Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ferskvann
Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer
Sterkt kalkrike dammer, pytter og små og/eller grunne innsjøer
Vurderingsenhet av Type 1.3.Sårbar VU
Utslagsgivende kritier A+C1:
- Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av abiotiske faktorer
Vurderingsenheten
Svært kalkrike dammer, pytter og små grunne innsjøer omfatter grunntypene F2-6, F2-9, F2-18 og F2-21 med kalsiuminnhold >20 mg Ca/l. Denne enheten er skilt fra grunntypene som har et kalsiuminnhold >10 mg/l. Denne tilpasningen er gjort fordi økosystemene i svært kalkrike vannforekomster er klart forskjellige fra mindre kalkrike forekomster, se f.eks. DN (2009). Vurderingsenheten består for øvrig av innsjøvannmasser med areal <5 km2 og med turbiditet <10 mg/l.
Påvirkningen antas å være lik for klare og humøse lokaliteter. Dammer og pytter (klare og humøse) er generelt mer utsatt for bl.a. igjenfylling, habitatfragmentering og uttørking (jfr. Dervo m.fl. 2016) enn de små grunne innsjøtypene. Vi antar derfor at påvirkningen på disse er noe større enn for de øvrige, men ikke så stor at ikke «dammer og pytter» og «små grunne innsjøer kan slås sammen til en vurderingsenhet. Datagrunnlaget for å gjøre en egen vurdering for dammer og pytter er også begrenset. Vi derfor i denne omgangen å slå sammen grunntypene F-6, F2-9, F2-18 og F2-21 (dvs. dammer og pytter (med areal <0,0025km2) og små grunne innsjøer (areal 0,0025 km2 – 5 km2) med kalsium >20 mg Ca/l).
Dokumentasjon
Kunnskapsgrunnlaget fra både NIVAs database over kalksjøer (Mjelde 2016, og Mjelde upubliserte data) og NINAs database over storsalamander (Dervo upubliserte data) er brukt til å rødlistevurdere «svært kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer». Ved bruk av A1 kriteriet defineres lokalitetene som tapt når de er etablert som en annen naturtype, f.eks. er fylt igjen og blitt tørt land eller har grodd igjen og blitt en helofyttsump. I NIVAs database er 40,5% av arealet av «svært kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer» vurdert å være vesentlig forringet. Dette betyr ikke nødvendigvis at hele arealet kan defineres som tapt, selv om det er sannsynlig at en relativt høy andel kan anses som det, blant annet på grunn av tap av rødlistet biota. Det er også usikkert hvor stor andel av typen som er tapt siden 1968, men vi antar at majoriteten av påvirkning har funnet sted siden 1968 fordi den i all hovedsak skyldes eutrofiering på grunn av gjødsling i landbruket. Vi antar dermed at mer enn 30 % av svært kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer er påvirket i en slik grad at de kan defineres som tapt de siste 50 år, noe som tilsvarer rødlistekategorien VU i henhold til A1 kriteriet.
Svært kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer finnes over store deler av landet og vil dermed vurderes som LC etter B-kriteriet.
Basert på informasjon fra NIVAs database vurderes mer enn 30% av vurderingsenheten å være vesentlig forringet (>80%) de siste 50 år (se ovenfor). Siden påvirkningen er pågående kan C-kriteriet benyttes til å rødlistevurdere «svært kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer». Enheten «svært kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer» vurderes dermed som VU i henhold til C1 kriteriet.
Totalt blir da «svært kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer» rødelistevurdert som VU.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 60 | 1.71 | 103 |
| Utbredelsesareal | 0 | 1.0 | 0 |
| Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
Kunnskapsgrunnlaget som kan brukes for å vurdere «svært kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer» består av arealdata som er registrert i NIVAs database over kalkrike sjøer i Norge (Mjelde 2016, og Mjelde upubliserte data). Denne databasen inneholder arealstatistikk og en tilstandsvurdering av alle lokalitetene. Totalt registrert innsjøareal i denne databasen for lokalitetene som er større enn 0,0025 km2 er 59,9 km2 mens lokalitetene mindre enn 0,0025 km2 har et areal på 0,0028 km2. Denne databasen er landsdekkende, men ikke komplett og mørketallet er relativt stort. Spesielt for de minste lokalitetene, dvs. de som er mindre enn 0,0025 km2, er oversikten mangelfull. For å beregne mørketallet for dammer og pytter er databasen over storsalamanderlokaliteter i Norge brukt. Totalt er det i denne databasen registrert 1 200 lokaliteter, hvor kalkinnholdet og areal er kjent for ca. 20 prosent av lokalitetene. Utvalgsundersøkelser har vist at totalt 50 prosent av alle dammene med potensiell forekomst av storsalamander i Norge er undersøkt. Ved å bruke forholdet mellom antall lokaliteter i NIVAs database over kalkrike innsjøer med tallet på antall og areal av lokaliteter i storsalamanderdatabasen som tilfredsstiller kriteriene til svært kalkrike innsjømasser (kalkinnhold > 20 mg/l), kan et anslag på mørketallet beregnes. Det er da tatt hensyn til både fordelingen av andel av kartlagte lokaliteter, andelen av lokalitetene som er kunstige, areal, kalkinnhold, humusinnhold og fordelingen av fylker med og uten storsalamander. Dette gir et mørketall på 1,7 for mindre tjern, dammer og pytter. Vi antar dette er representativt for vurderingsenheten «svært kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer», noe som gir et total areal på 102 km2.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Påvirkning på habitat | ||||
 |
Landbruk | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
| Forurensing | ||||
 |
I vann | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Svært kalkrike pytter, dammer og små grunne innsjøer påvirkes av mange påvirkningsfaktorer inkludert landbruk og bebyggelse. Typen, særlig dammer og pytter er også utsatt for bl.a. igjenfylling, habitatfragmentering og uttørking.
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | X |
| Oslo og Akershus | X |
| Hedmark | X |
| Oppland | X |
| Buskerud | X |
| Vestfold | X |
| Telemark | X |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | X |
| Rogaland | X |
| Hordaland | X |
| Sogn og Fjordane | |
| Møre og Romsdal | X |
| Trøndelag | X |
| Nordland | X |
| Troms | X |
| Finnmark | X |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % VU |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | NE |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | VU | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Mjelde, Marit
- DN. 2011. Handlingsplan for kalksjøer Direktoratet for naturforvaltning, rapport 6-2011
- Mjelde, M 2016. Oppsummering av kunnskap om kalksjølokaliteter som er «utvalgt naturtype». NIVA-rapport lnr. 6998-2016.
- Dervo, B.K., Pedersen, C. og Bærum, K.M. 2016. Tap av ynglelokaliteter for storsalamander i Norge NINA Rapport 1014: 21 s
Vurderingen siteres som:
Dervo, B., Mjelde, M., Schartau, A. K. og Uglem, I. (alfabetisk) (2018). Sterkt kalkrike dammer, pytter og små og/eller grunne innsjøer, Ferskvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/279