Nordlig fingertarebunn

Fingertarebunn (M1-6) er valgt ut som en egen vurderingsenhet i nord (utvalgskriterium Type 1.3) siden den mest sannsynlig er utsatt for den samme regionale påvirkningen som tareskog forøvrig (kråkebollenedbeiting), og som er kvalitativt annerledes enn den som virker på hovedtypen i seg selv, og som gir grunnlag for høyere rødlistekategori enn den som er gitt hovedtypen. Tareskogen, inkludert fingertarebunn, er et tredimensjonalt system med stort artsmangfold av planter og dyr (Christie m.fl. 2003) og de er blant klodens mest produktive økosystemer (Abdullah og Fredriksen 2004). Fingertarebunn finnes gjerne i et smalt område mellom tangbeltet (M3 Fast fjærebeltebunn) og stortareskogen (M1-5) i bølgeeksponerte områder.

I Nord-Norge (Norskehavet og Barentshavet) har store områder med tareskogsbunn vært nedbeitet av kråkeboller de siste 40-50 år (Norderhaug og Christie 2009). Det er godt dokumentert at både stortare og sukkertare har blitt utsatt, og kråkebollebeitingen har også påvirket arealene for fingertarebunn, som ofte ligger i et smalt belte over stortareskogen. I løpet av de siste par tiårene har man sett en gradvis reetablering av tareskogene i sørlige områder. Dette skyldes antageligvis at kråkebollene rekrutterer dårligere i varmere vann (Fagerli m.fl. 2013). Det er også forventet at tareskogene vil fortsette å reetablere seg videre nordover i årene som kommer. Det er også trolig at man kan forvente en økning i krabbebestander (og dermed økt predasjon på kråkeboller), igjen som et resultat av økte temperaturer – noe som også vil virke positivt på gjenveksten av tareskog (Fagerli m.fl. 2014). Men selv om store arealer med tareskog nå har vokst tilbake, dominerer kråkebollene fortsatt i tilstrekkelig store områder (Rinde m.fl. 2014) til at tarearealene i dag er mindre enn de var for 50 år siden, da tareskogen fremdeles kunne sies å være i naturtilstand. I mangel av feltdata eller annen kunnskap om fingertarebunn, støtter vi oss på vurderingene gjort av sukkertare og stortare i nord, som ble vurdert til henholdsvis sterkt truet (EN) og nær truet (NT) og lander på en rødlistekategori mellom disse to for fingertare, altså sårbar (VU). Kriteriet som gav utslag for klassifiseringen var A1 (> 30 % reduksjon siste 50 år).