Ende- og sidemorener

Ende- og sidemorener er markerte ryggformer som er avsatt direkte av breen i en periode med fremrykk og/eller stillstand.  De består oftest i hovedsak av usortert, kantrundet materiale, men kan ofte ha små eller store deler som består av sorterte skrålag av sand og grus. 

Det er registrert 20588 randmoreneobjekter av ulik lengde i NGU’s database. Disse finnes over hele landet særlig knyttet til de store randmorenebeltene der Ra-trinnet eller hovedtrinnet som det også kalles, er det mest fremtredende, foran botner som har hatt lokale breer under isavsmeltingstiden og også foran dagens breer. Registreringene i NGU’s database omfatter områder som er detaljkartlagt med tillegg av områder som er kartlagt regionalt. Det er beregnet et totalareal på den registrerte del av landformen på 1136,9 km². Arealet er beregnet direkte for de randmorenene som er angitt som polygoner og det er lagt til et anslag på 0,15km² for de 32 linjeelementene som er registrert, basert på deres digitaliserte lengde. 

Av randmoreneobjektene har 658 (3,2 %) en total dekning av ulike inngrep beregnet ut fra et 100 meters raster (det vil si at ethvert inngrepspunkt registreres som en 100x100 meters firkant, ofte kalt piksel), mens 1853 (9 %) har en dekning over 50% og 2859 (13,4 %) er registrert med inngrep. Ser vi på hvor mye areal de berørte randmorenene representerer, viser dette at randmorener med registrerte inngrep utgjør nesten 90% av totalt registrert areal, mens de med mer enn 50% inngrep utgjør 3.6%. Dyrket mark er ikke med i beregningene. 168 objekter er registrert med grustak innen polygonet. Dette er mindre en 1% av registreringene, men representerer polygoner på til sammen 81 km² som er 6,6% av registrert totalareal.