Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg

Snøleieberg

Kalfattig til ekstremt kalkrikt snøleieberg

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: T1-81, T1-82
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Nær truet NT

Utslagsgivende kritier A+C2a:

  • Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av abiotiske faktorer

Vurderingsenheten

Nakent berg er normal hovedtype på fast fjell i dagen, det vil si uten jorddekke. Nakent berg kan være vegetasjonsfritt (i svært langsom eller retardert suksesjon på grunn av disruptivt miljøstress eller forstyrrelse) eller, oftere, er nakent berg mer eller mindre dekket av vegetasjon dominert av moser og lav. To av grunntypene under nakent berg er knyttet til snøleieområder og disse er samlet i en vurderingsenhet under navnet snøleieberg. Denne vurderingsenheten er vurdert å være underlagt et mer negativt påvirkningsregime enn hovedtypen sett under ett. 

Dokumentasjon

Forslag til beskrivende navn: Kalkfattig til ekstremt kalkrikt snøleieberg (T1-81,82).

Gått tapt definisjon: Vurderingsenheten defineres som tapt substratet fysisk fjernes eller hvis graden av snøleiepåvirkning reduseres så mye at det gitte arealet må flyttes over i en annen grunntype innen hovetype nakent berg (T1). 

Kriteriedokumentasjon:

Hvis vi legger til grunn en hevning av gjennomsnitts årstemperatur de neste 50 år på 2.257 grader i forhold til dagens normaltemperatur (RCP4.5-scenariet: https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/scenarios.xhtml#scenarioTag) og ikke tar hensyn til treghet i skoggrensehevning, vil skog kunne vokse opp til 375 m høyere enn eksisterende skoggrense med en lapse rate på 0.6 grader per 100 m (Wieser & Tausz 2007). Asplan Viak har i dette rødlistearbeidet utført en GiS-analyse for å se hvor stort areal av fjellnaturtyper som blir borte når skoggrensa heves med intervaller på 50 meter opp til 300 m og for 375m. Bakkestuens nedre grense for lavalpine sone (Bakkestuen m fl. 2008) er brukt som definisjon på dagens tregrense. Dette datasettet leveres i 1000 x 1000m ruter. Analysen baserer seg på DTM 50 datasettet levert av Statens kartverk. Dette er et høyderaster med 50 x 50 m celler, med en stedfestingsnøyaktighet på +- 4-6 m. Datasettet er nedlastet fra Statens kartverk i april 2018, men ble produsert i 2007. Vegetasjonstypene er hentet fra NORUTs satelittbaserte kart av vegetasjonstyper for Norge (Johansen 2009) som baserer seg på Landsat-data i et 30x30 m rutenett.

Beregningene viser at ved en skoggrensehevning på 375 m vil 83% av dagens fjellareal ha en temperatur høy nok for at skog kan dannes. Det er imidlertid en stor treghet i økosystemet for endringer fra en naturtype til en annen som skog. Det fines en del studier som viser hvordan tregrenser har endret seg de siste tiårene. Mathisen mfl. (2014) observerte at skoggrensen gikk opp med 25 m på 50 år på Kolahalvøya uten at temperaturen har endret seg nevneverdig i samme periode. Kullman & Öberg (2007) undersøkte tregrensen i flere fjellområder i Sverige og fant at tregrensen økte med ca 75 m i en 30-årsperiode samtidig som temperaturen har økt med 1 grad. Generelt viser studiene som er gjort på endringer i skoggrensene en stor variasjon med to felles komponenter: skoggrensene går opp med varmere klima, men samtidig går skoggrensen ikke opp så mye som det varmere klimaet skulle tilsi. På den annen side viser en ny studie fra fjellområder i Europa at vegetasjonen endrer seg stadig raskere (Steinbauer mfl. 2018). Årsaken til svak regenerering av skog i fjell og på tundra er en gjensidig påvirkning mellom biotiske og abiotiske faktorer, f.eks. konkurranse fra stedegen markvegetasjon som hindrer overlevelse av frøplanter, og beite og vind og et stadig skiftende is og snødekke som begrenser videre vekst (Payette mfl. 2001, Cairns & Moen 2004, Holtmeier & Broll 2005, Speed mfl. 2010, Aune mfl. 2011, Meineri mfl. 2012, Hofgaard mfl. 2013, Klanderud mfl. 2015, Olsen mfl. 2016, Vandvik mfl. 2016).

