Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg
Åpen grunnlendt kalkrik mark i sørboreal sone
Åpen grunnlendt sterkt kalkrik mark i sørboreal sone
Vurderingsenhet av Type 1.3.Sårbar VU
Utslagsgivende kritier A+B2+D1:
- Reduksjon av totalarealet og begrenset utbredelse eller forekomst
- Arealet er forringet på grunn av biotiske faktorer
Vurderingsenheten
Åpen grunnlendt kalkmark i sørboreal sone omfatter jorddekt åpen naturmark på svært kalkrike bergarter under skoggrensa. Vurderingsenheten omfatter overganger mellom nakent berg og skogsmark, der hvor grunt jordsmonn, tørke, sterk vindeksponering og saltsprut forhindrer trevekst. Den finnes på hyller og som jorddekte arealer bl.a. i forsenkninger og sprekker i områder dominert av nakent berg og i overganger mellom nakent berg og skog, og den dannes også langs kysten ved primær suksesjon etter landheving der hvor jordsmonnsutvikling på berg foregår langsomt. Vurderingsenheten er begrenset til de arealene som faller inn under sørboreal sone.
Åpen grunnlendt kalkmark i sørboreal sone er en artsrik naturtype med begrenset utbredelses- og forekomstareal. Arealreduksjonen i forbindelse med utbygging antas å være litt mindre i sørboreal enn i boreonemoral sone, men fortsatt større enn for hovedtypen. Tilstandsreduksjonen er knyttet til gjengroing og press fra fremmede arter.
Det er noe usikkerhet knyttet til arealandeler knyttet til mosaikk mellom åpen grunnlendt kalkmark og nakent berg. En gjennomgang av lokaliteter i naturbase viser at en større del av mosaikken trolig er nakent berg i sørboreal enn i boreonemoral sone. Dette kan bety at totalareal for denne vurderingsenheten er noe lavere enn beregningene viser.
Dokumentasjon
Forslag til populærnavn: Åpen grunnlendt kalkmark i sørboreal sone
Forslag til beskrivende navn: Åpen grunnlendt sterkt kalkrik mark i sørboreal sone.
Typekode: T2-7 og T2-8, 6SO-2
Gått tapt-definisjon: Vurderingsenheten defineres som tapt når gjengroing har ført til overgang til fastmarksskogsmark eller substratet er borte (ved nedbygging o.l.).
Kriteriedokumentasjon: Det antas at åpen kalkmark i sørboreal sone har hatt en noe lavere reduksjon i areal og tilstand enn tlisvarende vurderingsenhet i boreonemoral sone. Dette skyldes først og fremst et antatt lavere utbyggingspress og noe lavere press fra fremmede arter. Vi vurderer at >20 % av arealet er tapt siste 50 år gjennom en kombinasjon av nedbygging og gjengroing (NT på kriteriet A1). Naturtypen har lite forekomstareal og pågående reduksjon i både kvalitet og areal (VU på kriterie B2). Videre har naturtypen både historisk og pågående tilstandsreduksjon (NT på C- og VU på D-kriteriet). Arealet fra A-kriteriet er her etter beste evne fordelt på C- og D-kriteriet. Om man slår sammen virkningen av C- og D-kriteriet vil antatt tilstandsreduksjon fortsatt tilsvare kategorien VU. Økt fokus på typen er forventet å gi noe lavere arealtap og forringelse de neste 50 år enn de foregående.
Åpen grunnlendt kalkmark i sørboreal sone vurderes som sårbar - VU.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 1 | 2.0 | 2 |
| Utbredelsesareal | 98000 | 1.2 | 117600 |
| Antall forekomster | 26 | 1.2 | 31 |
Åpen grunnlendt kalkmark i sørboreal sone er ikke like grundig undersøkt som tilsvarende type i boreonemoral sone. Typen er antatt å forekomme i sørlige og midtre deler av Gudbrandsdalen, spredt på Vestlandet fra Hardanger og nordover og rundt Trondheimsfjorden. Typen forekommer spredt også andre steder innenfor utbredelsen til sørboreal sone der berggrunnen er kalkrik nok.
Kartlegging etter NiN har per 2017 avgrenset ca. 120 polygoner av åpen grunnlendt kalkmark (kartleggingsenhetene T2-C7 og T2-C8) i sørboreal sone, med et totalt kartlagt areal på 1,1 km2. Mørketallene for areal er er trolig noe større i sørboreal enn i boreonemoral sone, men det samlete arealet av vurderingsenheten er vurdert å ikke overskride 3 km2.
Utbredelsesareal er beregnet som minste konvekst polygon rundt naturtypeforekomster innenfor sørboreal sone i Norge, og forekomstareal som antallet 10 x 10 km2 ruter med naturtypeforekomster. Det mangler forekomster i flere fylker i NiN-basen, slik at noe mørketall på utbredelsesareal må forventes. Ingen ruter har areal av naturtypen på > 1 km2.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Påvirkning på habitat | ||||
 |
Landbruk ↴ Opphørt/redusert drift |
Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
| Forurensing | ||||
 |
Terrestrisk ↴ Næringssalter og organiske næringsstoffer |
Hele arealet påvirkes (>90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
| Fremmede arter | ||||
 |
Konkurrenter | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
| Klimatiske endringer | ||||
 |
Nedbør | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent | Pågående |
| Menneskelig forstyrrelse | ||||
 |
Rekreasjon/turisme | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
Det finnes langt mindre kunnskap om endringer i areal og tilstand for denne typen enn hva som er tilfelle for tilsvarende vurderingsenhet i boreonemoral sone. Det er allikevel en del faktorer som har påvirket og stadig påvirker typen negativt. Det antas at nedbygging, gjengroing og invasjon av fremmede arter er det som påvirker areal og tilstand mest negativt. Gjengroingen er vurdert å være like sterk i sørboreal som i boreonemoral sone, mens nedbyggingen og presset fra fremmede arter er vurdert å være noe mindre, siden arealene i mindre grad befinner seg i ekstremt tettbygde pressområder. Slitasje fra rekreasjonsaktivitet nevnes ofte som en negativ påvirkningsfaktor på åpen kalkmark. Det er imidlertid verdt å merke seg at noe slitasje dersom den er kanalisert riktig vil kunne virke positivt på mangfoldet og tilstanden til åpen kalkmark. I tråkk og stikanter vil konkurransesvake arter kunne etablere seg. Dette er arter som har gått sterkt tilbake etter at mengden beitedyr har blitt redusert.
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | X |
| Hedmark | X |
| Oppland | X |
| Buskerud | X |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | X |
| Sogn og Fjordane | X |
| Møre og Romsdal | X |
| Trøndelag | X |
| Nordland | |
| Troms | |
| Finnmark | |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % VU |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % NT |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
| B2 | Antall 10 × 10 km ruter | ≤ 50 |
| a | Pågående nedgang i areal eller kvalitet | Kvalitet |
| b | Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet | Antatt eller kjent |
| c | Antall lokaliteter/trusler | |
| Tilsvarer | VU |
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | NT | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | NT | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | VU | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
| Tilsvarer | NT | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
Vurderingen siteres som:
Høitomt, T., Evju, M., Ihlen, P. G., Aarrestad, P. A. og Grytnes, J.-A. (2018). Åpen grunnlendt sterkt kalkrik mark i sørboreal sone, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/269