Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark

Rik gransumpskog

Sterk intermediær til ekstremt kalkrik kildemyr, myr- og sumpskogsmatte med dominans av bartrær

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: V2-3, V2-4, V2-5, V2-6, V2-7, V2-8 med 1AR-A-B,
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sterkt truet EN

Utslagsgivende kritier D1+D2b:

  • Arealet er forringet på grunn av biotiske faktorer

Vurderingsenheten

Begrunnelse for avgrensing av vurderingsenhet

Vi følger her handlingsplan for rikere sump- og kildeskog (Jansson m. fl. 2011) og revisjonen av DN håndbok 13, og skiller ut den rike typen av gransumpskog som vurderingsenhet. Denne er sjelden, og er mer enn gjennomsnittlig utsatt for grøfting og åpne hogster. Den har derfor et annet trusselsbilde og får en annen rødlistevurdering enn hovedtypen av myr- og sumpskogsmark (V2). De rike gransumpskogene skiller seg også betydelig økologisk fra andre (rike) sumpskoger, pga. gran-dominans som økologisk faktor (skyggefullt, surt strøfall, stor dynamikk med dannelse av åpninger ved vindfall). Mange arter er direkte knyttet til gran som treslag. Inneholder også truete arter som skogsøtgras. Heri inkludert kildepregete utforminger, som ble rødlistet som VU i siste rødliste (grankildeskog).

Dokumentasjon

A-kriteriet: Rik gransumpskog er en av de våtmarkstypene som har vært sterkest utsatt for grøfting. Arealtapet pga drenering/grøfting og uttørking/omforming av naturtypen vurderes å være >30 % siste 50 år; dette gir VU.

B- kriteriet: Rik gransumpskog har hatt en nedgang, kombinert med små arealer. Imidlertid har typen en så stor/vid utbredelse at kravene til (svært) små utbredelsesareal eller forekomstareal i IUCNs definisjon ikke er oppfylt. Dette gir LC etter B-kriteriet.

C-kriteriet: Typen har de siste 50 år vært utsatt for store tilstandsendringer med forringelse pga. drenering i form av grøfting og kanalisering av bekker. Vi vurderte (i A kriteriet) at >30 % er tapt pga. grøfting med tilhørende inngrep. Noen lokaliteter er nok betydelig forringet (>80 % forringet) i vurderingsperioden pga. grøfting, men antagelig ikke så mange, da mange av disse allerede hadde en dårlig tilstand i 1968. Samlet sett vurderer vi derfor under tvil at <50 % er betydelig forringet (<80 % forringet samt tapt i vurderingsperioden). I tillegg er en del arealer moderat forringet, slik at totalt sett er >50 % av arealet anslagsvis >50 % forringet. Dette gir i begge tilfeller VU etter C-kriteriet.

D-kriteriet: Drenering/grøfting som hoved-påvirkningsfaktor er her primært vurdert som en abiotisk miljøforringelse, da dreneringen primært endrer tilførsel av (i) fuktighet og (ii) næring. Flatehogst vurderes her som en biotisk forringelse. Høyproduktiv, fuktig granskog i form av høgstaudeskog og rikere sumpskog er de skogtypene som er mest påvirket av bestandsskogbruk og åpen hogst, og det er i dag en meget liten andel ikke-flatehogd gammelskog innenfor disse kategoriene (jf. f.eks. Landsskogtakseringen 2011). Rik sumpgranskog er en skogtype som svært sjelden blir påvirket av skogbrann, og samfunnene her er tilpasset et lukket tresjikt med gamle trær. En del konkurransesvake arter forynger seg i åpninger dannet av vindfall, mens gran og enkelte andre arter har «kadaverforyngelse» på råtne læger. Typen blir derfor sterkt forringet ved åpen hogst. Til sammen vurderes areal tapt (pga. grøfting og utbygging) pluss areal betydelig forringet av åpen hogst å overskride 50 %. Dette gir EN etter D-kriteriet..

