Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Landform

Flygesanddyne

Vurderingsenhet av Type 2.

NiN-kode: 3VI_FD

Sårbar VU

Utslagsgivende kritier A:

Reduksjon av naturtypens totalareal

Dokumentasjon

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Man har ved hjelp av statistiske metoder fra IUCN Global Ecosystems Management Programme vurdert sjeldenhet, forringelse og fare for at den går tapt.

Det har vært et betydelig arealtap av denne landformen hovedsakelig knyttet til jordbruk, bebyggelse og infrastruktur. Nær 30% av registrerte punkter ligger på piksler med bebyggelse og infrastruktur. Vi antar at ødelagte sandyner ikke er tatt med i registreringen. Nær 20% av jordartsklassen er dyrket. Vi regner derfor med at vi har hatt et arealtap på mer enn 30% selv om vi ikke har kontroll på om hele dette tapet kan knyttes til siste 50-årsperiode. Vi regner imidlertid med at en stor del av tapet kan knyttes til denne perioden og at dette arealtapet tilsier en kategorisering som VU.

Vi anser at bevisstheten knyttet til flyvesanddyner særlig i strandsonen etterhvert er blitt så stor at arealtapet fremover blir mindre. Det er imidlertid mindre kjent at vi har områder med sandyner (i hovedsak fossile, men stedvis også aktive) også i innlandet.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

	Kjent areal km²	Mørketall	Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal	1	1.5	1
Utbredelsesareal	300000	1.0	300000
Antall forekomster	105	1.5	158

Sanddyner er finkornet sand i dyner, bygget opp av sett med trauformete lag, skilt av en intern erosjonskontakt (sees kun når man graver et snitt eller ser på forsteinede sanddyner). Sanddyner kan være både aktive og fossile, og ideelt sett burde man skille dem ad i vurderingen.

I NGUs database er det registrert vindblåst materiale som jordart og også sanddyner som punktdatasett (formtype). I punktdatasettet er det registrert 875 objekter. Hvis hver sandyne beregnes til knapt 1000m² vil dette representere 0,8 km² av landformen. Vi har satt mørketallet til 1,5 fordi mange sandyner ligger i områder som ikke detaljkartlagt. Landformen er i praksis spredt over hele landet. Den er representert i 105 forekomstruter og vi har brukt et mørketall for forekomstareal på 1,5 på samme måte som for totalarealet.

241 (27,5%) av disse ligger på piksler (rasterruter i et 100x100 m raster) med infrastruktur og bebyggelse, 454 (51,9%) innen en avstand på 100m. Direkte målt i 1:50000 arealklasser som raster i samme oppløsning faller 115 (13,1%) på klassene antropogent og dyrket mark. Forskjellen mellom avstandsmålet og den direkte arealmålingen er knyttet til at infrastruktur ikke er en del av arealklassene, slik at områder helt inn til vei blir klassifisert som f.eks. skog i den siste målingen.

For en slagst kontroll har vi også sett på jordartsklasse vindblåst materiale. Det er registrert 131,74 km² med vindblåst materiale (målt i et rutenett med oppløsning 100x100 meter, 13174 piksler/ruter). Av dette ligger 362 piksler (2,7%) på antropogene arealklasser, 2291 piksler (17,4%) på dyrket mark. 4351 (33%) av pikslene er også registrert med infrastruktur eller bebyggelse.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

	Faktor	Omfang	Alvorlighetsgrad	Tidspunkt
Andre
	Andre	Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)	Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)	Pågående

Hovedpåvirkningsfaktor er endret arealbruk, masseuttak og jordbruksdrift.

Regioner

Region	Forekomst
Østfold	X
Oslo og Akershus	X
Hedmark	X
Oppland	X
Buskerud	X
Vestfold	X
Telemark	X
Aust-Agder	X
Vest-Agder
Rogaland	X
Hordaland	X
Sogn og Fjordane	X
Møre og Romsdal	X
Trøndelag	X
Nordland	X
Troms	X
Finnmark	X
Svalbard med sjøområder	X
Jan Mayen med kystnære øyer	X
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1	Reduksjon siste 50 år	≥ 30 % - < 50 % VU
A2a	Reduksjon neste 50 år	< 20 % LC
A2b	Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)	< 20 % LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1	Andel av totalareal forringet siste 50 år
C1	Grad av abiotisk forringelse siste 50 år
	Tilsvarer	NE
C2a	Andel av totalareal forringet kommende 50 år
C2a	Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år
	Tilsvarer	NE
C2b	Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b	Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
	Tilsvarer	NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1	Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1	Grad av biotisk forringelse siste 50 år
	Tilsvarer	NE
D2a	Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a	Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
	Tilsvarer	NE
D2b	Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b	Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
	Tilsvarer	NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

Referanser

Thoresen, M.K. 1990. Kvartærgeologisk kart over Norge. Tema: Jordarter.; Norge; 1:1 mill.; trykt i farger; Teksthefte: Thoresen,M.K. Kvartærgeologisk kart over Norge. Nasjonalatlas for Norge

Vurderingen siteres som:

Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Flygesanddyne, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/256