Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark

Strengmyr

Strengmyr

Vurderingsenhet av Type 2.
NiN-kode: 3TO_ST
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Vurderingsenheten

Strengmyr er hellende myr med minerogen overflatetorv, og myrflata har vekselvis tørrere og smale partier (strenger) og våtere partier (flarker). Strukturene er tydelig orientert på tvers av myras helningsretning. Typen deles gjerne i to undertyper; en med låge strenger og relativt tørre flarker (øvre mykmatte/nedre fastmatte) som danner overgang mot bakkemyr , og en med tydelige strenger (øvre fastmatte/tue) og flarker med mykmatte (Moen 1998, Halvorsen et al. 2016, Joosten et al. 2017). 

Dokumentasjon

A: Arealet av strengmyr har blitt redusert som følge av ulike inngrep de siste 50 år, og en ytterligere reduksjon kan forventes de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært, og vil nok fortsatt bli, under 20 % i et 50-årsperspektiv.

B: Ingen av B-kriteriene får betydning for rødlistinga av strengmyr, da typen er vidt utbredt og har mange forekomster.

C: Vi vurderer det slik at forringelsen er mindre for strengmyr enn for myr generelt. Dette skyldes at en stor andel av strengmyr ligger i indre, høgereliggende strøk og i nord.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 3750 1,0 3750
Utbredelsesareal 250000 1,0 250000
Antall forekomster 350 5,0 1750

Strengmyr forekommer vanligst i de indre, mer kontinentale delene av mellom- og norboreal vegetasjonssone. Typen er ikke systematisk kartlagt, men det er registrert 352 forekomster i Sør-Norge, se rapporter fra myrplanarbeidet, bl.a. Moen (1983), samt Heiberg (1979) og Lyngstad & Vold (2015). Lyngstad et al. (2016) antar at strengmyr utgjør om lag 15 % av arealet av jordvannsmyr, dvs. 3750 km², og de antar at det finnes mer enn 1500 forekomster. Utbredelsen i Nord-Norge er dårlig kartlagt, men vi antar at hoveddelen av forekomstene finnes der siden strengmyr hovedsakelig forekommer i bakkemyr- og strengmyrregionen og fjellmyrregionen (Moen 1998). Disse regionene dekker store arealer i Nord-Norge.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt

Grøfting for skogplanting og økt skogproduksjon, nedbygging til vannkraftmagasiner, veger og annen infrastruktur er de viktigste påvirkningfaktorene for strengmyr.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 % - < 30 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 20 % - < 30 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Lyngstad, A. & Vold, E.M. 2015. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Østfold, Akershus og sørlige deler av Hedmark NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-3: 1-367
  • Halvorsen, R., medarbeidere og samarbeidspartnere 2016. NiN – typeinndeling og beskrivelsessystem for natursystemnivået. Natur i Norge Artikkel 3 (versjon 2.1.0): 1–528
  • Heiberg, E. 1979. Myrområder i Hedmark fylke. Myrregistreringer i 1978 i forbindelse med verneplan for myrer i Hedmark Fylkesmannen i Hedmark 1-177
  • Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780
  • Moen, A. 1998.
  • Moen, A. 1983.
  • Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. 2016. Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51

Vurderingen siteres som:

Øien, D.- I., Lyngstad, A. og Moen, A. (2018). Strengmyr, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/152