Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg

Rabbeblokkmark

Kalkfattig til kalkrikt rabbepreget blokkmark

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: T27-6, T27-7
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Nær truet NT

Utslagsgivende kritier A+C2a:

  • Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av abiotiske faktorer

Vurderingsenheten

Blokkmark er sammenhengende områder dominert av blokker eller steiner og som sporadisk kan ha innslag av finere mineralmateriale, men som stort sett mangler jordsmonn mellom blokkene. To av grunntypene under denne hovedtypen har sin utbredelse knyttet til rabber over skoggrensa. Disse er samlet i vurderingsenheten rabbeblokkmark. Denne vurderingsenheten har et annet og mer negativt påvirkningsregime enn hovetypen som helhet.

Dokumentasjon

Forslag til beskrivende navn: Kalkfattig til kalkrikt, rabbepreget blokkmark (T27-6,7)

Gått tapt definisjon: Vurderingsenheten defineres som tapt substratet fysisk fjernes eller hvis graden av vindpåvirkning/rabbepreg reduseres så mye at det gitte arealet må flyttes over i en annen grunntype innen hovedtype blokkmark (T27). 

Kriteriedokumentasjon:

Hvis vi legger til grunn en hevning av gjennomsnitts årstemperatur de neste 50 år på 2.257 grader i forhold til dagens normaltemperatur (RCP4.5-scenariet: https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/scenarios.xhtml#scenarioTag) og ikke tar hensyn til treghet i skoggrensehevning, vil skog kunne vokse opp til 375 m høyere enn eksisterende skoggrense med en lapse rate på 0.6 grader per 100 m (Wieser & Tausz 2007). Asplan Viak har i dette rødlistearbeidet utført en GiS-analyse for å se hvor stort areal av fjellnaturtyper som blir borte når skoggrensa heves med intervaller på 50 meter opp til 300 m og for 375m. Bakkestuens nedre grense for lavalpine sone (Bakkestuen m fl. 2008) er brukt som definisjon på dagens tregrense. Dette datasettet leveres i 1000 x 1000m ruter. Analysen baserer seg på DTM 50 datasettet levert av Statens kartverk. Dette er et høyderaster med 50 x 50 m celler, med en stedfestingsnøyaktighet på +- 4-6 m. Datasettet er nedlastet fra Statens kartverk i april 2018, men ble produsert i 2007. Vegetasjonstypene er hentet fra NORUTs satelittbaserte kart av vegetasjonstyper for Norge (Johansen 2009) som baserer seg på Landsat-data i et 30x30 m rutenett.

Beregningene viser at ved en skoggrensehevning på 375 m vil 83% av dagens fjellareal ha en temperatur høy nok for at skog kan dannes. Det er imidlertid en stor treghet i økosystemet for endringer fra en naturtype til en annen som skog. Det fines en del studier som viser hvordan tregrenser har endret seg de siste tiårene. Mathisen mfl. (2014) observerte at skoggrensen gikk opp med 25 m på 50 år på Kolahalvøya uten at temperaturen har endret seg nevneverdig i samme periode. Kullman & Öberg (2007) undersøkte tregrensen i flere fjellområder i Sverige og fant at tregrensen økte med ca 75 m i en 30-årsperiode samtidig som temperaturen har økt med 1 grad. Generelt viser studiene som er gjort på endringer i skoggrensene en stor variasjon med to felles komponenter: skoggrensene går opp med varmere klima, men samtidig går skoggrensen ikke opp så mye som det varmere klimaet skulle tilsi. På den annen side viser en ny studie fra fjellområder i Europa at vegetasjonen endrer seg stadig raskere (Steinbauer mfl. 2018). Årsaken til svak regenerering av skog i fjell og på tundra er en gjensidig påvirkning mellom biotiske og abiotiske faktorer, f.eks. konkurranse fra stedegen markvegetasjon som hindrer overlevelse av frøplanter, og beite og vind og et stadig skiftende is og snødekke som begrenser videre vekst (Payette mfl. 2001, Cairns & Moen 2004, Holtmeier & Broll 2005, Speed mfl. 2010, Aune mfl. 2011, Meineri mfl. 2012, Hofgaard mfl. 2013, Klanderud mfl. 2015, Olsen mfl. 2016, Vandvik mfl. 2016).

Under følger en felles kriteriedokumentasjon for rabbe og rabbeblokkmark, under kalt rabbemiljøer. Det finnes foreløpig ikke kunnskap som gjør at disse to typene kan skilles fra hverandre i truethetsvurderinger. 

Hvor høyt skoggrensa vil heve seg de neste 50 år, hvis gjennomsnittstemperaturen øker med 2.257 grader, er derfor høyst usikkert. En hevning av skoggrensa på 50m, 100m, 150m, 200m, 250m og 300m vil redusere rabbemiljøer med henholdsvis 33%, 55%, 71%, 82%, 89% og 94%, hvis man antar at ingen rabbemiljøer dannes eller tapes ovenfor den nye skoggrensa. De høye verdiene skyldes at rabbemiljøer har sin største utbredelse i lavalpin sone. Høyere til fjells kan imidlertid rabbene øke sin utbredelse ved at snødekket blir mindre i kuperte områder. Om man regner med at denne naturtypen vil bevare sin andel av det det område som gjenstår over skoggrensen så vil reduksjonen være på henholdsvis 33 og 46% ved 50 og 100m hevning av skoggrensen.

