Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark
Rik svartorsumpskog
Sterk intermediær til ekstremt kalkrik myr- og sumpskogsmatte med dominans av edellauvtrær
Vurderingsenhet av Type 1.3.Sårbar VU
Utslagsgivende kritier A+C1:
- Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av abiotiske faktorer
Vurderingsenheten
Begrunnelse for avgrensing av vurderingsenhet
Dette er den varmekjære utformingen av «rik sumpskog» (EN) i Fremstad & Moen (2001), og «rikere løvsumpskog» i handlingsplan for sump/kildeskog og reviderte faktaark i DN-håndbok 13. Her er også trusselbildet godt dokumentert, bl.a. utstrakt grøfting. Det er særlig hovedpåvirkningsfaktor grøfting som her skiller seg fra vurderingsenheten Myr- og sumpskogsmark generelt (>30 % av arealet sterkt påvirket av grøfting i den rikere svartorsumpskogen). Typen er også velavgrenset økologisk, ved dominans av svartor som bl.a. gir nitrogen-rike forhold. Med sine svært gamle tre-individer med stylterøtter, bidrar svartora til en spesiell mikromosaikk i denne typen. Svartora gir også grunnlag for en del habitat-spesialister som e rsterkt knyttet til svartor som treslag. Vi har en god del data på denne typen/utformingen.
Dokumentasjon
A-kriteriet: I Skagerrak-Oslofjordsområdet er nærmere halvparten av sumpskogsarealer under marin grense grøftet, tilplantet med gran, og angis nå på økonomisk kart som høybonitet granskog på (tidligere) vassjuk mark. Det meste av dette har tidligere vært rik svartorsumpskog. Mye fuktdrag under marin grense er også oppdyrket, delvis >50 år siden, delvis seinere. I lavereliggende områder med marine sedimenter er også utbyggingspresset stort, for boligfelter og fritidsboliger. Vi anslår et arealtap i kystnære områder i Oslofjorden-Skagerrak på nærmere 50 %, og samlet for naturtypen på 30-50 %. Arealtap på >30 % siste 50 år gir VU.
B- kriteriet: Svartorsumpskog har hatt en nedgang, kombinert med små arealer. Imidlertid har typen en så stor/vid utbredelse langs kysten at kravene til (svært) små utbredelsesareal eller forekomstareal i IUCNs definisjon ikke er oppfylt. Derfor LC.
C-kriteriet: Typen har vært utsatt for store tilstandsendringer med forringelse pga. drenering i form av grøfting og kanalisering av bekker. Vi vurderte (i A kriteriet) at >30 % er tapt pga. grøfting med tilhørende inngrep. Noen lokaliteter er nok betydelig forringet (>80 % forringet) i vurderingsperioden pga. grøfting, men antagelig ikke så mange, da mange av disse allerede hadde en dårlig tilstand i 1968, slik at forringelsen er mindre innenfor vurderingsperioden. Her vurderes at >30 % av arealet er >80 % forringet eller tapt pga. grøfting med tilhørende inngrep, og samlet sett er >50 % av arealet anslagsvis >50 % forringet. Dette gir i begge tilfeller VU etter C-kriteriet.
D-kriteriet: Drenering/grøfting som hoved-påvirkningsfaktor er her primært vurdert som en abiotisk miljøforringelse, da dreneringen primært endrer tilførsel av (i) fuktighet og (ii) næring. Mye hogst ble utført under krigen (for produksjon av knott), slik at mange forekomster var nokså hogstpåvirket (med dårlig tilstand) ved starten av vurderingsperioden. Omfattende, åpen hogst ledsaget med treslagsskifte er utført på mange grøftede arealer, men mye av denne hogsten ble foretatt før 1968. Siden er det imidlertid foretatt en del vedhogst og utsiktshogst. Samlet sett vurderes hogst pluss arealtap å ha påvirket >30 % av forekomstene i vurderingsperioden (med moderat biotisk påvirkningsgrad); dette gir NT etter D-kriteriet.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
---|---|---|---|
Totalareal | 4 | 3.0 | 12 |
Utbredelsesareal | 120000 | 1.0 | 120000 |
Antall forekomster | 250 | 1.0 | 250 |
Rik svartorsumpskog (kalkrik myr- og sumpskogsmark med dominans av edellauvtrær) har tyngdepunkt i kyststrøk fra Oslofjorden til Vest-Agder, med få forekomster på Vestlandet; på Østlandet nord til Randsfjorden-Mjøsa. Det er kartlagt omtrent 4 km2 av denne naturtypen i Naturbase.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
---|---|---|---|---|
Påvirkning på habitat | ||||
Landbruk ↴ Jordbruk ↴ Drenering (grøfting) |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år) | Pågående | |
Landbruk ↴ Skogbruk/avvirkning ↴ Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.) |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående | |
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående | |
Påvirkning fra stedegne arter | ||||
Konkurrenter | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Arealtap: I Sverige anslås at 30 % av rik sumpskog er grøftet, og i boreonemorale områder i Sør-Sverige er 40 % grøftet (Ohlsson 1990). Grøftefrekvensen er noe lavere i Norge (jf. Bernes 1993), men en gjennomgang av kommunene Kragerø-Risør-Tvedestrand indikerer at nærmere halvparten av sumpskogsarealet under marin grense er grøftet, tilplantet med gran, og angis nå på økonomisk kart som høybonitet granskog på (tidligere) vassjuk mark. Det aller meste av disse arealene har tidligere vært rik svartorsumpskog. Mye av disse inngrepene skjedde for omtrent 50 år siden, men tidspunktet for kollaps, dvs. tidspunktet da disse gikk over fra å være en sumpskog til å bli en fastmarkskogsmark er godt innenfor vårt tidsvindu for vurdering.