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 3 4,0 12
Utbredelsesareal 150000 1,0 150000
Antall forekomster 500 1,0 500

Rik gransumpskog (inkludert kildegranskog) har tyngdepunkt i de grandominerte områdene på Østlandet og i Trøndelag, og forekommer spredt til fåtallig i de fleste fylker fra Oslofjorden nord til og med Nordland. I Naturbase utgjør de rike sump- og kildegranskogene i størrelsesorden 3 km².

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Jordbruk ↴
Drenering (grøfting)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Skogbruk/avvirkning ↴
Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Skogbruk/avvirkning ↴
Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Forurensing
Terrestrisk ↴
Næringssalter og organiske næringsstoffer
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang Pågående

Arealtap: I Sverige anslås at 30 % av rik sumpskog er grøftet, og i boreonemorale områder i Sør-Sverige er 40 % grøftet (Ohlsson 1990). Grøftefrekvensen er noe lavere i Norge (jf. Bernes 1993), men rikere gransumpskog, som utgjør potensielt høyproduktive arealer har vært prioritert for grøfting og bekke-kanalisering, og har også vært utsatt for en del drenering i forbindelse med kjøreskader med skogsmaskiner. Vi anslår at >30 % av gransumpskogene har vært grøftet. Mange av disse har gradvis gått over til å bli fattigere og tørrere granskogstyper, uten eller med liten kontakt med grunnvannet (fastmarksskogsmark). En del sterkt kildepåvirket skog har beholdt kildepreget omkring grøftene, men kan være degradert for øvrig.

Mye av disse inngrepene skjedde for omtrent 50 år siden, men tidspunktet for kollaps, dvs. tidspunktet da disse gikk over fra å være en sumpskog til å bli en fastmarksskogsmark er godt innenfor vårt tidsvindu for vurdering. Mye næringsrike fuktdrag på dyp jord er også oppdyrket, delvis for mer enn 50 år siden, delvis seinere. I lavereliggende områder med rike, marine sedimenter er også utbyggingspresset stort, særlig for boligfelter og fritidsboliger. En viss andel er derfor sannsynligvis også omdisponert til veier, hus/hytter og hustomter. Vi anslår et samlet arealtap for naturtypen på 30-50 %.

Tilstandsendringer: Mange rikere gransumpskoger har dårlig økologisk tilstand pga. grøfting. Noen er utarmet med hensyn til kravfulle sumparter, mens resten er helt omdannet til fastmarksskogsmark. En del rikere gransumpskoger er negativt påvirket gjennom drenering av tilgrensende jordbruksland.

P grunn av høy bonitet er det få forekomster som ikke har vært gjennom en flatehogst. Mange bestand har vært avvirket etter 1968. Lokaliteter som tidligere var beita er utsatt for gjengroing og fortetning i busksjiktet pga. opphørt hevd. Noen har vært utsatt for eutrofiering, og denne effekten forsterkes ved uttørking. Kalk kan binde makronæringstoffer som fosfor, og redusert tilførsel av kalkrikt grunnvann kan derfor fi en eutrofieringseffekt.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år≥ 30 % - < 50 %   VU
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)≥ 20 % - < 30 %   NT

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer VU
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer EN
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer VU
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 80 %
Tilsvarer EN

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge NINA Temahefte 12: 279
  • Aarrestad, P.A., Brandrud, T.E., Bratli, H. & Moe, B. 2001. Skogvegetasjon NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4: 15-44
  • Jansson, U., Thylén, A., Gaarder, G. Blindheim, T. 2011. Faglig grunnlag for handlingsplan for naturtypen rik sumpskog - utkast BioFokus-rapport 2011-9: 83
  • Ohlsson, M. 1990. Dikning av näringsrik sumpskog, et hot mot våra mest artrike skogekosystem. Skogsfakta, Flora, fauna, miljø 14

Vurderingen siteres som:

Brandrud, T. E. (2018). Sterk intermediær til ekstremt kalkrik kildemyr, myr- og sumpskogsmatte med dominans av bartrær, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/272