Dryppstein

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Man har ved hjelp av statistiske metoder fra IUCN Global Ecosystems Management Programme vurdert sjeldenhet, forringelse og fare for at den går tapt. Totalt grotteareal er beregnet til 2,5 km2. Vi antar at maximum 5% av dette arealet inneholder dryppstein. Dryppstein er ekstremt sårbar i forhold til ferdsel. Det jobbes aktivt med å etablere datagrunnlag som gir bedre bakgrunn for kvantifisering av kjemiske oppløsningsformer, men dette er ikke tilgjengelig foreløpig. 

Kalkoppløsningsformer er relativt vanlig i deler av Norge som har mye kalkholdig berggrunn (bl.a. Nordland), så landformene er ikke sjeldne nok til at B-kriteriet blir gjeldende. Bruken av kjemiske oppløsningsformer til turisme/rekreasjon er bekymringsverdig. Ikke bare kan de forringes gjennom slitasje, men lys kan føre til algevekst og stadig tilførsel av ny CO₂ kan føre til endring i avleiring/oppløsning. I tillegg ødelegges de som viktige naturdokumenter for forskning. For enkelte oppløsningsformer vil ferdsel og slitasje kunne medføre abiotisk forringelse, slik at C-kriteriet kan slå inn. For dryppstein vil sannsynligheten for tap være meget stor, da bare et begrenset antall besøkende kan gjøre stor skade på slike former. Dryppsteiner er utsatt for samling og ubevist brekkasje av besøkende. Vi definerer her tap av forekomst som en vesentlig reduksjon av antall dryppstein og en vesentlig reduksjon av kvaliteten på gjenstående dryppsteinsområder og vurderer at det er 80% sannsynlighet for slikt tap innen 50 år med mindre det settes i verk aktive tiltak.