Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Landform
Erosjonskant
Erosjonskant
Vurderingsenhet av Type 2.Nær truet NT
Utslagsgivende kritier C1:
- Forringelse av arealet på grunn av abiotiske faktorer
Dokumentasjon
Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Man har ved hjelp av statistiske metoder fra IUCN Global Ecosystems Management Programme vurdert sjeldenhet, forringelse og fare for at den går tapt.
Vurderingen er usikker på grunn av sparsomt med data. Vi har her konsentrert oss om større erosjonskanter hovedsakelig i breelvmateriale. Utgangspunktet for vurderingen er at størstedelen av norske vassdrag er påvirket av vannkraftreguleringer i en eller annen form. Slik regulering påvirker både vannføring og ikke minst flomregime. Dette er grunnleggende egenskaper for elvens evne til å erodere og holde åpne aktive erosjonskanter. På den annen side har mange regulerte elvestrekninger en beskjeden reguleringsgrad. Disse har rimeligvis mindre påvirkning på landformen. Fossile erosjonskanter (der elven har laget kanten under tidligere mye høyere vannføring eller knyttet til spylerenner er ikke påvirket.
Vi har vurdert at mer enn 50% av arealet av erosjonskanter er påvirket med en midlere påvirkningsgrad på i overkant av 30%. Etter kriterium C1 tilsier dette kategori NT.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
---|---|---|---|
Totalareal | 3 | 2.0 | 6 |
Utbredelsesareal | 150000 | 2.0 | 300000 |
Antall forekomster | 300 | 2.0 | 600 |
En erosjonskant er en skarp kant langs en elv som har gravd seg ned i løsmasser. Den kan være alt fra noen desimeter til flere titalls meter. Elvens erosjon holder kanten bratt. Avhengig av elvens erosjonskraft og løsmassetype vil erosjonskanten ha varierende grad av vegetasjonsdekke. Det finnes også erosjonskanter langs gamle elveløp (spylerenner).
Erosjonskanter finnes langs mange elver der disse renner gjennom løsmasser. Dette er fordelt over hele landet. Det finnes ingen kvantitativ oversikt. Foreslåtte arealtall må bare oppfattes som antydninger. Totalarealet er lite, mens utbredelsesareal er stort. Forekomstareal er også trolig stort. Det er ca 15000 km med elv og bekk (NVE elvenettverk) som passerer breelvmateriale målt ut fra NGU's database, alt i et raster med ruter (piksler) på 100x100m. Ca 25% av arealet er også registrert med bebyggelse eller infrastruktur. Hvis vi antyder at 10% av den totale lengden har utviklet erosjonskant og at disse er gjennomsnittlig 2 meter brede (målt på kart), gir det en antydning om et totalareal på 3 km2. Her er ikke andre jordarter vurdert. Mørketallet er derfor satt til 2. På den annen side er 10% av totallengden en relativt stor overvurdering siden småbekker ikke har kraft til å utvikle erosjonskanter.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
---|---|---|---|---|
Påvirkning på habitat | ||||
Habitatpåvirkning i limnisk miljø | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående | |
Menneskelig forstyrrelse | ||||
Menneskelig forstyrrelse | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Erosjonskanter finnes både aktive under stadig dannelse av elvers erosjon, og fossile lenger vekk fra dagens elvekant. Disse er knyttet til tidligere vannføring. De aktive erosjonskantene påvirkes av endringer i vannføring og flomregime som følger med kraftutbygging og vassdragsreguleringer. Flere steder forbygges også erosjonskanter for å hindre at elven graver seg inn på områder med menneskelig aktivitet. Erosjonskanter er påvirket av endret arealbruk knyttet til bebyggelse og infrastruktur.
Regioner
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | X |
Oslo og Akershus | X |
Hedmark | X |
Oppland | X |
Buskerud | X |
Vestfold | X |
Telemark | X |
Aust-Agder | X |
Vest-Agder | X |
Rogaland | X |
Hordaland | X |
Sogn og Fjordane | X |
Møre og Romsdal | X |
Trøndelag | X |
Nordland | X |
Troms | X |
Finnmark | X |
Svalbard med sjøområder | X |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Polhavet | |
Barentshavet | |
Norskehavet | |
Nordsjøen | |
Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 | Reduksjon siste 50 år | < 20 % LC |
A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | < 20 % LC |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
Tilsvarer | NT | |
C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
Tilsvarer | LC | |
C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 30 % - < 50 % |
C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
Tilsvarer | NE | |
D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
Tilsvarer | NE | |
D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- http://geo.ngu.no/kart/losmasse/
Vurderingen siteres som:
Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Erosjonskant, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/204