Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark
Kilde-edellauvskog
Sterk intermediær til ekstremt kalkrik kildemyrskogsmark med dominans av edellauvtrær
Vurderingsenhet av Type 1.3.Sårbar VU
Utslagsgivende kritier A+C1+D1+D2b:
- Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av abiotiske faktorer
- Arealet er forringet på grunn av biotiske faktorer
Vurderingsenheten
Begrunnelse for avgrensing av vurderingsenhet
Kilde-edellauvskog (tidligere omtalt som varmekjær kildeløvskog) er en enhet både i Fremstad & Moen (2001; vurdert som CR), i handlingsplan for rikere sump- og kildeskog (Jansson mfl. 2011) og i revisjon av DN-håndbok 13 i 2014. I alle sammenhenger ble den vurdert som betydelig truet. Etter dette er også status for ask på artsrødlista skjerpet (VU), og vurderingen er nå at >50 % av askene/askebestandene vil dø ut av askeskuddsyken. Kilde-edellauvskog har således et avvikende trusselsbilde fra hovedtypen V2 som helhet, og bør derfor vurderes for seg. Typen skiller seg også betydelig økologisk fra andre utforminger kildeskog (eller annen sumpskog i V2). Det foreligger også en intern-variasjon, som vi ikke har vurdert nærmere; det skilles gjerne mellom en Vestlandstype (slakkstarr-svartorskog) og en Østlandstype (snelle-askeskog).
Dokumentasjon
A-kriteriet: kilde-edellauvskog ligger i stor grad i lavlandet i pressområder, og en del er omdisponert til utbyggingsformål. Pga. høy produksjonsevne er også dette en av de sump/kildeskogstypene som er mest grøftet. Dessuten har typen vært utsatt for bakkeplanering i leirraviner. Arealtapet pga grøfting og planting/treslagskifte til gran samt utbygging vurderes å være >30% siste 50 år; og gir VU.
B- kriteriet: kilde-edellauvskogen er sjelden og har hatt en nedgang, kombinert med små arealer. Imidlertid har typen en så stor/vid utbredelse langs kysten at kravene til (svært) små utbredelsesareal eller forekomstareal i IUCNs definisjon ikke er oppfylt. Derfor LC.
C-kriteriet: Typen har de siste 50 år vært utsatt for store tilstandsendringer med forringelse, særlig pga drenering i form av grøfting og kanalisering av bekker. Vi vurderte (i A kriteriet) at >30% er tapt pga grøfting med tilhørende inngrep. Noen ytterligere er nok betydelig forringet (>80% forringet) i vurderingsperioden pga. grøfting, men antagelig ikke så mange, da mange av disse allerede hadde en dårlig tilstand i 1968. Samlet sett vurderer vi derfor under tvil at <50% er betydelig forringet ((0% forringet samt tapt i vurderingsperioden I tillegg er en del arealer moderat forringet, slik at totalt sett er >50% anslagsvis >50% forringet. Dette gir i begge tilfeller VU etter C-kriteriet.H.
D-kriteriet: kilde-edellauvskogen har vært utsatt for mye hogst (til askeavkok mv.), og >50% av asketrærne dør nå pga. askeskuddsyken. På Vestlandet er forekomstene av slakkstarr-svartorskog under sterk endring pga opphørt hevd, samt stedvis invasjon av platanlønn. Til sammen vurderes areal tapt (pga. grøfting, utbygging og bakkeplanering) pluss areal betydelig forringet (>80%) av åpen hogst og skogdød å overskride 30% (trolig nærmere 50%). Dette gir VU etter D-kriteriet.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 2 | 3.0 | 6 |
| Utbredelsesareal | 120000 | 1.0 | 120000 |
| Antall forekomster | 200 | 1.0 | 200 |
Kilde-edellauvskog har en boreonemoral kystutbredelse, med ett tyngdepunkt i Oslofjordsområdet (snelle-askeskog) og ett tyngdepunkt på Vestlandet (svartorkildeskog). I Naturbase er det registrert ca 150 lokaliteter med et areal på 1,6 km². I NiN-kartlegging er det registrert 61 forekomster på 0,3 km².
