Gjennomstrømningsmyr

Gjennomstrømningsmyr defineres i NiN 2 som minerotrof myr i svakt hellende terreng (inntil 3 grader) (Halvorsen 2016). Typen har hovedsakelig topogen eller soligen markfuktighet. Det er en glidende overgang fra flatmyr via gjennomstrømningsmyr til bakkemyr, og der helningsgraden definerer skillet. Gjennomstrømningsmyr er vanlig fra boreonemoral til lågalpin bioklimatisk sone, og i alle bioklimatiske seksjoner i landet. Denne definisjonen av gjennomstrømningsmyr skiller seg fra den hydrogenetiske definisjonen i Joosten et al. (2017), der det bl.a. legges vekt på at i gjennomstrømningsmyr ("percolation fen") går vannstrømmen gjennom torva, og ikke på overflata.

Myr defineres som et landområde med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv. Myrareal anser vi som tapt hvis det ikke er "myrvegetasjon" til stede, eller hvis torva er brutt ned eller fjernet. Gjennomstrømningsmyr vil vanligvis gå over til en hovedtype innen fastmark hvis den går tapt.

Totalt myrareal med grøfter eller med annen bruk ble anslått til 6300 km² av Johansen (1997), og Moen et al. (2011) estimerer at minst 7000 km² er påvirket eller ødelagt. Dette tilsvarer om lag 16 % av det opprinnelige myr- og sumpskogarealet (44000 km²). Dette er mindre enn terskelverdiene for andel påvirket areal som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D. For at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes må den derfor ha en større reduksjon i areal enn myr generelt.

Reduksjonen i areal og tilstand for gjennomstrømningsmyr bedømmer vi som om lag som for myr generelt, men kanskje noe høgere i låglandet. Vi begrunner det med at det er store arealer gjennomstrømningsmyr i høgereliggende strøk og i nord, det vil si områder med mindre arealreduksjon fra utbygging og nedbygging enn gjennomsnittet. Samtidig kan gjennomstrømningsmyr i låglandet være mer utsatt for oppdyrking. Totalareal med gjennomstrømningsmyr har blitt redusert de siste 50 år, og videre reduksjon kan forventes også de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært, og vil nok fortsatt forbli, under 20 % i et 50-årsperspektiv. Både utbredelsesareal og forekomstareal er langt over terskelverdiene for rødlisting.