Breformer

En bre er en flerårig masse av is på land som er i bevegelse. Normalt består breoverflaten av både is, snø og gammel flerårig snø (firn), Breen har flere soner. I høyden har man en sone der det normalt kommer mer snø om vinteren enn det som smelter om sommeren. I de laveste delene av breen smelter det normalt mer snø og is om sommeren enn det kommer snø om vinteren. Overskuddet som kommer i de øvre delene av breen transporteres ned til de nederste delene av breen gjonnom brebevegelsen. En tenkt linje (høydekote) over breen har like mye tilført snø om vinteren som det smelter om sommeren. Denne linjen kalles likevektslinjen. Om det totalt sett over flere år kommer mer snø om vinteren enn det som smelter om sommeren, synker likevektslinjen og brefronten vil etter hvert rykke fram. Om det motsatte er tilfelle vil likevektslinjen stige og brefronten vil etter hvert trekke seg tilbake. Balansen mellom tilført snø og sommersmelting er avhengig av vinternedbør som snø og sommertemperatur som fører til smelting. Den største historiske utbredelse av breene i Norge var perioden som kalles "Lille istid" og som førte til sterk fremrykking av breene. Denne fremrykkingen kuliminerte litt ulikt i forskjellige strøk av landet, men i hovedsak i perioden 1750 - 1850. Siden da har breene i hovedsak trukket seg tilbake, selv om det har vært perioder med fremrykking også. Etter istiden for mer enn 10 000 år siden har det vært varme perioder der breene i all hovedsak har vært smeltet bort. Dagens breer regnes derfor i hovedsak som nydannet og ikke en etterlevning fra istiden.

Den nyeste gjennomgangen av breer som er utført av NVE lister 2534 breer med et totalt areal på 2692 +/- 81 km².  Det er også registrert 400 objekter som har status som "mulig snøfelt". Dette er hovedsakelig små breer og snøfonner med et relativt begrenset areal.

Det finnes flere former av breer. Mest kjent i Norge er platåbreer, dalbreer og botnbreer. Vi har imidlertid ikke selvstendig statistikk for hver og en av disse formtypene. Vi har derfor valgt å behandle bretypene under ett. Dette er rimelig fordi det er de samme påvirkningsfaktorene som virker på de ulike bretypene, selv om sårbarheten deres i detalj kan være noe ulik.