Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg

Sørlig etablert sanddynemark

Brune dyner og dynehei i boreonemoral sone

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: T21-5, T21-6 i 6SO_1
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sterkt truet EN

Utslagsgivende kritier A+C1:

  • Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av abiotiske faktorer

Vurderingsenheten

Vurderingsenheten Brune dyner og dynehei i boreonemoral sone tilsvarer vurderingsenheten Sørlig etablert sanddynemark i Rødlista for naturtyper 2011.

Etablert sanddynemark omfatter grunntypene brun dyne (5) og dynehei (6) av T21 sanddynemark. Grunntypene opptrer ofte sammen og utgjør én kartleggingsenhet i NiNs kartleggingsinstruks i målestokk 1:5000.

Etablert sanddynemark opptrer på stabiliserte dyner innenfor hvite og grå dyner, typisk innerst i de åpne delene av store sanddyneområder, på relativt eksponerte steder langs kysten, unntaksvis i innlandet. Sandtilførselen er lav, og vegetasjonen domineres av arter uten spesielle tilpasninger til å tåle sandpåleiring. De brune dynene er urte- og grasdominerte og ofte svært artsrike, mens dyneheiene er dominert av lyng og lave busker, i sør ofte krypvier og røsslyng. Etablert sanddynemark er ofte utnyttet til spredt utmarksbeite. Vurderingsenheten finnes flekkvis på egnede steder langs kysten i boreonemoral sone. 

Arealberegninger i forbindelse med Rødlista for naturtyper 2011 anslo at gjenværende areal av etablert sanddynemark i Sør-Norge kun utgjør 5 % av opprinnelig areal, mens det i Nord-Norge utgjør betraktelig mer. Videre vurderte man at på tross av at oppdyrking og menneskelig aktivitet på disse arealene har pågått i lang tid, utover de 50 år som legges til grunn i denne vurderingen, så må man anta at det har vært godt over 50 % arealreduksjon innenfor vurderingsperioden. Vi legger denne vurderingen til grunn også i 2018, og skiller derfor ut etablert sanddynemark i boreonemoral sone som egen vurderingsenhet.

Dokumentasjon

Vurderingsenheten defineres som tapt ved nedbygging, oppdyrking eller når arealet enheten forekommer på, på annen måte er blitt en annen hovedtype.

Vår vurdering er at > 50 % av arealet av etablert sanddynemark i boreonemoral sone har gått tapt, i hovedsak pga. oppdyrking, men også pga. leplanting og gjengroing, de siste 50 årene (EN på A1). Videre vurderes da tilstand å være > 80 % forringet på > 50 % av arealet (EN på C1). I tillegg er det lagt til grunn en forventet økning i biotisk forringelse (fremmede arter, gjengroing) framover (VU på kriteriet D2a).

Det finnes ingen systematisk overvåking av naturtypen som gir grunnlag for presise beregninger av areal- og tilstandsreduksjon. 

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 2 1,2 3
Utbredelsesareal 163000 1,2 195600
Antall forekomster 28 1,2 34

Samlet areal av T21-C3 brune dyner og dynehei i boreonemoral sone i NiN-kartleggingsbase er på drøyt 2,5 km2. Arealet av G03 Sanddynemark vil omfatte flere grunntyper av sanddynemark og dette er ikke tatt med i arealberegningene. Imidlertid ser NiN-kartleggingen ut til å dekke de mest sentrale områdene

Utbredelsesareal er beregnet som minste konvekst polygon rundt naturtypeforekomster i Norge, og forekomstareal som antallet 10 x 10 km2 ruter med naturtypeforekomster. Bare 1 av 28 ruter har areal av brune dyner og dynehei > 1 %. 

