forekomst ved Svalbard i tillegg til kjent forekomst i Norskehavet. Det reelle antall forekomster (antall 10 x km² ruter hvor Radicipes har høy nok tetthet til å danne bestander) anslås til å være mindre enn 20. Lite forekomstareal kombinert pågående trålaktivitet som vil føre til en gradvis men signifikant forringelse av typen, medfører at den vurderes som sterkt truet (EN) etter B2 kriteriet.

C - Observerte skader på havbunnen i området med grisehalekorall antas å ha hatt negativ innvirkning på kvaliteten av miljøet. Det er ikke mulig med sikkerhet å anslå utbredelse eller forringelse foregående 50 år (C1). Grisehalekorallskogsbunn ligger på et dyp og i et område hvor vi forventer trålaktivitet som medfører forringelse av typen. En ikke ubetydelig andel av arealet forventes å bli berørt også i framtiden. Vi anslår at 20-30 % av arealet vil kunne bli berørt i en slik grad at det fører til 20-30 % forringelse av typen. Samlet sett gir det ikke grunnlag for å vurdere typen som rødlistet etter C2-kriteriene.   

D - Observerte skader på havbunnen i området med grisehalekorall antas å ha hatt negativ innvirkning på sammensetning av tilknyttede arter og biologiske prosesser. Vi har for lite kunnskap om effekten av tråling på de biologisk interaksjonen til å vurdere graden av forringelse.