Hvor høyt skoggrensa vil heve seg de neste 50 år, hvis gjennomsnittstemperaturen øker med 2.257 grader, er derfor høyst usikkert. En hevning av skoggrensa på 50m, 100m, 150m, 200m, 250m og 300m vil kunne redusere snøleieområder generelt med henholdsvis 16%, 25%, 34%, 43%, 52% og 61%, hvis man antar at ingen snøleier dannes eller tapes ovenfor den nye skoggrensa. Snøleieberg ligger i gjennomsnitt høyere til fjells enn snøleier på jorddekt mark og vil derfor ikke direkte påvirkes like mye av hevet skoggrense direkte. Høyere til fjells kan snøleieberg også nyetableres ¨nokså raskt der permanenete snøfonner smelter ut. Slike nyetableringer vil teoretisk sett imidlertid ikke være nok til å kompensere tilstrekkelig for tap av arealer som smeltingen fører til. Reduksjonen vil uansett bli annerledes enn beregningene vist ovenfor. 

Om vi tar utgangspunkt i en moderat økning på 50 m i løpet av de neste 50 årene, noe som vil gi ca. 26% reduksjon av arealet for denne snøleieområder generelt og i tillegg tar høyde for en forringelse av snøleiene på grunn av nitrogennedfall, ligger vi i utgangspunktet an til en reduksjon av arealet for snøleiearealer på rundt 30%. Det er imidlertid store usikkerheter knyttet både til kartgrunnlaget for den nåværende utbredelsen av de ulike vegetasjonstyper i NORUTs vegetasjonskart (Erikstad mfl. 2009), og tregheten i økosystemet når vegetasjonen responderer på endringer i klima. Smelting av snø vil imidlertid trolig påvirke vegetasjon raskere enn kun økt temperatur. Siden snøleiebergene i gjennomsnitt ligger høyere til fjells enn snøleier på jorddekt mark, kan man anta at arealtapet er noe mindre for denne typen. Vi vil derfor anta at arealtapet av snøleieberg vil være i underkant av 30% de neste 50 år. Typen havner således i rødlistekategori NT.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 19620 1,2 23544
Utbredelsesareal 102400 1,0 102400
Antall forekomster 0 1,0 0

Bergeningene baserer seg på arealbergeninger for fra NORUTs satelittbaserte vegetasjonskart (Johansen 2009) og høydemodell for alpin sone (Bakkestuen mfl. 2008). Bakkestuen mfl. 2008 angir den alpine sone til å være 102.400 km2. Dette benyttes som totalt utbredelsesareal. Det finnes ingen data for totalareal.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Klimatiske endringer
Temperatur Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Vekstsessong Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Dager med snødekke Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Snømengde Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Klima

Snøleier regnes som den mest utsatte naturtypen for klimaendringer i fjellet (Fremstad & Moen 2001), da de inneholder spesialiserte arter som er helt avhengige av snødekkets varighet (Björk & Molau 2007). Tidligere utsmelting av snøleier fører til at spesialistarter som karakteriserer snøleiene får vanskeligere leveforhold (Schöb mfl. 2009). Over tid vil de spesialiserte artene erstattes med arter som i dag ikke kan etablere seg der, særlig av busker, graminider og urter (Sandvik mfl. 2004, Sandvik & Odland 2014). Dette vil være mest markant i lavalpin sone der snøleiearealene forventes å avta pga. økt avsmelting av snø. Økte snømengder i vestlige fjellområder vil imidlertid trolig kompensere for høyere sommertemperaturer og bidra til mindre tap av snøleier.

Tidspunktet for snøsmelting er en viktig faktor for blomstringen av planter. For insektbestøvende arter vil en utsatt blomstring føre til en nedgang i produksjon av frø, da høstfrost kan ta livet av bestøvende innsekter. En annen viktig effekt av endring i varigheten av snødekket er endret næringsomsetning. Nitrogenmineralisering i områder med dyp og langvarig snødekke skjer om vinteren, mens det under vekslende snødekke skjer om våren (Borner mfl. 2008; Tema Nord 2009). Endring i snødekkets varighet vil derfor endre plantenes næringstilgang.

