Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark

Sørlig kaldkilde

Kaldkilde i boreonemoral og sørboreal sone

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: V4 i 6SO_1, 6SO_2
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sårbar VU

Utslagsgivende kritier A+C1+C2b+D1+D2b:

  • Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av abiotiske faktorer
  • Arealet er forringet på grunn av biotiske faktorer

Vurderingsenheten

Kaldkilde omfatter alle våtmarkssystemer med klar kildevannspåvirkning, og med arter som har tyngdepunkt i kilde. Kildene har oksygenrikt grunnvann som springer fram fra undergrunnen og dekker små areal. Sentrum i stabile (eustatiske) kilder har så godt som konstant vannføring, temperatur og kjemisk sammensetning gjennom året, og de fryser ikke til om vinteren. Kildestyrken svekkes fra utløpet, og det er stor variasjon i plante- og dyreliv mellom kilder på mineraljord (grunnkilder) og kilder på torv (djupkilder) (Moen 2001, Moen & Øien 2011, Halvorsen 2016).

Sørlig kaldkilde omfatter kaldkilder innen boreonemoral og sørboreal bioklimatisk sone (6SO-1, 6SO-2). Enheten har en høgere risiko for kollaps enn Kaldkilde generelt på grunn av sterkere arealpress i låglandet. Vi har imidlertid lite data.

Dokumentasjon

Forekomsten av sørlig kaldkilde er betydelig redusert de siste 50 år, og mange er forsvunnet. Reduksjonen antar vi har vært 30-50 %. De neste 50 år forventes reduksjonen å avta noe, hovedsakelig på grunn av endringer i politikk for skoggrøfting, men den vil trolig bli >20 %. Ingen av B-kriteriene får betydning for rødlistevurderingen av kaldkilde i låglandet. Både utbredelsesareal og forekomstareal er langt over terskelverdiene.

Endringer som skyldes inngrep som drenering, oppdyrking, nedbygging anslås å omfatte >30 % av forekomstene de siste 50 år, og alvorlighetsgraden er >80 %. Den høge alvorlighetsgraden begrunner vi med at kildene er små, og skjer det først et inngrep vil sannsynligvis hele kilden påvirkes meget sterkt eller ødelegges. Vi vurderer at omfanget av endringer som skyldes inngrep vil avta noe de neste 50 år på grunn av endringer i politikk for skoggrøfting, men det vil trolig være >20 %.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 1 1,0 1
Utbredelsesareal 200000 1,0 200000
Antall forekomster 600 1,0 600

Det er lite ny infomasjon om sørlig kaldkilde, og beskrivelsen her er basert mye på rødlistevurderingen i 2011 (Moen & Øien 2011). Utbredelsesareal og forekomstareal er stort, etter som kildene finnes spredt over et stort geografisk område. Forekomstareal har vi beregnet ut fra hvor stor andel av landarealet som er i boreonemoral og sørboreal sone, og antall ruter vi mener omfatter kilder er 20 % x 3000 = 600. Totalarealet til kildene er isolert sett svært lite, og det er vanskelig å tallfeste dette nøyaktig. I NiN-kartlegging vil slike kilder som standard registreres som et punkt med et tilhørende polygon på 20 m², og vi har brukt dette som et anslag på størrelse for hver kilde. I Myrbase er det registrert 40 lokaliteter med kildevegetasjon i boreonemoral og sørboreal sone, og i Naturbase er det 34 forekomster i kategorien "A06 kilde og kildebekk" i de samme sonene. Det er noe overlapp mellom lokaliteter i disse datasettene, og vi antar at det er tale om ca. 70 unike lokaliteter. Ut fra et antatt mørketall på 20 estimerer vi så antall lokaliteter til 1400, og dette gir et totalareal på 28 daa (1400 x 20 m2). Minste verdi som kan registreres på totalareal er 1 km2, og dette er arealet som er brukt.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Jordbruk ↴
Oppdyrking
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Jordbruk ↴
Drenering (grøfting)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Skogbruk/avvirkning ↴
Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Skogreising/treplantasjer ↴
Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Industri/næringsutbygging
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Boligbebyggelse/boligutbygging
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Vindkraftutbygging
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Klimatiske endringer
Temperatur Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent Kun i fremtiden
Nedbør Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent Kun i fremtiden

Grøfting, nedbygging av arealer, brønnboring og vassdragsregulering er de viktigste truslene mot kildene. Dette har redusert antallet og arealet av kilder sterkt i lavlandet. Også klimaendringer med økt temperatur og nedbør kan gi endret vannføring og være en trussel (Moen 2001), men det er svært usikkert hvordan dette vil slå ut.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år≥ 30 % - < 50 %   VU
A2aReduksjon neste 50 år≥ 20 % - < 30 %   NT
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)≥ 30 % - < 50 %   VU

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer VU
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer NT
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 80 %
Tilsvarer VU

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer VU
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 80 %
Tilsvarer VU

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Moen, A. 2001. Kildevegetasjon NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4: 125-128
  • Halvorsen, R., medarbeidere og samarbeidspartnere 2016. NiN – typeinndeling og beskrivelsessystem for natursystemnivået. Natur i Norge Artikkel 3 (versjon 2.1.0): 1–528
  • Moen, A. & Øien, D.-I. 2011. Faktaark fra to prosjekter med vurdering av truethet og vernestatus for våtmark (myr og kilde) i Norge. NTNU vitensk.mus. Bot. Notat 2011-4: 1-62

Vurderingen siteres som:

Lyngstad, A., Moen, A. og Øien, D.- I. (2018). Kaldkilde i boreonemoral og sørboreal sone, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/274