Mye fuktdrag under marin grense er også oppdyrket, delvis for mer enn 50 år siden, delvis seinere. I lavereliggende områder med marine sedimenter er også utbyggingspresset stort, særlig for boligfelter og fritidsboliger. En viss andel er derfor sannsynligvis også omdisponert til veier, hus/hytter og hustomter. Vi anslår et arealtap i kystnære områder i Oslofjorden-Skagerrak på nærmere 50 %, og samlet for naturtypen på 30-50 %.
Tilstandsendringer: Mange svartorsumpskoger befinner seg i dårlig økologisk tilstand pga. grøftingen. Noen er utarmet med hensyn til sumparter, noen er preget av gjengroing med gran, mens resten er helt omdannet til fastmarksskogsmark. Ekspansjon av gran er en særlig viktig, negativ påvirkningsfaktor i små, sørboreale, reliktpregete utposter. Noe av denne ekspansjonen kan være naturlig, men mye skyldes (i) endret drenering, og (ii) økt spredningstrykk av gran fra tilliggende plantefelt. Grana bidrar til utskygging og økt strødannelse, som fører til en fattigere, utarmet vegetasjon, og grana vil på sikt kunne utkonkurrere svartora med tilhørende mangfold. En del svartorsumpskoger er negativt påvirket gjennom drenering av tilgrensende jordbruksland.
Svært mange bestand ble snauhogd omkring andre verdenskrig (oreved var populær til «knott»). Noen har vært avvirket etter 1968, til vedproduksjon, av hensyn til utsikt o.l. Noen bestand som tidligere var beita er utsatt for gjengroing og fortetning i busksjiktet pga. opphørt hevd. Noen har vært utsatt for eutrofiering, men effektene av dette er usikre siden svartorsumpskogen er et naturlig, nitrogenrikt samfunn. På grunn av små, og nå sterkt fragmenterte bestander, er svartorsumpskogen også sårbar overfor en (for) høy beverstamme, med utstrakt bygging av beverdammer.
Regioner
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | X |
Oslo og Akershus | X |
Hedmark | X |
Oppland | X |
Buskerud | X |
Vestfold | X |
Telemark | X |
Aust-Agder | X |
Vest-Agder | X |
Rogaland | X |
Hordaland | X |
Sogn og Fjordane | X |
Møre og Romsdal | X |
Trøndelag | X |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard med sjøområder | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Polhavet | |
Barentshavet | |
Norskehavet | |
Nordsjøen | |
Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 | Reduksjon siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % VU |
A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | ≥ 20 % - < 30 % NT |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 80 % |
Tilsvarer | VU | |
C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
Tilsvarer | LC | |
C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 30 % - < 50 % |
C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 50 % - < 80 % |
Tilsvarer | NT |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
Tilsvarer | NT | |
D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
Tilsvarer | LC | |
D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 30 % - < 50 % |
D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 50 % - < 80 % |
Tilsvarer | NT |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge NINA Temahefte 12: 279
- Aarrestad, P.A., Brandrud, T.E., Bratli, H. & Moe, B. 2001. Skogvegetasjon NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4: 15-44
- Jansson, U., Thylén, A., Gaarder, G. Blindheim, T. 2011. Faglig grunnlag for handlingsplan for naturtypen rik sumpskog - utkast BioFokus-rapport 2011-9: 83
- Ohlsson, M. 1990. Dikning av näringsrik sumpskog, et hot mot våra mest artrike skogekosystem. Skogsfakta, Flora, fauna, miljø 14
Vurderingen siteres som:
Brandrud, T. E. (2018). Sterk intermediær til ekstremt kalkrik myr- og sumpskogsmatte med dominans av edellauvtrær, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/158