Atmosfærisk luftforurensing N

Nitrogen er det begrensende næringsstoff for plantevekst i mange naturlige og semi-naturlige terrestriske økosystemer, særlig gjelder dette under oligotrofe og mesotrofe forhold. Økt N-avsetning resulterer i økt tilgjengelighet av uorganisk N i øvre jordlag. I Norge vil N-forbindelser i stor grad bli tatt opp av vegetasjonen, fordi vegetasjonstypene for en stor del har en underoptimal tilgang på N (Stuanes & Abrahamsen 1996). Karplanter tar opp tilført N fra jord via røtter og mykorrhiza og benytter det som byggemateriale i celleproduksjonen. Dette fører til økt vekst og økt strøproduksjon, noe som igjen gir økt mineralisering (nedbrytning av organisk materiale til N-forbindelser som blir tilgjengelige for planter), næringsopptak og planteproduktivitet (Bobbink & Hettelingh 2011). Økt N-tilgang gir gjødslingseffekter som økt biomasseproduksjon, endringer i konkurranseforhold mellom planter og endringer av artssammensetningen av plantesamfunn mot mer N-krevende vegetasjon dominert av urter og gras (Tamm 1991). Rasktvoksende og N-elskende planter som gras og enkelte urter vil ”skygge ut” karakteristiske arter i næringsfattige og middels næringsrike (oligotrofe og meso-trofe) habitater, særlig de arter som har lav dekning, noe som igjen fører til en reduksjon i artsdiversitet (Bobbink mfl. 2010, Bobbink & Hettelingh 2011).  Dette gjelder også for snøleier, særlig mosesnøleier har vist seg å være sensitive til N-avsetning (Woolgrove & Woodin 1996 a,b).

Tålegrensen for N-tilførsel i fjell varierer mellom 5-15 kg N/ha per år. Det antas at snøleier ligger i nedre deler av denne grensenverdiene. Ved overskridelse av disse tålegrensene er det fare for at artssammensetningen kan endre seg til mer graminidepreget vegetasjon. I dag er tålegrensene i fjellet overskredet for fjellområder lengst sør i landet og på Vestlandet (Austnes mfl. 2018).

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år≥ 20 % - < 30 %   NT
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Mathisen, I.E., Mikheeva, A., Tutubalina, O.V., Aune, S. & Hofgaard, A. 2014. Fifty years of tree line change in the Khibiny Mountains,Russia: advantages of combined remote sensing and dendroe-cological approaches. Applied Vegetation Science 17: 6-16
  • Meineri, E., Skarpaas, O. & Vandvik, V. 2012. Modeling alpine plant distributions at the landscape scale: Do biotic interactions matter? Ecological Modelling 231: 1-10
  • lsen, S.L., Töpper, J.P., Skarpaas, O., Vandvik, V. & Klanderud, K. 2016. From facilitation to competition: temperature-driven shift in dominant plant interactions affects population dynamics in seminatural grasslands. Global Change Biology 22: 1915-1926
  • Bobbink, R., Hicks, K., Galloway, D. J., Spranger, T., Alkemade, R., Ashmore, M.R., Bustamante, M., Cinderby, S., Davidson, E., Dentener, F., Emmett, B., Erisman, J.-W., Fenn, M., Gilliam, F., Nordin, A., Pardo, L. & de Vries, W. 2010. Global assessment of nitrogen deposition, effects on plant terrestrial biodiversity: a synthesis. Ecological Applications 20: 30-59
  • Austnes, K., Lund, E., Sample, J. E., Aarrestad, P. A., Bakkestuen, V. & Aas, W. 2018. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og nitrogen for Norge. Oppdatering med perioden 2012-2016 Rapport M-966|2018. Miljødirektoratet
  • Payette, S., Fortin, M.J. & Gamache, I. 2001. The subarctic forest–tundra: the structure of a biome in a changing climate. BioScience 51: 709-718
  • Fremstad, E. and Moen, A. e. 2001.
  • Tamm, C.O. 1991. Nitrogen in terrestrial ecosystems. Ecological Studies 81
  • Wieser, G. & Tausz, M. 2007. Trees at Their Upper Limit.
  • Woolgrove, C.E. & Woodin, S.J. 1996a. Current and historical relationships between the tissue nitrogen content of a snowbed bryophyte and nitrogenous air pollution. Environmental Pollution 91: 283-288

Vurderingen siteres som:

Aarrestad, P. A., Høitomt, T., Evju, M., Ihlen, P. G. og Grytnes, J.-A. (2018). Kalfattig til ekstremt kalkrikt snøleieberg, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/262