Regenerert bre

Landformen har kjente trusler til sin eksistens men mangler tilgjengelige kvantitative data. Det er imidlertid gjort en kvantitativ vurdering basert på eksisterende kunnskap knyttet til breer generelt. I og med at det i hovedsak er de samme påvirkningsfaktorene knyttet til klima som er vurdert, er denne vurderingen anvendt for alle breformene.

Breformers utbredelse avhenger først og fremst av klimaet. Studier viser at breer på fastlandet jevnt over har krympet betraktelig de siste 50 år, og at utviklingen vil akselerere i de neste 50 år, gitt de siste estimatene for fremtidens klima. Generelt har vi vurdert breformene som LC etter kriteriene A og B, og C, først og fremst fordi vi ikke har grunnlag for en arealprognose etter aktuelle klimascenarier. Vi har imidlertid vurdert at det er mer enn 30% sannsynlighet for tap av landform innen 30 år etter kriterium E. Vi definerer da tap som en stabil situasjon over tid der breen i all hovedsak ligger under likevektslinjen.

Det er beregnet (Nesje et al. 2008) at med et klimascenario som medfører 2,3 grader varmere på Vestlandet og 16% mer vinternedbør vil likevektslinjen stige med 260 +/- 50m innen år 2100. Det er beregnet at 98% av breene i så fall forsvinner med en reduksjon av totalareal på 34%. Det klimascenariet som ligger til grunn for rødlisten er RCP 4.5 - middels nivå. For Sogn og Fjordane angir dette scenariet en økning av sommertemperaturen på 2,1 grader og økt vinternedbør på 4%. Det vil si noe mindre klimaeffekt enn det som er brukt i denne beregningen. Det er vanskelig å sammenligne de to scenariene, men det kan synes som forskjellen på 0.2 grader i sommertemperatur er mindre enn forskjellen på 12% av vinternedbør. Antagelig er effekten på breutviklingen sammenlignbar når man tar hensyn til usikkerhetene i beregningene.

Registrerte arealreduksjoner i perioden 1966 til begynnelsen av 2000 varierer mye over landet. I Jotunheimen er den anslått til 10%, Jostedalsbreen 9%, Finnmark 28%, Hardangerjøkulen 7%, mens den for Svartisen er mer stabil.

Over en periode på 50 år har vi ut fra dette anslått at arealreduksjonen neste 50 år vil ligge på mer enn 20%, i den pågående 50-årsperiode trolig over 30% og at det er en betydelig sannsynlighet for at de aller fleste breene vil bli liggende under likevektslinjen om 100 år om dette scenariet blir en realitet. I så fall vil breene i all hovedsak bli klimatisk døde og dette har vi definert som tap av landformen ved bruk av kriterium E.

På Svalbard vil slike klimaendringen også medføre reduksjon i brearealet. Det vi imidlertid trolig ikke bli så omfattende som på fastlandet og sannsynligheten for tap er vurdert til å være mindre enn 10%. Breformene på Svalbard vurderes derfor til LC.