Rabbeblokkmark

Blokkmark er sammenhengende områder dominert av blokker eller steiner og som sporadisk kan ha innslag av finere mineralmateriale, men som stort sett mangler jordsmonn mellom blokkene. To av grunntypene under denne hovedtypen har sin utbredelse knyttet til rabber over skoggrensa. Disse er samlet i vurderingsenheten rabbeblokkmark. Denne vurderingsenheten har et annet og mer negativt påvirkningsregime enn hovetypen som helhet.

Forslag til beskrivende navn: Kalkfattig til kalkrikt, rabbepreget blokkmark (T27-6,7)

Gått tapt definisjon: Vurderingsenheten defineres som tapt substratet fysisk fjernes eller hvis graden av vindpåvirkning/rabbepreg reduseres så mye at det gitte arealet må flyttes over i en annen grunntype innen hovedtype blokkmark (T27). 

Kriteriedokumentasjon:

Hvis vi legger til grunn en hevning av gjennomsnitts årstemperatur de neste 50 år på 2.257 grader i forhold til dagens normaltemperatur (RCP4.5-scenariet: https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/scenarios.xhtml#scenarioTag) og ikke tar hensyn til treghet i skoggrensehevning, vil skog kunne vokse opp til 375 m høyere enn eksisterende skoggrense med en lapse rate på 0.6 grader per 100 m (Wieser & Tausz 2007). Asplan Viak har i dette rødlistearbeidet utført en GiS-analyse for å se hvor stort areal av fjellnaturtyper som blir borte når skoggrensa heves med intervaller på 50 meter opp til 300 m og for 375m. Bakkestuens nedre grense for lavalpine sone (Bakkestuen m fl. 2008) er brukt som definisjon på dagens tregrense. Dette datasettet leveres i 1000 x 1000m ruter. Analysen baserer seg på DTM 50 datasettet levert av Statens kartverk. Dette er et høyderaster med 50 x 50 m celler, med en stedfestingsnøyaktighet på +- 4-6 m. Datasettet er nedlastet fra Statens kartverk i april 2018, men ble produsert i 2007. Vegetasjonstypene er hentet fra NORUTs satelittbaserte kart av vegetasjonstyper for Norge (Johansen 2009) som baserer seg på Landsat-data i et 30x30 m rutenett.

Beregningene viser at ved en skoggrensehevning på 375 m vil 83% av dagens fjellareal ha en temperatur høy nok for at skog kan dannes. Det er imidlertid en stor treghet i økosystemet for endringer fra en naturtype til en annen som skog. Det fines en del studier som viser hvordan tregrenser har endret seg de siste tiårene. Mathisen mfl. (2014) observerte at skoggrensen gikk opp med 25 m på 50 år på Kolahalvøya uten at temperaturen har endret seg nevneverdig i samme periode. Kullman & Öberg (2007) undersøkte tregrensen i flere fjellområder i Sverige og fant at tregrensen økte med ca 75 m i en 30-årsperiode samtidig som temperaturen har økt med 1 grad. Generelt viser studiene som er gjort på endringer i skoggrensene en stor variasjon med to felles komponenter: skoggrensene går opp med varmere klima, men samtidig går skoggrensen ikke opp så mye som det varmere klimaet skulle tilsi. På den annen side viser en ny studie fra fjellområder i Europa at vegetasjonen endrer seg stadig raskere (Steinbauer mfl. 2018). Årsaken til svak regenerering av skog i fjell og på tundra er en gjensidig påvirkning mellom biotiske og abiotiske faktorer, f.eks. konkurranse fra stedegen markvegetasjon som hindrer overlevelse av frøplanter, og beite og vind og et stadig skiftende is og snødekke som begrenser videre vekst (Payette mfl. 2001, Cairns & Moen 2004, Holtmeier & Broll 2005, Speed mfl. 2010, Aune mfl. 2011, Meineri mfl. 2012, Hofgaard mfl. 2013, Klanderud mfl. 2015, Olsen mfl. 2016, Vandvik mfl. 2016).

Under følger en felles kriteriedokumentasjon for rabbe og rabbeblokkmark, under kalt rabbemiljøer. Det finnes foreløpig ikke kunnskap som gjør at disse to typene kan skilles fra hverandre i truethetsvurderinger. 

Hvor høyt skoggrensa vil heve seg de neste 50 år, hvis gjennomsnittstemperaturen øker med 2.257 grader, er derfor høyst usikkert. En hevning av skoggrensa på 50m, 100m, 150m, 200m, 250m og 300m vil redusere rabbemiljøer med henholdsvis 33%, 55%, 71%, 82%, 89% og 94%, hvis man antar at ingen rabbemiljøer dannes eller tapes ovenfor den nye skoggrensa. De høye verdiene skyldes at rabbemiljøer har sin største utbredelse i lavalpin sone. Høyere til fjells kan imidlertid rabbene øke sin utbredelse ved at snødekket blir mindre i kuperte områder. Om man regner med at denne naturtypen vil bevare sin andel av det det område som gjenstår over skoggrensen så vil reduksjonen være på henholdsvis 33 og 46% ved 50 og 100m hevning av skoggrensen.

Om vi tar utgangspunkt i en moderat økning på 50 m i løpet av de neste 50 årene, noe som vil gi ca. 33% reduksjon av arealet for denne naturtypen og i tillegg tar høyde for en forringelse av rabbemiljøer på grunn av nitrogennedfall, ligger vi i utgangspunktet an til en reduksjon av arealet for rabbemiljøer på i overkant av 30%.  Det er imidlertid store usikkerheter knyttet både til kartgrunnlaget for den nåværende utbredelsen av de ulike vegetasjonstyper i NORUTs vegetasjonskart (Erikstad mfl. 2009), og tregheten i økosystemet når vegetasjonen responderer på endringer i klima. I tillegg er det en mulighet for at nye rabbemiljøer kan dannes høyere enn dagens utbredelse ved et varmere klima. Vi vil derfor anta at arealtapet av rabbemiljøer vil være i underkant av 30% de neste 50 år. Typen rabbeblokkmark havner således i rødlistekategori NT.