Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Landform
Underjordisk elveløp
Underjordisk elveløp
Vurderingsenhet av Type 2.Nær truet NT
Utslagsgivende kritier C1:
- Forringelse av arealet på grunn av abiotiske faktorer
Dokumentasjon
Landformen har kjente trusler til sin eksistens men mangler tilgjengelige kvantitative data. Det er derfor gjort en kvalitativ ekspertvurdering på sjeldenhet, forringelse og fare for den går tapt.
Vi har gjort en samlet vurdering av både elveløpsformer og kjemiske oppløsningsformer. Elveløpsformer er jevnt fordelt i hele landet mens kjemiske oppløsningsformer kun finnes der det er kalkholdig berggrunn. Elveløpsformer har blitt vurdert til å være LC i mindre utsatte områder (typisk i fjellområder eller områder med lite infrastruktur) og høyere i utsatte områder (typisk i lavlandet og i områder med tett infrastruktur). Vi har også gjort en samlet vurdering av kjemiske oppløsningsformer.
Kalkoppløsningsformer er relativt vanlig i deler av Norge som har mye kalkholdig berggrunn (blant annet i Nordland), så landformene er ikke sjeldne nok til at B-kriteriet blir gjeldende. Bruken av kjemiske oppløsningsformer til turisme/rekreasjon er bekymringsverdig. Ikke bare kan de forringes gjennom slitasje, men lys kan føre til algevekst og stadig tilførsel av ny CO2 kan føre til endring i avleiring/oppløsning. I tillegg ødelegges de som viktige naturdokumenter for forskning. For enkelte oppløsningsformer vil ferdsel og slitasje kunne medføre stor abiotisk forringelse, men her er aktive elveløp mindre påvirket enn grotter med sedimenter og dryppstein. På den annen side er underjordiske elveløp også påvirket av vassdragsutbygging.
Vi har vurdert underjordisk elveløp som elveløpsform til NT etter C1-kriteriet.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 0 | 1.0 | 0 |
| Utbredelsesareal | 0 | 1.0 | 0 |
| Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
Et underjordisk elveløp er et elveløp for en strekning løper under jordoverflata. Det er nært knyttet til landformen blind dal, underjordisk elveløp er forlengelsen av denne. Selv om dette er en elveløpsform er det også en kjemisk oppløsningsform knyttet til kalkholdig berggrunn, i prinsippet en grotte med elv. Syrlig grunnann løser opp CaCO3 og fører dermed til en karakteristisk erosjon. Vann finner minste motstands vei og enhver sprekk som siden utvider seg med tiden. Det finnes også underjordiske elveløp i forbindelse med sprekker i berggrunnen uavhengig av oppløsningsformer.
Det finnes ikke gode oversikter over totalarealet av underjordiske elveløp. Det henger nøye sammen med totalarealet av kalkgrotter, men det er vanskelig å kvantifisere før man har en bedre oversikt over karstformer generelt. Eksisterende analoge oversikter er under digitalisering og vil gi en betydelig bedre oversikt i løpet av ganske kort tid.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Menneskelig forstyrrelse | ||||
 |
Rekreasjon/turisme | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Ettersom er underjordisk elveløp kunne ha vært i gruppen for kjemiske oppløsningsformer også, har den et større trusselbilde enn elveløpsformer generelt.
Elveløpsformer som ikke har vært utsatt for inngrep er ganske sjeldne. Vassdragsregulering, flomsikring og kraftbygging er eksempler på typiske inngrep. Elver er dynamiske og tilpasser seg lett etter klima og inngrep. Generelt vil utbygging av infrastruktur også være en sterk påvirkningsfaktor.
Kjemiske oppløsningsformer er fortløpende truet av rekreasjon/turisme. Kjemiske oppløsningsformer er skjøre og ødelegges lett. Lys fra hodelykter og kameraer kan bidra til algevekst og CO2 fra pust bidrar til å oppløse kalken raskere. I tillegg kommer mekanisk slitasje. Gruvevirksomhet har også redusert en del av disse landformene. Sur avrenning fra gruvetipp og gruver oppløser kalk raskere og pågår fortløpende. I tillegg går kjemiske reaksjoner raskere ved høyere temperaturer, slik at en økning i middeltemperatur vil være medvirkende faktor.
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | |
| Oppland | X |
| Buskerud | |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | |
| Sogn og Fjordane | |
| Møre og Romsdal | |
| Trøndelag | X |
| Nordland | X |
| Troms | X |
| Finnmark | X |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | < 20 % LC |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | < 20 % LC |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| Tilsvarer | NT | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 20 % - < 30 % |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 20 % - < 30 % |
| Tilsvarer | LC |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Lauritzen, S-E 2010. Grotter - Norges ukjente underverden Tun forlag, Oslo 239
- Stein Erik Laurizen.
- Lauritzen S-E 1991. Karst resources and their conservation in Norway Norsk Geografisk Tidsskrift 45: 119-142
Vurderingen siteres som:
Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Underjordisk elveløp, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/201