Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Landform
Strukturmark
Strukturmark
Vurderingsenhet av Type 2.Intakt LC
Dokumentasjon
Landformen har kjente trusler til sin eksistens men mangler tilgjengelige kvantitative data. Det er derfor gjort en kvalitativ ekspertvurdering på sjeldenhet, forringelse og fare for at den går tapt. Landformen er vanlig og i hovedsak knyttet til høytliggende fjellområder og påvirkningsgraden er begrenset. Dette fører til at kriteriene for rødlisting ikke er oppfylt.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 0 | 1.0 | 0 |
| Utbredelsesareal | 0 | 1.0 | 0 |
| Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
Strukturmark er overflate med polygoner/sirkler/ellipser/striper av stein anriket ved fryse- og tineprosesser i løsmasser med variabel kornstørrelsessammensetning.
NGU har kartlagt både strukturmark og iskilepolygon som polygonmark og steinstriper. NGU skiller heller ikke mellom forvitringsgrusmark, forvitringsblokkmark eller oppfrysningsblokkmark, men bruker forvitringsmateriale (og høyt blokkinnhold i overflaten. Dette kompliserer muligheten til kvantitative vurderinger.
Strukturmark er vanlig i fjellet i hele landet der man har et morenedekke i kombinasjon med vann og frost. Ofte er det utviklet strukturmark i oppfrysningsblokkmarken. Landformen finnes også i lavereliggende strøk i fossil form, gjerne forsenkninger med tykt morenedekke.
Landformen er også vanlig på Svalbard.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt |
|---|
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | |
| Oppland | |
| Buskerud | |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | |
| Sogn og Fjordane | |
| Møre og Romsdal | |
| Trøndelag | |
| Nordland | |
| Troms | |
| Finnmark | |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | NE |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | NE |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Humlum, O., Instanes,A. & Sollid, J.L. 2003. Permafrost in Svalbard: a review of research history, climatic background and engineering challenges. Polar research 22: 191-215
- Christeiansen, Hanne, Humlum, Ole and Eckersdorfer, Marcus 2013. Central Svalbard 2000-2011 Meterological Dynamics and Periglacial Landscape Response Aarctic, Antarctic and Alpine Research 45 (1): 6-8
Vurderingen siteres som:
Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Strukturmark, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/219