Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark
Sørlig slåttemyr
Seminaturlig myr med slåttepreg i boreonemoral og sørboreal sone
Vurderingsenhet av Type 1.3.Kritisk truet CR
Utslagsgivende kritier D1+D2a+D2b:
- Arealet er forringet på grunn av biotiske faktorer
Vurderingsenheten
Slåttemyr (semi-naturlig myr med slåttepreg) er områder med fuktighetskrevende vegetasjon som danner/har dannet torv, og som er preget av langvarig hevd (høsting) gjennom slått. Etter opphør av hevden vil arealet fortsatt regnes som slåttemyr så lenge myra er preget av de økologiske prosesser som skyldes tidligere bruk. Ei slåttemyr i gjengroing vil da regnes som slåttemyr så lenge gjengroinga skyldes opphør av hevden og ikke andre naturlige prosesser (eks. forsumping, torvakkumulasjon). Ei myr er heller ikke lenger slåttemyr når andre bruksmåter eller inngrep (drenering, skogreising, beiting, m.m.) har større innvirkning på de økologiske prosessene enn den tidligere bruken.
Begrunnelse for avgrensing av vurderingsenhet
Sørlig slåttemyr (semi-naturlig myr med slåttepreg i boreonemoral til sørboreal vegetasjonssone) er i utgangspunktet sjelden i forhold til hovedtypen semi-naturlig myr (få lokaliteter og lite areal), og også utsatt for et sterkere arealpress (inngrep) og raskere gjengroing (høgere produksjon relatert til klimatiske faktorer) (Lyngstad et al. 2016). Til forskjell fra beitemyr (semi-naturlig myr med beitepreg) i låglandet som i noen grad fremdeles er i hevd, og med et trusselbilde som ikke vesentlig skiller seg fra hovedtypen, er tradisjonell hevd av slåttemyr opphørt.
Dokumentasjon
A1: Forekomsten av sørlig slåttemyr er betydelig redusert de siste 50 år, og mange er forsvunnet. Reduksjonen har vært 50-80 %.
A2a: De neste 50 år forventes reduksjonen å øke, da en stor andel av forekomstene er i dårlig tilstand på grunn av gjengroing, se kriterium D1. Mange vil endre seg til åpen jordvannsmyr eller myrskogsmark, men reduksjonen vil trolig ikke overstige 80 %.
A2b: De neste 50 år vil bli den perioden med størst reduksjon (se over).
B1: Dette er slåttemyr i låglandet fra Nordland og sørover. Utbredelsesarealet ligger langt over 55 000 km².
B2: Antall forekomster av sørlig slåttemyr er mellom 20 og 30. Antall 10 x 10 km-ruter med naturtypen er mer enn 20, men mindre enn 50 og med avtakende kvalitet/tilstand.
B3: Antall forekomster av sørlig slåttemyr er langt over 5 (se over).
C1: Vi vurderer det slik at endringer som skyldes abiotiske forhold (f.eks. drenering, oppdyrking, nedbygging) er mindre for sørlig slåttemyr enn endringer som skyldes biotisk forhold (se kriterium D), men vi anslår likevel at > 80 % av forekomstene har endret seg pga. abiotiske forhold de siste 50 år, og at alvorlighetsgraden ligger på i overkant av 50 %.
C2a: Vi vurderer at endringene som skyldes abiotiske forhold vil være om lag de samme de neste 50 år som i de foregående.
C2b: Det er ingen 50-års intervaller de siste 100 år som skiller seg ut med større endring.
D1: Endringer som skyldes biotiske forhold er knyttet til opphør av hevd og fører til gjengroing. Dette gjelder de aller fleste forekomstene av sørlig slåttemyr, slik at andelen som endres er over 80 %. Alvorlighetsgraden er vanskelig å angi, men en gjennomgang av opplysninger som ligger i Naturbase per april 2018 viser at de aller fleste forekomstene er kommet langt i gjengroing, og vi anslår at alvorlighetsgraden samlet sett ligger mellom 50 og 80 %. Når så andelen forekomster som vi anser som utgått regnes med, blir alvorlighetsgraden over 80 %.
D2a: Vi vurderer at endringene som skyldes biotiske forhold vil være like store eller større de neste 50 år enn i de foregående, men alvorlighetsgraden vil ikke overstige 80 %.
