Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Landform
Pingo
Pingo
Vurderingsenhet av Type 2.Intakt LC
Dokumentasjon
Den fysiske påvirkningsgraden er liten. Pingoer har normalt en livsyklus der de vokser inntil isolerende materiale på toppen sprekker opp og smelting av pingoen begynner. Pingoer påvirkes imidlertid av klimaendringer. I forbindelse med klimaendringer kan det være fare for at landformen går tapt (E-kriteriet) i alle fall i lavtliggende deler av Svalbard. Fryse- og tineprosesser og tilførsel av vann vil også kunne endres med klimaendringer og dermed påvirke prosessene som danner pingoer. Landformen er avhengig av permafrost. Permafrost i lavereliggende daler på Svalbard er trolig av relativ ny dato (sen Holocene) noe som antyder at klimaendringer kan få stor betydning for fordelingen av permafrost og tykkelsen av det laget som tiner hver sommer. Det kan være fare for tap av landformen med 10% sansynlighet innen 100 år. Det knytter seg stor usikkerhet til denne vurderingen og vi har ikke en kvantitativ analyse som danner belegg for denne konklusjonen. Landformen står derfor som LC i påvente av mer kunnskap.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 0 | 1.0 | 0 |
| Utbredelsesareal | 0 | 1.0 | 0 |
| Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
En pingo er en stor haug med en kjerne av is dannet ved et kildevannsoppkomme. Ettersom vannet fra oppkommet fryser til, vil grunnen heve seg og dermed haugen vokse. Så lenge det er tilførsel av kildevann og permafrost er den aktiv. Dersom den tiner vil den bli en liten innsjø. På Svalbard er pingoer relativt vanlig, flest pingoer finnes under marin grense.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Klimatiske endringer | ||||
 |
Temperatur | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | |
| Oppland | |
| Buskerud | |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | |
| Sogn og Fjordane | |
| Møre og Romsdal | |
| Trøndelag | |
| Nordland | |
| Troms | |
| Finnmark | |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | NE |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | NE |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
≥ 30 % innen 100 år VUReferanser
- Vikhamar-Schuler, D., Førland, E.J. & Hisdal, H. 2016. Kort oversikt over klimaendringer og konsekvenser på Svalbard NCCS report no. 2/2016 1-12
- Humlum, O., Instanes,A. & Sollid, J.L. 2003. Permafrost in Svalbard: a review of research history, climatic background and engineering challenges. Polar research 22: 191-215
- Christeiansen, Hanne, Humlum, Ole and Eckersdorfer, Marcus 2013. Central Svalbard 2000-2011 Meterological Dynamics and Periglacial Landscape Response Aarctic, Antarctic and Alpine Research 45 (1): 6-8
- Liestøl, O. 1977. Pingos, springs, and permafrost in Spitsbergen Norsk Polarinstitutt Årbok 1977 7 – 29
Vurderingen siteres som:
Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Pingo, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/217