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Påvirkning på habitat | ||||
 |
Landbruk ↴ Jordbruk ↴ Oppdyrking |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år) | Pågående |
|
Landbruk ↴ Jordbruk ↴ Drenering (grøfting) |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år) | Pågående |
|
Landbruk ↴ Skogbruk/avvirkning ↴ Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.) |
Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Kun historisk |
|
Landbruk ↴ Skogbruk/avvirkning ↴ Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet) |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år) | Pågående |
 |
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
| Fremmede arter | ||||
 |
Patogener/parasitter | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
| Påvirkning fra stedegne arter | ||||
 |
Konkurrenter | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Arealtap: I Sverige anslås at 30 % av rik sumpskog er grøftet, og i boreonemorale områder i Sør-Sverige er 40 % grøftet (Ohlsson 1990). Grøftefrekvensen er noe lavere i Norge (jf. Bernes 1993), men relativt sett større arealer er drenert med grøfting og kanalisering av bekker i kystnære høyproduktive områder under marin grense, der kilde-edellauvskogen befinner seg. Mange av de grøftede forekomstene har også blitt plantet til med gran. Den askedominerte utformingen (snelle-askeskog) opptrer ofte i leirraviner, som i stor grad har vært utsatt for bakkeplanering de siste 50 år. På Vestlandet har den svartordominerte kildeskogen antagelig vært utsatt for mindre omfang av grøfting/kanalisering, men mye har vært utsatt for treslagskifte til gran, med mer skygge, strøfall og en fattigere, utarmet vegetasjon.
Mye fuktdrag under marin grense er også oppdyrket, delvis >50 år siden, delvis seinere. I lavereliggende områder med marine sedimenter er også utbyggingspresset stort, for boligfelter og fritidsboliger. En viss andel er derfor sannsynligvis også omdisponert til veier, hus, hytter og hustomter. Vi anslår et arealtap i kystnære områder i Oslofjorden-Skagerrak på nærmere 50 %, og samlet for naturtypen på 30-50 %.
Tilstandsendringer: Mange kilde-edellauvskoger har dårlig økologisk tilstand pga. grøfting. Noen forekomster er også særlig utsatt for slitasje og kjørespor, pga. nærmest kvikksandaktig, bløtt, vannmettet substrat. Noen er utarmet med hensyn til sumparter, noen er preget av gjengroing med gran, mens resten er helt omdannet til fastmarksskogsmark. Ekspansjon av gran kan delvis være naturlig, men mye skyldes (i) endret drenering, og (ii) økt spredningstrykk av gran fra tilliggende plantefelt (i tillegg til de grøftede bestandene som er tilplantet med gran). Grana bidrar til utskygging og økt strødannelse, som fører til en fattigere, utarmet vegetasjon, og grana vil på sikt kunne utkonkurrere ask og svartor med tilhørende mangfold. En del kildelauvskoger er også negativt påvirket av drenering av tilliggende jordbruksland.
Mange askebestand ble snauhogd på 1970-tallet (askeavkok), og i dag vurderes at >50 % av askene/askebestandene vil dø ut av askeskuddsyken (ask er nå rødlistet som VU). Noen forekomster er utsatt for gjengroing/fortetning i busksjiktet pga. opphørt hevd (tidligere slått og beite), særlig på Vestlandet. På Vestlandet er det også en betydelig påvirkning av invasjon av fremmearten plantanlønn.
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | X |
| Oslo og Akershus | X |
| Hedmark | X |
| Oppland | X |
| Buskerud | X |
| Vestfold | X |
| Telemark | X |
| Aust-Agder | X |
| Vest-Agder | X |
| Rogaland | X |
| Hordaland | X |
| Sogn og Fjordane | X |
| Møre og Romsdal | X |
| Trøndelag | |
| Nordland | |
| Troms | |
| Finnmark | |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % VU |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | ≥ 20 % - < 30 % NT |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | VU | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 30 % - < 50 % |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 50 % - < 80 % |
| Tilsvarer | NT |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | VU | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | NT | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 30 % - < 50 % |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | VU |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge NINA Temahefte 12: 279
- Aarrestad, P.A., Brandrud, T.E., Bratli, H. & Moe, B. 2001. Skogvegetasjon NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4: 15-44
- Jansson, U., Thylén, A., Gaarder, G. Blindheim, T. 2011. Faglig grunnlag for handlingsplan for naturtypen rik sumpskog - utkast BioFokus-rapport 2011-9: 83
- Ohlsson, M. 1990. Dikning av näringsrik sumpskog, et hot mot våra mest artrike skogekosystem. Skogsfakta, Flora, fauna, miljø 14
Vurderingen siteres som:
Brandrud, T. E. (2018). Sterk intermediær til ekstremt kalkrik kildemyrskogsmark med dominans av edellauvtrær, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/273