 

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Jordbruk ↴
Oppdyrking
Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Skogreising/treplantasjer ↴
Skogplanting
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Opphørt/redusert drift
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Forurensing
Terrestrisk ↴
Næringssalter og organiske næringsstoffer
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Fremmede arter
Konkurrenter Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Påvirker habitatet Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Klimatiske endringer
Andre Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent Kun i fremtiden
Menneskelig forstyrrelse
Rekreasjon/turisme Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Gjengroing: Mange etablerte sanddyner har vært brukt til ekstensivt beite, Endret arealbruk, med færre husdyr på utmarksbeite, er en viktig årsak til gjengroing av sanddyneområdene. Mange leplantinger bidrar også til frøspredning av ulike treslag, og fremmede arter som rynkerose og gyvel bidrar til å øke gjengroingen.

Fremmede arter: Etablering av fremmede arter som rynkerose, gyvel og lupiner er vanlig i mange sanddynemarker. Artene kan danne tette bestander og fortrenger stedegne arter. Flere av artene er også nitrogenfikserende og bidrar dermed til å endre miljøforholdene lokalt.

Landbruk: Mange sanddyner ligger i nær tilknytning til jordbruksareal, og mye etablert sanddynemark er nå oppdyrket. Gjødsling av strandbeiter og næringstilsig fra nærliggende kulturmark påvirker vegetasjonens sammensetning og fører til oppslag av nitrofile arter og tilbakegang for mange av de habitatspesifikke artene.

Leplantinger og plantefelt: Etablering av leplantinger og plantefelt har bidratt til arealtap av etablert sanddynemark. Leplantinger bryter den naturlige dynamikken i sanddyner og fører til endrede fysiske forhold og endringer i artssammensetning. Nålestrø fra bartrær i feltene hindrer etablering av arter som er avhengige av åpne sandfelt. I tillegg bidrar fungerer feltene som spredningskilder for ulike treslag, som bidrar til gjengroing av sanddynene.

Klimaendringer: En antatt relativ havinivåstigning på 40-70 cm langs norskekysten fram mot år 2100 kan påvirke massetransporten i havet og dermed endre dynamikken på sandstrender og kystnære sanddyner.

Rekreasjon/turisme: Sanddyner er attraktive friluftsområder, og slitasje i vegetasjonsdekket og fragmentering av biotoper som følge av mye ferdselsaktivitet er en utfordring i mange sanddyneområder. Vegetasjonen er tråkksvak, og mye tråkkslitasje kan føre til sandflukt og endret artssammensetning.

Nedbygging: ulike typer utbygging som brygger, moloer, veier, industrianlegg, deponier, parkeringsplasser, campingplasser, servicebygg og andre installasjoner. 

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år≥ 50 % - < 80 %   EN
A2aReduksjon neste 50 år   NE
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

B2 Antall 10 × 10 km ruter ≤ 50
a Pågående nedgang i areal eller kvalitet Kvalitet
b Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet Antatt eller kjent
c Antall lokaliteter/trusler
Tilsvarer VU

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer EN
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Lundberg, A. 2010. Naturtypar, biologisk mangfald og bevaringsmål i Jærstrendene landskapsvernområde Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelinga. Miljørapport 2010:4 212
  • Gunnarsli, K. S., Kaddan, E. & Klevan, P. 2017. Forvaltningsplan for Listastrendene landskapsvernområde med tilhørende plante- og fuglefredningsområder Fylkesmannen i Vest-Agder. Rapport nr. x/2017
  • Direktoratet for naturforvaltning 2011. Utkast til handlingsplan for sanddynemark DN-rapport 2011-x
  • Ødegaard, F., Brandrud, T.E., Hansen, L.O., Hanssen, O., Öberg, S. & Sverdrup-Thygeson, A. 2011. Sandområder - et hotspothabitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II NINA Rapport 712. Norsk institutt for naturforskning.

Vurderingen siteres som:

Evju, M., Høitomt, T., Ihlen, P. G., Aarrestad, P. A. og Grytnes, J.-A. (2018). Brune dyner og dynehei i boreonemoral sone, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/271