Leirslette

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Man har ved hjelp av statistiske metoder fra IUCN Global Ecosystems Management Programme vurdert sjeldenhet, forringelse og fare for at den går tapt.

Avsetningsformer knyttet til rennende vann er generelt jevnt fordelt over hele landet. Risikobildet er imidlertid forskjellig i ulike regioner, avhenging av utbyggingspress og befolkningstetthet. Generelt vurderes avsetningsformer knyttet til rennende vann til å være LC (ikke truet) i mindre utsatte områder (typisk i fjellområder eller områder med lite infrastruktur) og EN (sterkt truet) i utsatte områder (typisk i lavlandet og i områder med tett infrastruktur).

Hvis dette overlegges med registreringen av konstruert fastmark representerer dette (innenfor leirområdene) 504752 ruter. Det vil si at 39,9% av rutene med hav og strandsedimenter også inneholder konstruert fastmark. Vi har her ikke skilt de ulike komponentene av konstruert fastmark. Det vil si at tett bykjerne er likeverdig med et tun i kulturlandskapet. Regnestykket har derfor begrenset verdi isolert sett. Vi har heller ikke regnet mengde dyrket mark. Hav- og strandavsetningene er Norges viktigste jordbruksressurs. Vi anser ikke kulturlandskapet med sin lette bebyggelse med tilhørende infrastruktur å være en trussel mot denne landformen, men tyngre infrastruktur og tettbebyggelse vil representere en slik trussel. Landformen er plassert i de områder av Norge med størst arealpress og det er derfor et press mot landformen som i stor grad er sammenfallende med det press som er i forhold til dyrket jord.

I perioden 2007-2017 ble det omdisponert 72641 daa dyrket mark synkende fra omlag 8500 i 2007 til 2017 (landbruksdirektoratet.no). Siden andre verdskrig er minst 1,2 millioner dekar dyrka og dyrkbar mark blitt omdisponert til andre formål. Dyrket mark, inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite dekker om lag 10 millioner dekar (regjeringen.no). 

Vi regner med en redusert hastighet av nedbygging av dyrket jord vil begrense totalarealet som er berørt av nedbygging, men regner med at økte inngrep i de områder som allerede er nedbygget vil kunne fortsette og dermed påvirke resultatet av nedbyggingen i pågående hundreårsperiode.