Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann, Svalbard

Grunn marin fastbunn

Eufotisk fast saltvannsbunn

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: M1
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Vurderingsenheten

Hovedtypen grunn marin fastbunn (M1) omfatter fast fjell og stabile steinblokker med permanente organismesamfunn dominert av flerårige alge- og dyrearter i den eufotiske sonen fra normalt fjæremål (normalt lavvann) til nedre grense for algevekst. Her er nedre grense av praktiske formål satt generelt til 40 meter, men det er registrert alger (skorperugl) på vesentlig større dyp i områder nord på Svalbard (Sswat m.fl. 2015). De fleste grunntypene under grunn marin fastbunn er antatt realisert på Svalbard, med unntak for brakke typer som det er knyttet usikkerhet til. Brakkvann forekommer sesongmessig ved elveutløp og i fjorder ved is- og snøsmelting, men sterk partikkelsedimentering, isskuring og ustabil forekomst vil trolig forhindre utvikling av permanente organismesamfunn. Det er imidlertid usikkert om avgrensningene for realiserte grunntyper i NiNs grunntypediagrammer er tilstrekkelig gode, dels fordi samfunnene er dominert av andre arter enn de som dominerer på norskekysten, og dels fordi andre miljøvariable er viktige for utviklingen av samfunnene. Av denne grunn velges her ikke å benytte kortnavnene for samfunnene (e.g. stortareskog, sagtangbunn), men i stedet den lengre typebeskrivende benevnelsen i NiN. Organismesamfunnene på fastbunn er best undersøkt i fjordene på Spitsbergen og på Bjørnøya hvor det foreligger tidsserier (dykker-registreringer) på faste stasjoner. Områdene øst på Svalbard er langt mindre undersøkt. Grunn marin fastbunn omfatter også grunntypene Bergvegg i sterk tidevannsstrøm (M1-19) og Svært eksponert blokkdominert bunn (M1-27) som påvirkes av særlig sterke strømmer drevet av tidevannsvekslinger eller bølgeeksponering. Disse naturtypene er dominert av fastsittende organismer som er særlig robuste overfor fysisk påvirkning, f.eks. svamper, sjøroser, rur og kolonidannende sekkdyr (Ravolainen m.fl. 2018, Bjørn Gulliksen pers. medd.). Disse to grunntypene nevnes spesielt da de kun finnes i et fåtall sund på Svalbard.

Dokumentasjon

Grunn marin fastbunn er vurdert til intakt (LC) på hovedtypenivå, men under tvil for fremtidig utvikling som kan overskride grenseverdiene til nær truet (NT). Det må forventes at hele hovedtypen kan påvirkes av de pågående klimaendringene med økt temperatur og redusert isdekke. Kortsch m.fl. (2012) oppsummerer resultater fra to langtidsundersøkelser (1980-2010) på 15 m dyp nordvest på Spitsbergen som viser en rask endring fra dominans av skorpeformede kalkalger og filtrerende fastsittende dyr til samfunn dominert av makroalger, og knytter dette til den pågående klimaendringen med høyere temperaturer og redusert isdekke (mer lys for fotosyntese). Weslawski m.fl. (2011) beskriver scenarier der eufotisk sone kan krympe i forhold til i dag og derved redusere dybdeutbredelsen. Konsekvensen av dette kan være at enkelte eksisterende grunntyper reduseres mens andre øker, men i hvilken grad og i hvilket omfang er ukjent. Under vedvarende temperaturstigning kan mer sydlige arter etablere seg på Svalbard og derved endre artssammensetningen i organismesamfunnene, som for eksempel blåskjell som allerede er registrert i Isfjorden og Kongsfjorden (Berge m.fl. 2005; Jørgen Berge pers. med.) og boreale makroalger (Kortsch 2012). Samtidig øker potensialet for etablering av fremmede arter, og blant disse arter fra norskekysten med liten evne til egenspredning og som må overføres med menneskelig hjelp. Havforsuring er en fremtidig trussel som vil kunne påvirke en rekke arter, først og fremst arter som er avhengige av kalk for å bygge skall eller skjelett. Det er svært usikkert hvor omfattende fremtidige endringer kan bli. I større eller mindre grad vil alle grunntyper under hovedtypen kunne berøres, noe som kan føre til at grenseverdien for nær truet (NT) overstiges innenfor en kommende 50-års periode (NT: > 20 % alvorlighetsgrad for C og D-kriteriet). Svært strøm- og bølgepåvirket fastbunn (M1-19 og M1-27) ble vurdert tatt ut som egen vurderingsenhet (type 1.2) siden det er antatt at antall 10x10 km ruter er færre enn 20, men fordi denne vurderingen ikke endte opp i en rødlistekategori høyere enn på hovednivå, ble denne enheten allikevel ikke vurdert for seg.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 10000 1,0 10000
Utbredelsesareal 245000 1,0 245000
Antall forekomster 0 1,0 0

