Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann, Svalbard

Vannmasser i fjorder, poller og litoralbasseng

Sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensede saltvannsforekomster

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: H2
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Vurderingsenheten

Hovedtypen vannmasser i fjorder, poller og litoralbasseng (H2) omfatter vannmasser i mer eller mindre lukkede systemer hvor vannkvaliteten styres av lokale forhold. I områder med tilførsler av ferskvann kan vannmassene bli svært brakke, spesielt ved utløpet av større elver, og ha høyt innhold av slampartikler fra avrenningsvannet. I fjorder og poller med kontakt til åpen sjø dannes det normalt en skarp overgangssone mellom brakkvannet og underliggende salt dypvann som bringes inn utenfra (og som skal typifiseres som H1 Havvannmasser). I mange fjorder dannes det et estuarint sirkulasjonsmønster hvor brakkvannet strømmer utover og saltere vann strømmer innover under brakkvannslaget. Dette er spesielt utviklet i fjorder med brefronter hvor tilførsel av ferskvann i smeltesesongen driver vannsirkulasjonen. Utstrekning og volum av vannmassene med redusert salinitet varierer mye sesongmessig, med et minimum om vinteren når ferskvannsavrenningen stopper opp og overflatevannet fryser. Vannmassene i to spesielle naturtyper på Svalbard, henholdsvis kaldtvannsbassenger og laguner, er her inkludert i hovedtypen, selv om de skiller seg mer eller mindre fra de eksisterende grunntypene. Kaldtvannsbassenger omfatter dypområder i terskelfjorder hvor dypvannet er dannet lokalt ved avkjøling og isfrysing på grunt vann og kjennetegnes med svært lav temperatur og forhøyet saltholdighet. Laguner avgrenses av løsmasseavsetninger og har vannmasser uten åpen forbindelse til sjø. Både kaldtvannsbassenger og laguner er her valgt ut som egne vurderingsenheter. Marine vannmasser omfatter økosystemer av flytende, svevende og svømmende organismer i de frie vannmassene i saltvann og brakkvann (saltholdighet > 0,5 psu).

Dokumentasjon

H2 Vannmasser i fjorder, poller og litoralbasseng er under tvil vurdert til intakt (LC) på hovedtypenivå. Det må forventes at hele hovedtypen påvirkes av de pågående klimaendringene med økt temperatur, økte ferskvannstilførsler og mindre isdannelse. Ved mindre is i fjordene forskyves planteproduksjon fra isalger i årsis, som har høy produksjon allerede i februar-mars, til pelagiske alger som har produksjonssesong fra april eller ofte så sent som i sommermånedene. Dette har betydning for næringstilbudet for dyreplankton og hvilke arter som kan utnytte produksjonen (Quillfeldt og Øseth 2016). Samtidig øker inntransport av atlantisk vann i fjordene (hovedtype H1) som har betydning for fordelingen av dyreplankton og fisk i fjordene. Lite er kjent om pelagiske organismesamfunn i poller, laguner og litoralbassenger. I laguner og litoralbassenger som normalt bunnfryser vinterstid, kan mindre is føre til utvikling av mer regulære planktonsamfunn. Trolig ligger de endringene som har funnet sted til nå innenfor naturlig variasjon for intakt natur (LC) for hele Svalbard under ett, selv om redusert isdannelse må forventes å ha betydning for sammensetningen av planktonsamfunnene. Det er svært usikkert hvor omfattende fremtidige endringer kan bli, men et konservativt estimat tilsier at grenseverdien for nær truet (NT: > 20 % alvorlighetsgrad for C-kriteriet) ikke vil bli overskredet innenfor neste 50-års periode.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 200 1.0 200
Utbredelsesareal 245000 1.0 245000
Antall forekomster 0 1.0 0

På Spitsbergen finnes en rekke større fjorder på vest- og nordsiden. Laguner og poller finnes langs alle kystene av Svalbard, inkludert Kong Karls land (Haug og Myhre 2016). Forekomstene av litoralbassenger er ukjent, men antas å forekomme langs alle kyster. Utbredelsen er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon som omfatter arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 245 000 km². Totalarealet er ukjent, men er estimert til omkring 200 km2 basert på arealer for laguner (ca 100 km2: basert på tall fra Haug og Myhre 2016) med tillegg for arealer for brakkvannslag i fjordene (100 km2).

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt

Klimaendringer med økt temperatur, mindre is vinterstid, mer nedbør som regn og økt avsmelting som fører til økte ferskvannstilførsler er den viktigste påvirkningsfaktoren. Dette har betydning for utvikling og mektighet av brakkvannssjikt i fjorder, poller og laguner, og hvor stabile disse vil være. Stabiliteten i vannmassene har betydning for algeproduksjon og utvikling av samfunn av dyreplankton. Ved økte ferskvannstilførsler kan mer organisk materiale fra land tilføres og stimulere til lokal produksjon, samtidig som tilførsler av breslam gir redusert sikt og dårligere lysforhold for algevekst. Lokalt kan utslipp av oljeprodukter fra skip og forurensninger fra bosettinger være trusler mot naturlig utvikling av organismesamfunnene.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet X
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
Tilsvarer LC

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Haug FD, Myhre PI 2016. Naturtyper på Svalbard – laguner og pollers betydning, med katalog over lokaliteter Norsk Polarinstitutt kort rapport 040: 1-174
  • Quillfeldt CH, Øseth E 2016. Klimaendringer på Svalbard. Effekter på naturmangfold og konsekvenser for den fremtidige naturforvaltningen Norsk Polarinstitutt, kortrapport 42: 1-103

Vurderingen siteres som:

Oug, E., Gundersen, H., Bekkby, T., Fredriksen, F. og Gulliksen, B. og Bakken, T. (2018). Sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensede saltvannsforekomster, Marint gruntvann, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/22