Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Landform
Leirravine
Leirravine
Vurderingsenhet av Type 2.Sårbar VU
Utslagsgivende kritier A:
- Reduksjon av naturtypens totalareal
Dokumentasjon
Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Man har ved hjelp av statistiske metoder fra IUCN Global Ecosystems Management Programme vurdert sjeldenhet, forringelse og fare for at den går tapt.
Raviner i marine leirer er blitt utsatt for tunge inngrep for å effektivisere jordbruket gjennom bakkeplanering av jordbruksjord og tilleggende ravinearealer. Både beregninger gjort ut fra NGU's database over landformer og tidligere undersøkelser fra Østfold og Akershus antyder et tap av ravinedaler på over 30%. Arealestimater ligger lavere enn reelt tap av ravinelengder, noe som antagelig har å gjøre med at arealavgrensing av ravinedaler har større usikkerhet enn å påvise om dalen fremdeles er der. Vi har dermed antatt arealtap større enn 30% og rødlistet etter kriterium A1. Nedgangen er pågående, men i lavere tempo enn den var i perioden 1970-1990. Kriterium A2b er anslått på dette grunnlag å ligge noe lavere (over 20%).
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 692 | 1.3 | 900 |
| Utbredelsesareal | 150000 | 1.3 | 195000 |
| Antall forekomster | 365 | 1.3 | 474 |
En leirravine er en liten, skarpt utformet V-formet dal i leirrike løsmasser ved hjelp av en gravende elv/bekk og skredprosesser.
Totalareal er regnet ut fra et raster (ruter) med 100x100 meters oppløsning. Hver rute (piksel) er dermed på ett hektar. Totalareal beregnet til 692,3 km2 (69230 piksler). Av disse har 26110 piksler også infrastrukturinngrep (hus, vei etc.), det vil si 37,4%. Her kan det være en del kanteffekter så beregningen er beheftet med usikkerhet knyttet til at den er gjort i et relativt grovt raster. Inngrepene kan være overvurdert så lenge 100x100 meter er minste enhet. Erikstad (1992) gjorde en regional undersøkelse basert på flyfoto for Østfold og fant at over 30% av det totale leirarealet var sterkt berørt av bakkeplanering. Detaljundersøkelser i tre ulike delområder viste at 58-80% av målte ravinelengder var bakkeplanert eller oppdyrket. Bakkeplaneringsperioden varte i hovedsak fra 1971 til 1989. I Østfold som i en del andre distrikter med særlig høy tetthet av raviner kan det nå være vanskelig, om mulig å finne intakte større ravinesystemer igjen. Tallene fra Østfold regnes å være representative for de store leirområdene, mens det i mindre systemer i daler og områder utenfor Østlandet og Trøndelag trolig er mindre. Det finnes ingen nasjonal oversikt. Men en nyere undersøkelse fra endel kommuner i Akershus (Hamre og Rydgren, in prep.) kommer til lignende resultater. Totalt areal tapt over 25% og resterende opprinnelige raviner intakt (ca 40%).
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Forurensing | ||||
 |
Terrestrisk ↴ Næringssalter og organiske næringsstoffer |
Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
|
Terrestrisk ↴ Andre |
Ukjent | Ukjent | Pågående |
| Naturkatastrofer | ||||
 |
Ras/skred | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
| Menneskelig forstyrrelse | ||||
 |
Transport | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
Raviner i marine leirer er blitt utsatt for tunge inngrep for å effektivisere jordbruket gjennom bakkeplanering av jordbruksjord og tilliggende ravinearealer. Bakkeplaneringsperioden varte i hovedsak fra1971 til 1989. Effekten av bakkeplanering og nydyrking i områder med stor tetthet av raviner er dramatisk, ikke bare med tanke på tap av areal eller lengde av ravinedaler, men ikke minst ved at ravinedalene som sammenhengende aktive landformsystemer er svært sterkt berørt. I Østfold for eksempel kan det nå være vanskelig, om mulig å finne intakte større ravinesystemer igjen (Erikstad 1992). Den store bakkeplaneringsperioden i landbruket er over, men ligger fremdeles innenfor perioden av de siste 50 år. Fremdeles er leirravinene under arealpress, dels i forbindelse med infrastrukturtiltak som veibygging, der arealtap for landbruket kompenseres gjennom bakkeplanering og nydyrking, igjenfylling i ulik skala, rassikringstiltak, rensetiltak knyttet til avrenning fra landbruket med videre.
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | X |
| Oslo og Akershus | X |
| Hedmark | |
| Oppland | |
| Buskerud | X |
| Vestfold | X |
| Telemark | X |
| Aust-Agder | X |
| Vest-Agder | X |
| Rogaland | X |
| Hordaland | X |
| Sogn og Fjordane | X |
| Møre og Romsdal | X |
| Trøndelag | X |
| Nordland | X |
| Troms | X |
| Finnmark | X |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % VU |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | ≥ 20 % - < 30 % NT |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 50 % - < 80 % |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 30 % - < 50 % |
| Tilsvarer | NT |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
LCReferanser
- http://geo.ngu.no/kart/losmasse/
- Hamre, L.N. & Rydgren, K. In prep.. Paradise lost - the transformation of the gully landscape in SE Norway
- Erikstad, L. 1992. Recent changes in the landscapes of the marine clays, Ostfold, south east Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift 46: 19-28
Vurderingen siteres som:
Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Leirravine, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/209