D2b: Endringene innen ulike tidsintervaller de siste 100 år er nok økende, men ikke vesentlig forskjellig.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 2 | 1.0 | 2 |
| Utbredelsesareal | 200000 | 1.0 | 200000 |
| Antall forekomster | 45 | 1.0 | 45 |
Sørlig slåttemyr er begrenset til boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone i Sør-Norge og Nordland, og er i dag svært sjelden på grunn av sterkt arealpress (nedbygging og oppdyrking), samt klimatiske forhold som bidrar til rask gjengroing. Forekomstene er små, vanligvis langt under 100 daa.
Lyngstad et al. (2013, 2016) lister opp 161 forekomster med slåttemyr innen sørboreal og boreonemoral sone, og 157 av disse er i Sør-Norge. I Naturbase var det per mai 2018 registrert 61 lokaliteter av slåtte- og beitemyr innen sørboreal og boreonemoral vegetasjonssone. Forskjellen i antall lokaliteter skyldes at Lyngstad et al. (2013, 2016) har med en del lokaliteter som ikke ligger i Naturbase og lokaliteter i Naturbase som inneholder slåttemyr men som er registrert under andre naturtyper. Vi anser ikke at det er et større mørketall her. Det har vært en god del kartlegging de siste årene etter at slåttemyr ble UN.
Over 70 % av slåtte- og beitemyrlokalitetene i Naturbase er i dag i bruk som beitemark og kan ikke lenger regnes som slåttemyr. For mange av de andre lokalitetene som er nevnt i Lyngstad et al. (2013, 2016) mangler det opplysninger om bruken, men vi antar at mange av disse også beites. Totalt regner vi med at det i dag er mindre enn 50 lokaliteter med sørlig slåttemyr. Disse er dessuten svært små med et gjennomsnittsareal på noen få daa. Dette gir et totalareal på noen få km².
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Påvirkning på habitat | ||||
 |
Landbruk ↴ Jordbruk ↴ Oppdyrking |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Landbruk ↴ Jordbruk ↴ Drenering (grøfting) |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Landbruk ↴ Skogreising/treplantasjer |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Opphørt (kan inntreffe igjen) |
|
Landbruk ↴ Opphørt/redusert drift |
Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
 |
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning ↴ Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.) |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning ↴ Industri/næringsutbygging |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning ↴ Boligbebyggelse/boligutbygging |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning ↴ Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier) |
En ubetydelig del av arealet påvirkes | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
| Forurensing | ||||
 |
I vann ↴ Næringssalter og organiske næringstoffer |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Slåtten har opphørt på de aller fleste av forekomstene, myrkantene gror til med kratt og skog og myras overflate og struktur endrer seg, og bli mer ujevn og tuete. Jevn høg vannstand vil hindre etablering av kratt og skog på store deler av myrflatene (Moen 1990). Drenering og nedbygging til boliger, industri/næringsutvikling og veger og annen infrastruktur er også betydelige påvirkningsfaktorer (Lyngstad et al. 2016). Tilførsel av næringsstoffer fra omkringliggende omgivelser kan være en viktig påvirkningsfaktor lokalt.
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | X |
| Oslo og Akershus | X |
| Hedmark | X |
| Oppland | X |
| Buskerud | X |
| Vestfold | X |
| Telemark | X |
| Aust-Agder | X |
| Vest-Agder | X |
| Rogaland | X |
| Hordaland | X |
| Sogn og Fjordane | X |
| Møre og Romsdal | X |
| Trøndelag | X |
| Nordland | X |
| Troms | |
| Finnmark | |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % EN |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % EN |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | ≥ 50 % - < 80 % EN |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
| B2 | Antall 10 × 10 km ruter | ≤ 50 |
| a | Pågående nedgang i areal eller kvalitet | Trolig pågående nedgang |
| b | Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet | Antatt eller kjent |
| c | Antall lokaliteter/trusler | |
| Tilsvarer | NT |
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 80 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
| Tilsvarer | EN | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 80 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
| Tilsvarer | EN | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 80 % |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 50 % - < 80 % |
| Tilsvarer | EN |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 80 % |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | CR | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 80 % |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | CR | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 80 % |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | CR |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Lyngstad, A., Øien, D.-I., Fandrem, M. & Moen, A. 2016. Slåttemyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til handlingsplan NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-3: 1-102
- Moen, A. 1990.
- Lyngstad, A., Øien, D.-I., Vold, E.M. & Moen, A. 2013. Slåttemyrlokaliteter i Sør-Norge. A. Prioritering av lokaliteter for skjøtsel og overvåking. B. Kartlegging av slåttmyr på Østlandet 2012-13. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-8: 1-95
Vurderingen siteres som:
Øien, D.- I., Lyngstad, A. og Moen, A. (2018). Seminaturlig myr med slåttepreg i boreonemoral og sørboreal sone, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/277