Om vi tar utgangspunkt i en moderat økning på 50 m i løpet av de neste 50 årene, noe som vil gi ca. 33% reduksjon av arealet for denne naturtypen og i tillegg tar høyde for en forringelse av rabbemiljøer på grunn av nitrogennedfall, ligger vi i utgangspunktet an til en reduksjon av arealet for rabbemiljøer på i overkant av 30%.  Det er imidlertid store usikkerheter knyttet både til kartgrunnlaget for den nåværende utbredelsen av de ulike vegetasjonstyper i NORUTs vegetasjonskart (Erikstad mfl. 2009), og tregheten i økosystemet når vegetasjonen responderer på endringer i klima. I tillegg er det en mulighet for at nye rabbemiljøer kan dannes høyere enn dagens utbredelse ved et varmere klima. Vi vil derfor anta at arealtapet av rabbemiljøer vil være i underkant av 30% de neste 50 år. Typen rabbeblokkmark havner således i rødlistekategori NT.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 10000 1,2 12000
Utbredelsesareal 102400 1,0 102400
Antall forekomster 0 1,0 0

Beregninger utført av Asplan Viak i dette prosjektet baserer seg på arealbergeninger fra NORUTs satelittbaserte vegetasjonskart (Johansen 2009) og høydemodell for alpin sone (Bakkestuen mfl. 2008). Arealene av NORUTs vegetasjonstyper 14. Lyngrik rabb utgjør 9435 km2, men deler av NORUTs vegetasjonstype lavhei vil nok også inngå i NiN T13 rabbe. Arealet til T13 rabbe settes således til ca. 10.000 kmi alpin sone. Usikkerheten ligger i eventuelle feil bestemmelser i NORUTs vegetasjonskart. Bakkestuen mfl. (2008) angir den alpine sone til å være 102.400 km2. Dette benyttes som totalt utbredelsesareal. Det er ikke mulig å skille ut rabbeblokkmark fra rabber. Derfor oppgis tallene for rabber her. 

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Klimatiske endringer
Temperatur Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Nedbør Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Dager med snødekke Ukjent Ukjent Pågående
Snømengde Ukjent Ukjent Pågående

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år≥ 20 % - < 30 %   NT
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Mathisen, I.E., Mikheeva, A., Tutubalina, O.V., Aune, S. & Hofgaard, A. 2014. Fifty years of tree line change in the Khibiny Mountains,Russia: advantages of combined remote sensing and dendroe-cological approaches. Applied Vegetation Science 17: 6-16
  • Elmendorf, S.C., Henry, G.H.R., Hollister, R.D., mfl. 2012. Global assessment of experimental cli-mate warming on tundra vegetation: heterogeneity over space and time. Ecology Letters 15: 164-175
  • Forsgren, E., Aarrestad P.A, Gundersen, H., Christie, H., Friberg, N., Jonsson, B., Kaste, Ø., Lindholm, M., Nilsen, E.B., Systad, G., Veiberg, V., Ødegaard, F. 2015. Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge. NINA Rapport 1210: 133
  • Meineri, E., Skarpaas, O. & Vandvik, V. 2012. Modeling alpine plant distributions at the landscape scale: Do biotic interactions matter? Ecological Modelling 231: 1-10
  • lsen, S.L., Töpper, J.P., Skarpaas, O., Vandvik, V. & Klanderud, K. 2016. From facilitation to competition: temperature-driven shift in dominant plant interactions affects population dynamics in seminatural grasslands. Global Change Biology 22: 1915-1926
  • Austnes, K., Lund, E., Sample, J. E., Aarrestad, P. A., Bakkestuen, V. & Aas, W. 2018. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og nitrogen for Norge. Oppdatering med perioden 2012-2016 Rapport M-966|2018. Miljødirektoratet
  • Payette, S., Fortin, M.J. & Gamache, I. 2001. The subarctic forest–tundra: the structure of a biome in a changing climate. BioScience 51: 709-718
  • Tamm, C.O. 1991. Nitrogen in terrestrial ecosystems. Ecological Studies 81
  • Wieser, G. & Tausz, M. 2007. Trees at Their Upper Limit.
  • Thiet, R., Doshas, A. & Smith, S. 2014. Effects of biocrusts and lichen-moss mats on plant productivity in a US sand dune ecosystem. - Plant and Soil 377: 235-244

Vurderingen siteres som:

Aarrestad, P. A., Høitomt, T., Evju, M., Ihlen, P. G. og Grytnes, J.-A. (2018). Kalkfattig til kalkrikt rabbepreget blokkmark, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/264