Elvevifte

Landformen har kjente trusler til sin eksistens men mangler tilgjengelige kvantitative data. Det er derfor gjort en kvalitativ ekspertvurdering på sjeldenhet, forringelse og fare for at den går tapt.

Avsetningsformer knyttet til rennende vann er generelt jevnt fordelt over hele landet. Risikobildet er imidlertid forskjellig i ulike regioner, avhenging av utbyggingspress og befolkningstetthet. Generelt vurderes avsetningsformer knyttet til vann til å være LC (least concern) i mindre utsatte områder (typisk i fjellområder eller områder med lite infrastruktur) og EN (endangered) i utsatte områder (typisk i lavlandet og i områder med tett infrastruktur).

For elvevifter er det totale arealtapet ikke beregnet og vi anser ikke at vi har et datamateriale som gjør at vi kan få frem en troverdig numerisk beregning. Svært mange elvevifter ligger i knekkpunkt ned mot dalbunner og i områder nær vei og bebyggelse er disse ofte bebygget og vi finner gjerne dyrket mark og ulike inngrep som masseuttak og flomforbygninger knyttet til disse viftene. Etter en samlet vurdering har vi kommet fram til et arealtap (A-kriteriet) på i overkant av 20%. Bevisstheten rundt elvevifter er mindre enn aktive deltaer og flomproblematikk ofte større slik at vi regner med at fremtidig arealtap også kan overskride 20%. Vi regner med at arealtapet innen pågående 50-års periode ligger på samme nivå. Den settes derfor til NT på landsnivå. Flomforbygninger og regulering av elver bidrar også til en abiotisk forringelse som vi anser ligger over 30% (C-kriteriet), men under nivået for rødlisting.

På Svalbard er det ikke grunnlag for å rødliste landformen.