Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark

Terrengdekkende myr

Terrengdekkende myr

Vurderingsenhet av Type 2.
NiN-kode: 3TO_TE
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sårbar VU

Utslagsgivende kritier A+C2a+C2b:

  • Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av abiotiske faktorer

Vurderingsenheten

Terrengdekkende myr (s.str.) er myrmassiv dominert av ombrotrofe partier som dekker terrenget som et teppe. Inntil 20 % minerotrof vegetasjon aksepteres innenfor et areal med terrengdekkende myr. Slik myr har ombrogen torv som dekker høgdedrag, platåer og skråninger, og torva er ofte tynn og sterkt omsatt (Moen et al. 2011). Internasjonalt brukes ofte terrengdekkende myr i vid betydning, da inkluderes gjerne både bakkemyr og andre hovedsakelig minerotrofe/minerogene myrtyper (Joosten et al. 2017).

Terrengdekkende myr opptrer i oseaniske områder fra Rogaland til Troms. Det ser ut til å være to distinkte utbredelsesmønstre: 1) Lokaliteter i vintermilde områder i låglandet i ytre kyststrøk; og 2) Lokaliteter i mellomboreal og nordboreal sone i nedbørrike områder med langvarig snødekke et stykke innenfor kysten (Moen et al. 2011). Den første kategorien er antakelig mye yngre enn den andre kategorien (Hafsten & Solem 1976, Solem 1989, 1991).

Dokumentasjon

Det mangler gode data for å vurdere omfang og alvorlighetgrad av inngrep i terrengdekkende myr direkte, og vi støtter oss på generell kunnskap om trusselbilde, påvirkningsfaktorer og utvikling hos ulike typer nedbørsmyr.

Ved rødlistevurderingen i 2011 anså Moen & Øien (2011) at "En betydelig andel av forekomstene av terrengdekkende myr har blitt ødelagt som intakte myrkompleks som følge av inngrep de siste 50-100 år (...) Kunnskapen om reduksjon er svært mangelfull, og dessuten er graden av påvirkning, og mulighetene for restaurering vanskelig å bedømme. Vi vurderer reduksjonen av intakte systemer til mer enn 30 % de siste 50 år". Basert på regisreringene gjennom myrplanarbeidet i Sør-Norge anslår Lyngstad et al. (2016) at reduksjonen i areal og tilstand for terrengdekkende myr er om lag den samme som for oseaniske nedbørsmyrer generelt., eller litt mindre enn denne. På bakgrunn av dette anslår vi arealet som er påvirka eller tapt de siste 50 år til 30-50 %.

Terrengdekkende myr forekommer i områder som er særlig utsatt for vindkraftutbygging, og det er grunn til å tro at trusselbildet har blitt skjerpet siden forrige rødlistevurdering. Samtidig anser vi at nedbørsmyr har større reduksjon i areal og tilstand enn myr generelt. På den bakgrunn har vi satt terrengdekkende myr til VU etter A- og C2-kriteriet.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 450 1.0 450
Utbredelsesareal 200000 1.0 200000
Antall forekomster 150 10.0 1500

Totalareal og antall forekomster er basert på registreringene i Sør-Norge i forbindelse med myrplanarbeidet (1969-1985). Vi anslår at terrengdekkende myr utgjør om lag 30 % av arealet med oseanisk nedbørmyr (1400 km2), dvs. ca. 450 km2 (Moen et al. 2011, Lyngstad et al. 2016). Det ble registrert 144 lokaliteter med terrengdekkende myr gjennom myrplanarbeidet i Sør-Norge. Mørketallet er satt til 10 på bakgrunn av at Nord-Norge mangler, samt at det også vil komme til flere lokaliteter i Sør-Norge ved en eventuell systematisk kartlegging. Forekomstarealet er rundet opp til 1500.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Jordbruk ↴
Oppdyrking
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Jordbruk ↴
Drenering (grøfting)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Jordbruk ↴
Torvbryting
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Opphørt (kan inntreffe igjen)
Landbruk ↴
Skogbruk/avvirkning ↴
Gjødsling
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang Pågående
Landbruk ↴
Skogbruk/avvirkning ↴
Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Skogreising/treplantasjer ↴
Skogplanting
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Opphørt (kan inntreffe igjen)
Landbruk ↴
Skogreising/treplantasjer ↴
Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Industri/næringsutbygging
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Boligbebyggelse/boligutbygging
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Kraftledninger
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Vindkraftutbygging
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Forurensing
Terrestrisk ↴
Næringssalter og organiske næringsstoffer
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Hydrologi er den mest avgjørende økologiske faktoren for alle typer våtmark, og den kan påvirkes gjennom grøfting, torvtekt, nedbygging, oppdyrking, vann- og vindkraftregulering og klimaendringer. For terrengdekkende myr er grøfting den arealmessig største trusselen, og dette har først og fremst vært gjort med formål oppdyrking. Nedbygging er en svært viktig påvirkningsfaktor, og eksempler er infrastruktur, industriområder og kraftverk, samt i mindre grad boligutbygging, idrettsanlegg. Vindkraftutbygginger skjer i stor grad langs kysten, og terrengdekkende myr er svært utsatt.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år≥ 30 % - < 50 %   VU
A2aReduksjon neste 50 år≥ 30 % - < 50 %   VU
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)≥ 30 % - < 50 %   VU

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Hafsten, U. & Solem, T. 1976. Age, origin, and palaeo-ecological evidence of blanket bogs in Nord-Trøndelag, Norway. Boreas 5: 119-141
  • Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. 2016. Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51
  • Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag for oseanisk nedbørmyr som utvalgt naturtype. NTNU Vitensk.mus. Rapp. Bot. Ser. 2011-7: 1-62
  • Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780
  • Solem, T. 1989. Blanket mire formation on Haramsøy, Møre & Romsdal, Western Norway. Boreas 18: 221-235
  • Moen, A. & Øien, D.-I. 2011. Faktaark fra to prosjekter med vurdering av truethet og vernestatus for våtmark (myr og kilde) i Norge. NTNU vitensk.mus. Bot. Notat 2011-4: 1-62
  • Solem, T. 1991. Blanket mire formation on a drumlin in Nord-Trøndelag, Central Norway. Holocene 1-2: 121-127

Vurderingen siteres som:

Lyngstad, A., Moen, A. og Øien, D.- I. (2018). Terrengdekkende myr, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/153