Det foreligger ikke eksakte mål på verken utbredelse eller totalt areal, men naturtypen forekommer på hele Svalbard. Utbredelsen er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon (MCP) som omfatter arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 245 000 km². Totalarealet er estimert til ca. 10 000 km² som representerer andelen gruntvann (20 % basert på Kartverkets dybdedata for Svalbard) og andelen av dette igjen som er fastbunn (60 % som er ekspertgruppas anslag) innenfor territorialgrensen. De to naturtypene preget av sterk tidevannsstrøm (M1-19 og M1-27) er kjent fra Akselsundet, Freemansundet, Heleysundet, Tommelsundet i Hinlopen, samt de svært strømeksponerte områdene rundt Bjørnøya hvor Perleporten og Sylen er lokalisert. Det er antatt at antall 10x10 km ruter der disse finnes er færre enn 20.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt

Klimaendringer, fremmede arter, havforsuring og biotiske interaksjoner er aktuelle faktorer. Klimabetinget temperaturøkning vil kunne fremme vekst av trådformede alger og etablering av boreale arter (‘borealisering’ av organismesamfunn). Økt omfang av is- og snøsmelting på land og økt partikkelsedimentering som følge av avrenning fra land vil påvirke lys- og bunnforhold (partikler og humus på bunnen) og saltholdigheten i øvre vannlag, spesielt inne i fjorder (Ravolainen m.fl. 2018). Hyppigere og sterkere stormer, som vil kunne redusere utbredelsen av tareskoger i eksponerte områder, er prediktert ved fremtidige klimaendringer. Fremmede arter kan omfatte både fastsittende alger og dyr inkludert motile predatorer. Klimaendringene fører til gunstigere betingelser for etablering av fremmede arter (Ware m.fl. 2014), først og fremst arter som i dag er i spredning i Nord-Europa, men også stedlige arter fra norskekysten med liten evne til egenspredning og som kan overføres ved menneskelig aktivitet. En potensielt viktig predator er kongekrabben som antas å ha både sprednings- og overlevelsesevner til å kunne etablere seg permanent på Svalbard. Havforsuring er en potensiell fremtidig trussel for en rekke arter, som skorpeformet rugl, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder. Forsuringen forventes å ha sterkere effekter i arktiske områder enn i boreale og sydlige områder (Brodie m.fl. 2014, AMAP 2018). Av biotiske interaksjoner er økt nedbeiting av tareskog fra kråkeboller potensielt mulig (Quillfeldt og Øseth 2016). De mest aktuelle beitere (kråkeboller av slekten Strongylocentrotus) forekommer naturlig på Svalbard, men også andre arter som beiter tare på norskekysten (kråkebolleslekten Echinus), kan bidra ved økt innslag av boreale arter i faunaen.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet X
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Ware C, Berge J, Sundet JH, Kirkpatrick JB, Coutts ADM, Jelmert A, Olsen SM, Floerl O, Wisz MS, Alsos IG 2014. Climate change, non-indigenous species and shipping: assessing the risk of species introduction to a high-Arctic archipelago Diversity and Distributions 20: 10-19
  • Berge J, G Johnsen, F Nilsen, B Gulliksen & D Slagstad 2005. Ocean temperature oscillations enable reappearance of blue mussels Mytilus edulis in Svalbard after 1000 years absence Mar Ecol Prog Ser 303: 167 - 175
  • AMAP 2018. AMAP Assessment 2018: Arctic Ocean Acidification Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), , Tromsø, Norway 1-187
  • Kortsch, Primicerio R, Beuchel F, Renaud PE, Rodrigues J, Lønne OJ, Gulliksen B 2012. Climate-driven regime shifts in Arctic marine benthos PNAS 109: 14052-14057
  • Weslawski JM, Kendall MA, Wlodarska-Kowalczuk M, Iken K, Kedra M, Legezynska J, Sejr MK 2011. Climate change effects on Arctic fjord and coastal macrobenthic diversity – observations and predictions Mar Biodiv 41: 71-85
  • Brodie J, Williamson CJ, Smale DA, Kamenos NA, Mieszkowska N, Santos R, Cunliffe M, Steinke M, Yesson C, Anderson KM, Asnaghi V, Brownlee C, Burdett HL, Burrows MT, Collins S, Donohue PJC, Harvey B, Foggo A, Noisette F, Nunes J, Ragazzola F, Raven JA, Schmidt DN, Suggett D, Teichberg M, Hall-Spencer JM 2014. The future of the northeast Atlantic benthic flora in a high CO2 world Ecology and Evolution 4: 2787-2798
  • Ravolainen V, Strøm H, og 25 flere 2018. Kunnskapsgrunnlaget for Sentral-Spitsbergen Norsk Polarinstitutt rapportserie 150: 1-325
  • Quillfeldt CH, Øseth E 2016. Klimaendringer på Svalbard. Effekter på naturmangfold og konsekvenser for den fremtidige naturforvaltningen Norsk Polarinstitutt, kortrapport 42: 1-103
  • Sswat M, Gulliksen B, Menn I, Sweetman AK, Piepenburg D 2015. Distribution and composition of the epibenthic megafauna north of Svalbard (Arctic) Polar Biology 38: 861-877

Vurderingen siteres som:

Oug, E., Gundersen, H., Bekkby, T., Fredriksen, F. og Gulliksen, B. (2018). Eufotisk fast saltvannsbunn, Marint gruntvann, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/23